Tofte Fremad - Jondalen 3-5

Satte kursen gjennom Oslofjordtunnelen, og svingte til venstre da jeg kom ut på andre sida. Etter en pitstop på den gode kinarestauranten jeg også besøkte sist jeg var utover her ankom jeg Tofte stadion, hvor det var klart for kamp i kretsmesterskapssluttspillet for 7. divisjon Buskerud. Tofte Fremad, en sammenslåingsklubb mellom Tofte og Filtvet var vertskap, og i bortegarderoben satt Jondalen.

Det var litt regn i lufta, men jeg hadde heldigvis med meg paraply, så jeg satset på å holde meg og fotoutstyret relativt tørre likevel. Det skulle vise seg å være et ganske fåfengt håp, etter som regnet økte i intensitet, så den absolutte luftfuktigheten nærmet seg 90%!

Ute på banen startet det ganske jevnt, før hjemmelaget tok mer eller mindre over. Etter ni minutters spill kom 1-0, og bare to minutter senere sto det 2-0. Alt så nå veldig bra ut for rødtrøyene, og de fortsatte å produsere gode sjanser, mens vi måtte vente helt til det var spilt over tjue minutter før gjestenes første mulighet kom.

Noen minutter senere jublet så flesteparten av de ikke langt unna 50 frammøtte for det de trodde var 3-0, men dommeren kom med en ekstremt sen offsideavgjørelse, og det sto fortsatt 0-2. Tofte Fremad fortsatte å dominere, og fikk blant annet med seg et treff i tverrliggeren før dommeren blåste til pause.

Inn mot pause hadde kanskje hjemmelagets dominans dabbet noe av, og dette fortsatte etter hvilen. 6 minutter inn i omgangen ga de så bort et straffespark, og det sto etter 52:40 av kampen 2-1.

Under to minutter senere prøvde en av de grønnkledde å fyre av et skudd, men resultatet ble noe helt forferdelig, men på uforståelig vis trillet ballen likevel inn i målet, og det sto 2-2! Kampen fortsatte nå ganske jevnspilt, men det var hjemmelaget som først kunne juble igjen, da de etter 7 minutter fikk inn 3-2.

Det skulle dog vise seg at gjestene ikke var ferdige med sine scoringer, og i det 82. minutt kom 3-3 på et frispark.

Dette ga de tilreisende blod på tann, men først skulle hjemmelaget misbruke en av de villeste mulighetene jeg har sett noensinne! Et skudd ble stoppet av keeper, som måtte gi retur. Returen ble plukket opp av en av TF-spillerne, som klarte å sette skudd nr 2 i stolpen. Neste retur havnet også hos en av de rødkledde, og denne gangen forsvant ballen ut over dødlinja, etter først å ha passert en hel haug med folk som med litt tur kunne pirket den i mål!

Da gjestene rett før klokka bikket 90 minutter satte inn 3-4 på en corner medførte nok det at de som ikke klarte å score noen minutter før får søvnvansker i natt, og på overtid kom også 3-5. Rett og slett en liten overtidskollaps!

Da dommeren blåste av var det bare å komme seg i bilen og på nytt krysse under fjorden, denne gang med fartskontroll! (Som jeg selvsagt ikke ble stoppet i).

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.

Oppsal 4 - Oslo-Ørn (5-1)

Etter flaksen jeg hadde med været i går var det vel ikke annet å vente at jeg fikk igjen med godt monn i kveld, da jeg dro på kamp i pissregn i nærområdet. På Kalbakken kunstgress 2 var det klart for kvalikkamp om opprykk til 7. divisjon, og siden verken nr 1 eller 2 i den ene åttendedivisjonsgruppa kunne rykke opp var det treeren Oslo-Ørn som møtte seriemester i den andre gruppa, Oppsal 4.

Smart som jeg er tok jeg like etter avspark plass inni et av overskuddsmålene rundt banen, så jeg kunne henge opp paraplyen i nettet og dermed ha begge hendene fri samtidig som jeg holdt meg nogenlunde tørr. Å holde frontglasset på objektivene mine tørre var derimot utfordring fullt på høyde med hva det skulle vise seg at det var for Oppsal 4 å score. Etter noen halvsjanser til hvert av lagene i åpningsminuttene ble det etter hvert klart at det var de blå som var best, men gang på gang ble sjansene de produserte avverget.

Da dommeren i det 33. minutt blåste i fløyta og pekte på straffemerket var det derfor svært frustrerende for Oppsal og deres medbragte publikummere, som ikke kunne gjøre annet enn å se på at Oslo-Ørn tok ledelsen.

Oppsal fortsatte å presse på, men det var ikke før et halvt minutt før pause det løsna for dem, og utligningen kom som resultat av et lekkert frispark som ble plassert helt oppunder tverrliggeren.

Etter en rekordkort pause (Det var nok ingen av de involverte ute på gresset som ønsket å tilbringe mer tid enn høyst nødvendig ute i regnet) skiftet lagene side, og jeg oppdaget at Oppsal-keeperen faktisk spilte i en slags allværsjakke! Dette hindret ham ikke fra litt uti omgangen å erklære at han frøs så han ristet, noe som var svært forståelig ettersom det skulle vise seg at han fikk heller lite å gjøre.

Det var nemlig fortsatt «hjemmelaget» som var best, og etter 7 minutter av andre omgang løsnet det endelig for dem, og de tok ledelsen 2-1. 3-1 kom bare minuttet senere, og jeg begynte å lure på om de grønnsvarte hadde brutt helt sammen i pausen.

Oslo-Ørn fortsatte å prøve, men det var nå Oppsal som hadde mer eller mindre full kontroll, og da 4-1 kom i det 67. minutt våget jeg meg på å erklære at nå var det nok over. Oppsal kom senere til et par stolpetreff, så ledelsen kunne vært enda større før de drøyt tre minutter før full tid lobbet inn 5-1.

Det sto fortsatt 5-1 da dommeren blåste i fløyta for siste gang i kveld, og dermed kunne Oppsal 4 juble for opprykk, mens jeg satte kursen den korte turen hjem for å prøve å bli tørr igjen.

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.

Berg - Fredrikshald 1-4

Tirsdagskveld og drittvær, da er det vel ikke annet å gjøre enn å sette kursen mot Østfold for å se serieavslutning i 6. divisjon avdeling 2? Det var iallfall det jeg gjorde denne tirsdagen, og etter å ha granska tabellen litt fant jeg ut at kveldens mål ble Berg i utkanten av Halden, hvor bortelaget skulle prøve å forsvare sin opprykkskvalikplass på tabellen. Til min store glede ga regnet seg ca da jeg passerte Sarpsborg, så jeg var ved godt mot da jeg parkerte ved stadion.

Da jeg ankom stadion ble akkurat vaffeljernet fyrt i gang, og det lukta så godt mens jeg fikk høre noen røverhistorier fra dommer-veteran Bjarne Lund som hadde tatt turen for å se kampen, at jeg måtte ta en prematch-vaffel. Absolutt godkjent!

Da kampen kom i gang skjedde det som er nær obligatorisk i breddefotballen på høsten: En av matchballene har vært pumpet opp i varmere tider, og med temperaturfallet kom også trykkfall. Ballen måtte byttes ut raskt.

Kampen startet ganske forsiktig, og det tok nesten tolv minutter før kampens første sjanse kom, da hjemmelaget fikk et frispark på hjørnet av sekstenmeteren som var nær å gå inn. Drøyt tre minutter senere kom så den første scoringen, men til frustrasjon for de fleste av de noenogtretti frammøtte var det bortelaget som fikk straffespark som mannen med det fotballmessig velklingende etternavnet Berbatovci satte inn.

Etter scoringa tok kampen seg veldig opp, og det ble mye mer futt og fart i begge lags spillere. Etter hvert livna også noen av de yngste i publikum til, og det ble både sang og klasking i reklameskiltene fra balkongen foran klubbhuset. Selv om spillet ble bedre lot de helt store sjansene vente på seg, men den største sjansen var til gjengjeld kjempestor, da et skudd fra litt distanse traff tverrliggeren så den bare sto og dirret! Likevel ble det ikke flere mål, og lagene ruslet i garderoben med 0-1 i boka.

Etter pause hadde tydeligvis Fredrikshald (Eller Prishtina FFK som det står på ryggen på trøyene deres) bestemt seg for at kvalikplassen mot Ørje, den skulle de ha. Det tok derfor under fem minutter før 0-2 kom, og igjen var det Berbatovci som havnet i scoringsqrotokollen. Bergs forsvarsspillere ville riktig nok ha ham dømt offside, men her tror jeg de hadde en dårlig sak.

Da vi etter 57:15 fikk 0-3 tror jeg derimot ikke at forsvarerne hadde en dårlig sak i sine krav om offside, men dommeren var nådeløs. Igjen var det målmaskinen Berbatovci som scoret for de blåhvite, og jeg begynte å lure på hvor dette skulle ende.

Undringen min ble ikke mindre da det bare gikk halvannet minutt før neste scoring kom, og denne gangen kunne ingen hevde at det var noen offside involvert. Samme mann satte igjen ballen i mål, og nå så det virkelig stygt ut for hjemmelaget.

Til alt hell for rødtrøyene førte firemålsledelsen til at bortelaget slappet litt av så de kom mer inn i kampen. I det 72. minutt ble så innsatsen belønnet med et mål, og hjemmepublikumet kunne feire redusering til 1-4.

Drøyt fem minutter senere endte en corner med det alle tilstede trodde var en scoring. Det vil si, alle trodde det bortsett fra dommeren, som holdt en hånd i været og markerte for offside. Jeg tror ingen av oss andre som var på stadion så noen offside her, og den sortkledde fikk virkelig høre fra tilskuerplass hva man syntes om innsatsen hans.

Flere store sjanser ble det ikke, så kampen endte 1-4, og jeg kunne sett meg i bilen tilbake til Oslo. Her fikk jeg høre Norge havne under og deretter utligne på overtid mot Romania, og jeg møtte ca der jeg forlot det igjen regnet, så det var tydelig at det hadde vært et sjakktrekk å dra til Halden i stedet for å ta en av banene nær Fredrikstad som var alternativet i kveld.

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.

Varteig - Borgen 2 (4-6)

Etter gårdagens fuktige affære var det med en viss spenning jeg startet søndagen med å kikke ut under persienna på soverommet for å identifisere dagens vær. Til min store glede var det strålende, og etter litt søk på mulighetene bestemte jeg meg for å holde meg til den opprinnelige planen, og sette kursen mot Østfold og sjettedivisjonskampen Varteig - Borgen 2.

Etter en lite hendelsesrik kjøretur langs Øyeren og gjennom indre Østfold (Høydepunktene var et metalldetektorstevne ved Gan og enorme mengder jegere i Rakkestad) kom jeg fram til Varteig. Det jeg fant her var en nydelig gressbane, et flott klubbhus med ei kioskluke, og attpåtil benker for tilskuerne.

Den klare høstsola lindret litt effekten av den sure vinden som kom inn over banen, men etter avspark ble det raskt klart at vinden påvirket spillet. Motvindsutsparkene stoppet til stadighet opp i lufta, men det var nok ikke medvinden som gjorde at det var de brunkledde som kom til de første målsjansene. I det fjortende minutt fikk vi så kampens første scoring etter litt passivitet fra hjemmelagets forsvar, og det sto 0-1.

Denne stillinga holdt seg dog ikke mer enn sju minutter. En av hjemmelagets spillere utlignet, og vi var like langt. Ikke lenge etter kom Varteigs nummer 6 på et av sine mange svært gode raid. Etter å ha herjet seg gjennom gjestenes venstrekant og inn foran mål var det en utrolig redning på strek som avverget ledelse til hjemmelaget. Det føltes nok derfor ekstra tungt da gjestene igjen tok ledelsen like etterpå etter et nytt fint angrep.

Med 33 minutter på klokka ble så en Varteig-spiller felt innenfor sekstenmeteren, og dommeren pekte på straffemerket. Straffeskytteren gjorde ingen feil, og igjen var det likt i dommerens bok.

