En sjelden frimandagskveld satte jeg kursen sørover, og ankom etter hvert Nøkkeland skole på Kambo utenfor Moss, der Tronvik for anledningen skulle ta imot naboene fra Moss 2. Grunnen til at kampen ble spilt her og ikke på Jeløya var visstnok noe arbeid med undervarmen på det vanlige stadionet.
Sammen med omlag 30 andre fikk jeg se gjestene komme best i gang, til glede for flesteparten av de frammøtte. Den første virkelig store sjansen var det hjemmelaget som kom til etter rundt fem minutters spill da en av de kjappe spillerne foran hos Tronvik overrumplet Moss' offsidefelle og stormet alene mot mål. Dessverre for de lyseblå brukte han for lang tid på å få avsluttet, så det ble ikke noe ut av dette, men vertene hadde nå vist at de ikke hadde tenkt å la seg skalte og valte med av de gule som jaget opprykk på første forsøk etter fjorårets misere.
Etter ti minutters spill var en Moss-spiller uheldig og tråkket på/snublet i ballen, noe som isolert sett burde vært bra for Tronvik. Det som ikke var bra var at denne snublinga førte til at han skled inn i foten til Tronviks nummer 7, som ble liggende og vri seg i smerter. Helt klart uforskyldt, men det førte til at Tronvikspilleren måtte byttes ut, noe som nok ikke var i trenerens plan for kampen.
Tjue minutter måtte vi vente i den sure vinden før vi fikk kveldens første scoring, og da var det faktisk hjemmelaget som mot spillets gang tok ledelsen. En av spillerne fikk ballen på rundt 30 meter. Upresset fikk han god tid å sikte, og fyrte av et lekkert langskudd som havnet rett i mål!
Moss-reservene hadde nå fått blod på tann, og det tok bare fem minutter før et godt angrep endte med utligning da et fint innlegg ble minst like fint headet i bue over keeper.
Etter en halvtimes spill ble det 1-2, også dette som resultat av et angrep hvor Tronvik-forsvaret ikke hang helt med, og deres rop om offside fikk bare en kald skulder fra dommerteamet.
Relasjonene i Moss' angrepsspill ble bare bedre og bedre, og det var langt fra ufortjent da de fem minutter før pause gikk opp i 1-3, og da også 1-4 kom mistenker jeg at hjemmelaget var greit happy med at de fikk et kvarter å summe seg på.
Etter pause tok det bare et par minutter før ballen igjen var i mål, men denne gangen hadde assistentdommer armen oppe, så Tronvik slapp med skrekken. Første halvdel av omgangen var generelt ikke så veldig spennende, høydepunktet var nok da banen plutselig ble røyklagt i et kort øyeblikk. Det dreide seg ikke om pyro fra borte-ultrasene (som hadde en snittalder som tilsa at antall oldebarn var et gangbart diskusjonstema på tribuna), men derimot om en moped som kjørte forbi og la igjen en umiskjennelig eim av totaktsolje.
Med 20 minutter igjen på dommerens klokke fikk vi igjen en scoring. Tronvik-keeperen hadde tross resultatet en svært god kveld, og leverte flere flotte redninger. Denne gangen ga han en retur, og angrepet rullet dermed videre fram til det sto 1-5.
Like før slutt var det igjen Tronviks keeper som sto i fokus. Moss 2 dominerte nå spillet helt, og hjemmelagets spillere skylder definitivt keeperen en pils ellerno som takk for at ikke resultatet ble verre enn det ble. En vanvittig sjanse førte først til en helt ekstrem redning, men også denne gangen ble det gitt retur, og en enda bedre sjanse som på mirakuløst vis ble reddet også den!
To minutter før full tid måtte Tronvik så på nytt gi tapt. Et skudd keeper trodde han hadde kontroll på fikk en ørliten retningsforandring, og sluttresultatet ble dermed fastsatt til 1-6 før vi som var tilstede kunne haste avgårde for å få varmen i oss igjen.
Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar