Oppsal 4 - Holmlia 2 (1-3)

Etter å ha kommet hjem fra Italia hev jeg i full fart i meg noe mat, før jeg satte kursen ut i Oslo-kvelden for å se litt deilig breddefotball igjen. Turen gikk ikke lenger enn til Trasop hvor jeg har vært mange ganger før, og denne gangen var det klart der for åttendedivisjonskampen mellom Oppsals fjerdelag og Holmlias andrelag.

Utgangspunktet foran kampen var rimelig enkelt. Haugerud hadde alt vunnet divisjonen, og i kampen om den andre opprykksplassen var det sånn at vinneren av denne kampen ville ta den. Et lite plot twist forelå dog gjennom at dersom det skulle ende uavgjort her i kveld ville Linderud som alt hadde spilt ferdig sesongen ta opprykket. Mye på spill, og en hel del Linderud-spillere på plass på tribuna.

Rett før avspark dukka Eivind opp med noen stykker deilig Halloween-kake, og mens jeg gomla i meg kake ble det mye fotonerdeprat, og han benytta også anledninga til å teste kameraet mitt litt ettersom han ikke hadde orka å dra med seg sitt eget utstyr opp bakken hjemmefra.

I det tiende minutt ble en av Holmlias spillere felt like innenfor sekstenmeteren. Jeg hørte noen med tilhørighet til hjemmelaget som mente det var svært billig, men for meg som sto ganske nært virka det helt på sin plass å dømme straffe her. Det var uansett dømt straffespark, og dette ble på frekt vis satt i mål til 0-1.

I en kamp hvor begge lag hadde hentet flere forsterkninger fra sine høyere rangerte lag var det gjestene fra Oslos sørende som førte an, men hjemmelaget var absolutt ikke ufarlige på sine visitter i motsatt ende av banen. Det ble likevel ikke flere scoringer før pause, derimot ble det voldsomt mye munnhuggeri både mellom de to lags benker, og mellom benkene og utespillerne. Dommeren lot heldigvis til å få situasjonen mer eller mindre under kontroll så det ikke utartet.

Etter en kort peptalk kom lagene igjen på banen, og de blåkledde gjorde nå en langt bedre figur enn i første omgang. Jeg hadde i pausen kommet i prat med en Eurosport-ansatt jeg må innrømme jeg ikke fikk med meg hvem var, men vi hadde en svært hyggelig samtale hele omgangen hvor han blant annet lovet meg Watts-kavalkade på nyttårsaften også i år. Da spillet ble gjenopptatt tok det bare halvanna minutt fra avspark til vi fikk se hjemmelaget utligne, til stor jubel fra Linderud-segmentet blant de totalt nærmere 60 tilskuerne.

Natten før denne kampen hadde vi som kjent gått over fra sommertid til normaltid, men dette var det tydeligvis ingen som hadde huska å fortelle flomlysene på Trasop. Presis klokken 2115 gikk lysene i svart, og jeg begynte å frykte at vi skulle få en situasjon hvor lagene måtte møtes på nytt senere for å spille ferdig kampen.

Daglig leder i Oppsal IF Fotball Jørgen Grydeland spilte heldigvis kampen, så det tok svært kort tid før lysene igjen var i drift, og bare noen minutter senere kom Oppsal til noen ville sjanser uten å lykkes med å klemme ballen inn mellom stengene.

Etterhvert kom de rødkledde tilbake i kampen, og ganske nøyaktig i det min stoppeklokke (som pga litt rusk rundt pausen ikke lenger var så nøyaktig) passerte 68 spilte minutter klarte Holmlia 2 å score. Stor jubel hos gjestene og deres sympatisører, heller dempet stemning blant de frammøtte fra Linderud.

Oppsal 4 fortsatte å prøve, men da en av spillerne deres fikk sitt andre gule kort knapt fem minutter senere begynte det å se veldig vanskelig ut for dem. Litt inn i overtiden fikk så Holmlia noen sjuke sjanser som ikke ble til scoring, før det aller siste som skjedde var at sluttresultatet ble fastsatt til 1-3.

Mens jeg tuslet mot bilen for å komme meg hjem igjen hørte jeg vill jubel oppe fra banen, så det var tydelig at opprykket var etterlengtet.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.

Oppsal 4 - Ellingsrud 2 (8-1)

Etter ei helg med korpskonsert fredag og orkesterseminar lørdag og søndag innså jeg at søndag kveld var eneste mulighet til å få litt stadionfotball inn på programmet. Etter at trombonen var pakka i bilen søndag kveld satte jeg derfor kursen mot Trasop, og etter et kort stopp for å fylle opp både bilen og meg selv var jeg klar for å se åttendedivisjonskampen mellom Oppsal 4 og Ellingsrud 2.

Da kampen skulle startet kvart over åtte ble akkurat G15-kampen som ble spilt rett før «min» kamp blåst av, så oppgjøret hvor Oppsals fjerdelag kunne fortsette å være i posisjon til å ta over serieledelsen ble litt forsinket. Mens hjemmelaget altså jaget tabelltopp var situasjonen stikk motsatt for gjestene fra Oslos østligste østkant. Ikke bare lå de nederst på tabellen, de hadde attpåtil ikke tatt et eneste poeng hittil i år. Skulle de(t) første komme i kveld?