2-2, @glennaldo11 gjør ingen feil. 33:10 pic.twitter.com/q1lMASlIOC

— Marius Helgå (@MariusHelgaa) October 13, 2019

Tre minutter senere tok så hjemmelaget for første gang i kampen ledelsen, til glede for flesteparten av de omlag 10 tilstedeværende. Målet var et resultat av totalt kaos foran BIL2-målet, hvor returen fra et skudd i stolpen traff hodet til en av Borgen-spillerne og spratt i mål!

Litt før pause ble så veien til seier plutselig mye tyngre for VIL. En av spillerne fikk rødt kort etter en liten hodemist, men tross dette var det siste som skjedde før pause en ny stor sjanse til hjemmelaget. Med 2-3 på scoringskortet gikk jeg til kiosken og testet både pølsekokeren og vaffeljernet. (Begge fikk ståkarakter)

Etter pause gikk det ikke mer enn fire minutter før gjestene utlignet, og nå begynte flere på begge lag å bli småhissige. Flere litt sene taklinger endte med munnhuggeri og knuffing, og dommeren kunne nok trygt delt ut flere gule kort dersom han hadde villet.

Litt etter timen var spilt tok så gjestene igjen ledelsen, men på nytt tok det bare minutter før utligningen kom, så etter 67 minutters spill sto det 4-4. Begge lag hadde så i noen minutter flere store sjanser, før det endelig kom en scoring med et knapt kvarter igjen av kampen. Dessverre for den utrolig fotballinteresserte hunden som hadde møtt opp var det gjestene som jublet for 4-5 etter et skikkelig kokosmål.

Drøyt fem minutter før slutt kom så kampens villeste scoring, da en av de brune leverte intet mindre enn en brasse fra kort hold! 4-6, og tross at Varteig fortsatte å prøve ble det for tøft å komme tilbake igjen med bare ti mann, så etter noen minutters overtid ble det klart at dette ble sluttresultatet.

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.

Svanskogs IF - IFK Velen 1-1

Med bilen smekkfull av tomme brusbokser satte jeg lørdag morgen kursen østover, og etter en stopp i Töcksfors for å bytte boksene mot penger fortsatte jeg til Svanskog. Her, helt i sørspissen av de Värmlandske skoger var det duket for kvalikkamp mot IFK Velen fra et par timers kjøring lenger nord i länet. Kampen handlet om hvem som skulle spille nivå 7 og hvem som skulle spille nivå 8 i det svenske seriesystemet i 2020 og utgangspunktet var enkelt etter at Svanskog hadde spilt 2-2 i sin første kvalikkamp i trelagsserien, og Velen hadde vunnet sin 1-0. Med hjemmeseier ville Svanskog rykke opp på målforskjell, mens for gjestene ville U være tilstrekkelig for å få tilbringe også 2020 i division 5.

Da jeg kom til Svanevallen kom det en voldsom regnbyge, så jeg ventet noen minutter i bilen før jeg gikk ut og inspiserte det vakre anlegget. På avstand så gressmatta helt strøken ut, men på nært hold ble det fort tydelig at det hadde blitt høst, og den regnbygen som nettopp passerte nok neppe var den første denne høsten. Jeg har vært på moltemyrer som har vært tørrere enn hva enkelte områder av banen var!

Kampen kom i gang, og før det var spilt to minutter blåste dommeren i fløyta og pekte på straffemerket. Keeper var på ballen, men ikke nok til å avverge en tidlig ledelse for hjemmelaget.

Hjemmelaget fortsatte å trøkke på et par minutter til, men så fikk gjestene mer og mer innpass i kampen. Velen-keeperen hadde med ujevne mellomrom noen grusomme hostekuler, men i det tjuende minutt ble disse avbrutt av jubel. En fortjent utligning var et faktum.

Det hadde nå begynt å regne igjen, og hvis jeg syntes bygen som gikk før kampen var ille, så var dette ille i andre potens. Det eneste positive var at det også var solskinn innimellom, så jeg fikk se noen nydelige regnbuer. Ute på banen ble det mer og mer myraktig, og flere av spillertrøyene begynte virkelig å bære preg av gjørmehavet som gjemte seg under gresset.

1-1 sto seg til pause, og jeg gikk som vanlig for å teste stadionkiosken. Det pågikk grilling av hamburgere, men jeg valgte en dobbel pølse i brød, og som vanlig i Sverige var det snakk om prima vare.

