Jondalen - Skrim 1-2

Hadde sett fram til en kveldstur til grensetraktene ved Halden denne onsdagskvelden, men plutselig tikket det inn melding om at kampen jeg hadde sett meg ut var flyttet fra Aspedammen til totalt uinteressante Risum. Jeg hev meg derfor rundt og lette etter alternativer, og så at kursen måtte settes vestover i stedet, med Jondalen utenfor Kongsberg som destinasjon. Etter knappe to timers kjøring og en pitstop i en varmmatdisk på Kongsberg kom jeg fram i god tid før avspark i sjettedivisjonskampen Jondalen - Skrim.

Like etter jeg kom dukket også kampens dommer opp, og han så raskt svært klar ut for å få satt i gang kampen, selv om klokka ikke var sju ennå. Bortelaget hadde dog trekt seg tilbake i garderoben, så han ble pent nødt å vente til den angitte tida før de dukket opp så han fikk tatt myntkast (med ryggen mot oss tilskuere!) og blåst i gang oppgjøret.

Første omgang ble ganske sjansefattig, men av de få sjansene som kom var det gjestene som hadde de klart største. Det var også de tilreisende som sto for mesteparten av klagingen på dømmingen, og dommeren måtte flere ganger bli ganske streng i stemmen for å få stoppet klagestrømmen. Skrims største sjanse i første omgang var kanskje da et innleggs-frispark ble stanget i stolpen.

Vi rundt femti som var tilstede fikk ikke se noen scoringer før hvilen, og jeg tuslet da dommeren blåste av omgangen bort til paviljongteltet hvor det var rigget til vaffeljern og sikret meg litt næring. Jeg var såvidt ferdig å spise da andre omgang ble satt i gang, og gikk og stilte meg bak Skrims mål.

Her tok det bare fire minutter før hjemmelaget vartet opp med et av kampens desidert fineste angrep, og 1-0-scoringen ble satt i nettet.

    

Etter dette tok Skrim mer og mer over ute på gressmatta, og alt 6-7 minutter etter scoringen jublet de for det de trodde var en utligning, men jubelen fikk en brå slutt da dommer strakte armen i været og markerte offside.

Det tok likevel ikke mange minuttene før blåtrøyene igjen kunne juble, og denne gangen fikk de juble ferdig. Et langt frispark snek seg forbi keeper og traff kneet til en spiller som på mystisk vis klarte å styre den i mål. 1-1 og like langt.

Mens jeg slet med skyer av blodsugere rundt legger og bak ører, så slet dommeren stadig med skyer av klagende spillere rundt seg. Etter vel halvspilt omgang kommanderte han en drikkepause for å se om det kunne roe gemyttene noe, og det gjorde det kanskje i fem minutter eller så.

Skrim var tross all klagingen fortsatt det førende laget, og i det 79. minutt fikk de igjen frispark fra langt hold, faktisk enda lenger denne gangen enn det de hadde scoret på tidligere i kampen. Også dette havnet hos en medspiller, og han klarte fra nesten liggende posisjon å skyte ballen forbi Jondals-keeperen, så plutselig var kampen snudd fra 1-0 til 1-2!

Jondalen prøvde febrilsk å få skapt noe i sluttminuttene, men når sant skal sies var Skrim nærmere 1-3 enn hva hjemmelaget var 2-2. Aller nærmest kom de kanskje da en spiller kom seg forbi keeper og deretter bommet på åpent mål i siste ordinære minutt. Da hjemmelaget på overtid fikk et frispark så jeg for meg at denne bommen kom til å plage ham voldsomt hvis det kom en utligning, men det slapp han. Da dommeren til slutt blåste av kunne de blå juble for seier, mens jeg kjørte hjemover og irriterte meg voldsomt over at myggsprayflaska mi hadde åpnet seg i lomma så halve låret mitt nå var impregnert med myggspray.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.

Tofte Fremad - Jondalen 3-5

Satte kursen gjennom Oslofjordtunnelen, og svingte til venstre da jeg kom ut på andre sida. Etter en pitstop på den gode kinarestauranten jeg også besøkte sist jeg var utover her ankom jeg Tofte stadion, hvor det var klart for kamp i kretsmesterskapssluttspillet for 7. divisjon Buskerud. Tofte Fremad, en sammenslåingsklubb mellom Tofte og Filtvet var vertskap, og i bortegarderoben satt Jondalen.

Det var litt regn i lufta, men jeg hadde heldigvis med meg paraply, så jeg satset på å holde meg og fotoutstyret relativt tørre likevel. Det skulle vise seg å være et ganske fåfengt håp, etter som regnet økte i intensitet, så den absolutte luftfuktigheten nærmet seg 90%!

Ute på banen startet det ganske jevnt, før hjemmelaget tok mer eller mindre over. Etter ni minutters spill kom 1-0, og bare to minutter senere sto det 2-0. Alt så nå veldig bra ut for rødtrøyene, og de fortsatte å produsere gode sjanser, mens vi måtte vente helt til det var spilt over tjue minutter før gjestenes første mulighet kom.

Noen minutter senere jublet så flesteparten av de ikke langt unna 50 frammøtte for det de trodde var 3-0, men dommeren kom med en ekstremt sen offsideavgjørelse, og det sto fortsatt 0-2. Tofte Fremad fortsatte å dominere, og fikk blant annet med seg et treff i tverrliggeren før dommeren blåste til pause.

Inn mot pause hadde kanskje hjemmelagets dominans dabbet noe av, og dette fortsatte etter hvilen. 6 minutter inn i omgangen ga de så bort et straffespark, og det sto etter 52:40 av kampen 2-1.

Under to minutter senere prøvde en av de grønnkledde å fyre av et skudd, men resultatet ble noe helt forferdelig, men på uforståelig vis trillet ballen likevel inn i målet, og det sto 2-2! Kampen fortsatte nå ganske jevnspilt, men det var hjemmelaget som først kunne juble igjen, da de etter 7 minutter fikk inn 3-2.

Det skulle dog vise seg at gjestene ikke var ferdige med sine scoringer, og i det 82. minutt kom 3-3 på et frispark.

Dette ga de tilreisende blod på tann, men først skulle hjemmelaget misbruke en av de villeste mulighetene jeg har sett noensinne! Et skudd ble stoppet av keeper, som måtte gi retur. Returen ble plukket opp av en av TF-spillerne, som klarte å sette skudd nr 2 i stolpen. Neste retur havnet også hos en av de rødkledde, og denne gangen forsvant ballen ut over dødlinja, etter først å ha passert en hel haug med folk som med litt tur kunne pirket den i mål!

Da gjestene rett før klokka bikket 90 minutter satte inn 3-4 på en corner medførte nok det at de som ikke klarte å score noen minutter før får søvnvansker i natt, og på overtid kom også 3-5. Rett og slett en liten overtidskollaps!

Da dommeren blåste av var det bare å komme seg i bilen og på nytt krysse under fjorden, denne gang med fartskontroll! (Som jeg selvsagt ikke ble stoppet i).

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.