Svanskogs IF - IFK Velen 1-1

Med bilen smekkfull av tomme brusbokser satte jeg lørdag morgen kursen østover, og etter en stopp i Töcksfors for å bytte boksene mot penger fortsatte jeg til Svanskog. Her, helt i sørspissen av de Värmlandske skoger var det duket for kvalikkamp mot IFK Velen fra et par timers kjøring lenger nord i länet. Kampen handlet om hvem som skulle spille nivå 7 og hvem som skulle spille nivå 8 i det svenske seriesystemet i 2020 og utgangspunktet var enkelt etter at Svanskog hadde spilt 2-2 i sin første kvalikkamp i trelagsserien, og Velen hadde vunnet sin 1-0. Med hjemmeseier ville Svanskog rykke opp på målforskjell, mens for gjestene ville U være tilstrekkelig for å få tilbringe også 2020 i division 5.

Da jeg kom til Svanevallen kom det en voldsom regnbyge, så jeg ventet noen minutter i bilen før jeg gikk ut og inspiserte det vakre anlegget. På avstand så gressmatta helt strøken ut, men på nært hold ble det fort tydelig at det hadde blitt høst, og den regnbygen som nettopp passerte nok neppe var den første denne høsten. Jeg har vært på moltemyrer som har vært tørrere enn hva enkelte områder av banen var!

Kampen kom i gang, og før det var spilt to minutter blåste dommeren i fløyta og pekte på straffemerket. Keeper var på ballen, men ikke nok til å avverge en tidlig ledelse for hjemmelaget.

Hjemmelaget fortsatte å trøkke på et par minutter til, men så fikk gjestene mer og mer innpass i kampen. Velen-keeperen hadde med ujevne mellomrom noen grusomme hostekuler, men i det tjuende minutt ble disse avbrutt av jubel. En fortjent utligning var et faktum.

Det hadde nå begynt å regne igjen, og hvis jeg syntes bygen som gikk før kampen var ille, så var dette ille i andre potens. Det eneste positive var at det også var solskinn innimellom, så jeg fikk se noen nydelige regnbuer. Ute på banen ble det mer og mer myraktig, og flere av spillertrøyene begynte virkelig å bære preg av gjørmehavet som gjemte seg under gresset.

1-1 sto seg til pause, og jeg gikk som vanlig for å teste stadionkiosken. Det pågikk grilling av hamburgere, men jeg valgte en dobbel pølse i brød, og som vanlig i Sverige var det snakk om prima vare.

Utover i andre omgang fortsatte det å bøtte ned, og den første halvdelen av omgangen skjedde det svært lite nevneverdig. Det begynte etter hvert å bli tydelig hvem som klarte seg med uavgjort og hvem som trengte seier, og en småkomisk situasjon oppsto da IFK-keeperen først klarte å drøye på seg et gult kort, før det ble gjort en rekke bytter, så han uansett ble stående og vente dritlenge før han fikk lov å ta utsparket.

Hjemmelaget satte inn en real sluttspurt på tampen, men det nyttet ikke. Kampen endte 1-1, og gjestene sto foran en svært hyggelig busstur tilbake til Velens bredder.

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.