Utover i andre omgang fortsatte det å bøtte ned, og den første halvdelen av omgangen skjedde det svært lite nevneverdig. Det begynte etter hvert å bli tydelig hvem som klarte seg med uavgjort og hvem som trengte seier, og en småkomisk situasjon oppsto da IFK-keeperen først klarte å drøye på seg et gult kort, før det ble gjort en rekke bytter, så han uansett ble stående og vente dritlenge før han fikk lov å ta utsparket.

Hjemmelaget satte inn en real sluttspurt på tampen, men det nyttet ikke. Kampen endte 1-1, og gjestene sto foran en svært hyggelig busstur tilbake til Velens bredder.

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.

Lervik - Torp 3-1

Etter en uke med lite tid til fotball var det fredag kveld endelig tid for litt kvalitetstid igjen. Kursen var satt sørover fra hovedstaden, og etter å ha slått i hjel litt tid ved å velge «unngå motorveier» på Google maps krysset jeg grensa fra Råde til Fredrikstad, og kom til den lille bygda Manstad, hvor det var duket for femtedivisjonsoppgjør. Da jeg kom drev en fyr og harvet opp granulaten i kunstgresset med firhjuling, så her skulle ikke noe overlates til tilfeldighetene.

Vi var totalt 15-20 personer tilstede som fikk se en svært lite hendelsesrik førsteomgang. Det eneste som egentlig var noe å skrive om var at en av Torps spillere etter knapt 27 minutter lagde en forferdelig dum straffe. Selve straffesparket, derimot, det var ikke stort å skrive om.

Lagene gikk altså til pause med 0-0, og på vei til kiosken utbrøt med-groundhopper Jørgen Knutsen spøkefullt «Og detta har vi kjørt i halvanna time for?». Heldigvis viste det seg at vaflene holdt utmerket kvalitet langs Østfoldskysten, så humøret var fortsatt på topp.

Litt #breddesnadder pic.twitter.com/5IUzDpu3zv

— Marius Helgå (@MariusHelgaa) October 11, 2019

Etter pause begynte det plutselig å bli kjøligere, og med lavere temperatur kom tåka sigende. Da 1-0 kom etter drøyt 6 minutter var det likevel fortsatt så god sikt at gjestene ikke kunne skylde på det. De prøvde dog å skylde på at det skulle vært offside, men det fikk de absolutt ikke noe gehør for av dommertrioen.

I det 59. minutt kom så 2-0, og etter pausen hadde det meste handla om hjemmelaget, så det var alt annet enn ufortjent. Tåka ble dog tettere og tettere, og det ble vanskeligere og vanskeligere å se hva som skjedde på banen.

Sikten begynte også å plage dommerne, og noen minutter etter scoringen måtte dommeren konferere litt med laglederne om de kunne fortsette. Det var enighet om at man skulle spille videre, og jeg var spent på hvordan dette skulle ende. Tåka fortsatte å ligne mer og mer på julegrøt i konsistens, så da det litt over fem minutter før slutt kom en redusering mistenker jeg at dårlig sikt var en medvirkende faktor.

To og et halvt minutt før full tid blåste så dommeren flere ganger i fløyta. Han mente helt opplagt at det ikke var mulig å fortsette, noe som ga store reaksjoner. Begge lags spillere virket svært lite interesserte i å måtte møtes på nytt for å spille 150 sekunder fotball pluss tilleggstid, og etter en lang diskusjon mellom dommerne og laglederne ble det enighet om å fortsette.

Jeg gikk bak Lerviks mål for å prøve å få tatt noen bilder som virkelig viste hvor ille tåkeforholdene var, og på overtid hørte jeg og hjemmekeeperen plutselig vill jubel i motsatt ende av banen. Hva som skjedde visste vi ikke, men ut fra reaksjonene tydet ting på at det hadde kommet nok en scoring. Joda, en av lagkameratene hans kom ut av tåka, og kunne fortelle at det hadde blitt 3-1. Dette ble også sluttresultatet i en kamp hvor jeg er sikker på at Sam Bartram ville følt seg hjemme.

Flere bilder fra tåkehavet kan du se på facebook.

Hemnes - Fauske/Sprint 0-6

Hadde tatt en helgetur hjem til Helgeland, og hadde da jeg bestilte billettene til min store glede sett at det var mulighet å få tettet noen hull i min hjemlige groundhopping-status. Noen dager før avreise oppdaget jeg at søndagskampen Gruben-Silkefot var flyttet så den gikk i vasken, men lørdag var det uansett duket for tur til Hemnesberget og bunn mot topp i Hemnes - Fauske/Sprint. Før kampen tok jeg en tur ned til gamle trakter i sentrum (Jeg bodde faktisk her 1983-85), og stakk innom butikken. Her kom jeg i prat med noen lokale gubber som mente det bare skulle mangle at jeg fløy oppover fra Oslo for å se Hemnes-kamp. Etterpå kjørte jeg opp til toppen av «Berget» og fant stadion.

Det jeg fant viste seg å være en helt standard kunstgressbane, med noen svært lite standard tribuner på et berg på nordsida. På vei opp til banen hadde jeg kjørt forbi det jeg antok var bortelagets buss som sendte spillerne inn i Hemneshallen, og en rask kikk på garderobebygget ved stadion avslørte hvorfor. Brakkeriggen som var i ferd med å forvandles til garderober blir nok bra når den blir ferdig, men det er nok fortsatt en stund til. Fikk en varm velkomst fra Hemnesbergets store sønn, tidligere ordfører og stortingsrepresentant Kjell Idar Juvik, og hilste også på flere andre av de frivillige som sørger for at fotballen triller på halvøya midt i Ranfjorden.

Da kampen kom i gang tok det ikke mer enn et drøyt minutt før et hjørnespark ble klarert rett i beina på tidligere Bodø/Glimt- og Lyn-spiller Thomas Jacobsen som etter å ha fått sortert bein og ball i rett rekkefølge avsluttet i tverra og i mål.

En skikkelig kalddusj for hjemmelagets menn som kun har tatt ett eneste poeng denne sesongen, og det ble snart klart at det nok ville bli enda verre. Absolutt alt skjedde foran hemnesværingenes mål, og det var alt annet enn ufortjent da 0-2 kom etter et kvarter.

Etter halvspilt omgang måtte de 30-40 fremmøtte svelge også 0-3, og det ble klarere enn noensinne at sesongen nok kom til å ende med det ene poenget i protkollen. I det 32. minutt kom også 0-4, da Sprint-kapteinen hamret inn et frispark fra hjørnet av sekstenmeteren.

Etter dette virket det som om de blå dro litt i bremsen, og de lokale kom langt bedre inn i kampen. Noen sjanser ble det også, men enten var avslutningene for upresise, eller så grep gjestenes keeper inn på en god måte. Den nye given på banen medførte også at de av tilskuerne som tidvis hadde gitt lyd fra seg kvikna litt til, men scoringer ble det ikke flere av, og det sto dermed fortsatt 0-4 da lagene gikk til de noe kummerlige garderobene mens den fantastiske låta «Hemnesværing» ble spilt på høytaleranlegget.

Pausen ble brukt til å teste de lokale vaflene, som var svært gode. Faktisk mistenker jeg at de hadde aspirert om plass på pallen for sesongen dersom de hadde vært nystekte, men i underkategorien for kalde vafler var de helt klart i toppen! Jeg slo også av noen ord med noen av karene jeg hadde møtt på butikken tidligere på dagen, som nok hadde et ganske realistisk forhold til lagets manglende poengsjanser i dag.

Etter pausen fortsatte den relativt jevne kampen vi hadde sett antydninger til i slutten av første omgang, men det var fremdeles gjestene som fremsto best, og jeg satt med en følelse at dersom de faktisk hadde trengt flere scoringer, så kunne de hentet dem fram fra et lager.

Like før slutt hørte jeg en optimist på tribuna utbryte «Fem minutter igjen av kampen, dette tar vi!», og dette var tydeligvis signalet karene fra Fauske trengte for å sette inn en liten sluttspurt. Rett etter klokka bikket 88 minutter spilt kom 0-5, og bare halvanna minutt senere satt også 0-6, noe som ble sluttresultatet og satte punktum for en svært tung sesong for Hemnes IL.

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.