I tillegg til meg var det kanskje rundt tjue andre som så kampen, deriblant Eivind som hadde tuslet opp bakken hjemmefra, og Robert som var der i offisielt ærend som dommerveileder. Det vi fikk se var at hjemmelaget raskt levde opp til favorittstempelet, og før det var spilt ni minutter sto det 1-0, og i det trettende minutt kom også 2-0.

Forholdene for foto var mildt sagt utfordrende. Ikke bare kranglet autofokusen på det ene kameraet mitt litt, i tillegg var det rimelig dårlig lys. Det ble derfor mye prat på sidelinja, og før jeg visste ordet av det var det pause og det sto fortsatt 2-0.

Kiosken på stadion hadde stengt etter G15-kampen, men Robert viste seg å være dagens breddesnadder-helt, og tryllet fram en pose med noen hjemmebakte kanelboller! Mange bonuspoeng til svensken!

Andre omgang startet, og før det var spilt ett minutt gikk først en av lysmastene i svart, og så fire til, og så den siste også. I stummende mørke var forvirringen total en liten stund, før det til stor jubel fra de frammøtte kom tilbake lysmast etter lysmast. Den siste kom riktignok ikke på igjen, men 83% lys får være nok i åttendedivisjon.

Hjemmelaget hadde tydeligvis brukt den korte pausen på å bestemme seg for å avgjøre dette, for de festet etter hvilen grepet om kampen enda mer enn i første omgang. Igjen tok det rundt ni minutter før vi fikk en scoring, men denne gangen tok det bare halvanna minutt før det neste målet kom og det sto 4-0.

Tross det kjølige høstværet var det innimellom høy temperatur blant spillerne, og etter rundt en times spill fikk vi en liten tildragelse hvor en av Ellingsruds spillere hevdet å ha blitt slått. Det hele endte med et gult kort i hver retning, og litt dårlig humør.

I det stoppeklokka mi viste 68:30 kom 5-0, og etter en ganske håpløs retur fra gjestenes keeper kom også 6-0 i det 74. minutt.

Tross hjemmelagets store dominans på scoringsblokka var det ikke total enveiskjøring ute på banen. De gulkledde fra Groruddalen slet bare med å gjøre sine muligheter om til scoringer, men etter vel 76 minutters spill lyktes de endelig med å redusere til 6-1. Kjepphøyt ropte en av dem (Sannsynligvis han som ga assisten) at det var bare å spille ballen til ham, så ga han assist.

Like før det var 10 minutter igjen av kampen fikk Oppsal 4 et frispark fra litt distanse. Dette passerte på mystisk vis forbi alt og alle og endte opp i nettet til 7-1.

Vel fem minutter senere kom så de blåkledde på nytt i angrep og et fantastisk skudd fra spiss vinkel endte i nettet. Muligens årets mål på Trasop, og vi var nå ikke stort mer enn fem tilskuere tilstede som bivånet det.

Like etter skjedde det et eller annet som virkelig fikk spillerne til å fly i lufta. Jeg så ikke selve hendelsen, men en Ellingsrud-spiller lå strak ut på kunstgresset, og det stimlet sammen både spillere og aktører fra støtteapparatet hos begge lag rundt ham. Dommeren klarte etterhvert å få roet gemyttene så kampen kunne fortsette, og etter et par minutters overtid blåste dommeren av så Oppsals spillere og fans kunne juble for at med en kamp mindre spilt enn serieleder Haugerud var de fortsatt bare to poeng bak.

Jeg sa farvel til Robert (Eivind hadde sviktet oss like etter pause) og satte kursen hjemover, fornøyd med å ha fått sett en kamp denne helga også.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.

Oppsal 4 - Oslo-Ørn (5-1)

Etter flaksen jeg hadde med været i går var det vel ikke annet å vente at jeg fikk igjen med godt monn i kveld, da jeg dro på kamp i pissregn i nærområdet. På Kalbakken kunstgress 2 var det klart for kvalikkamp om opprykk til 7. divisjon, og siden verken nr 1 eller 2 i den ene åttendedivisjonsgruppa kunne rykke opp var det treeren Oslo-Ørn som møtte seriemester i den andre gruppa, Oppsal 4.

Smart som jeg er tok jeg like etter avspark plass inni et av overskuddsmålene rundt banen, så jeg kunne henge opp paraplyen i nettet og dermed ha begge hendene fri samtidig som jeg holdt meg nogenlunde tørr. Å holde frontglasset på objektivene mine tørre var derimot utfordring fullt på høyde med hva det skulle vise seg at det var for Oppsal 4 å score. Etter noen halvsjanser til hvert av lagene i åpningsminuttene ble det etter hvert klart at det var de blå som var best, men gang på gang ble sjansene de produserte avverget.

Da dommeren i det 33. minutt blåste i fløyta og pekte på straffemerket var det derfor svært frustrerende for Oppsal og deres medbragte publikummere, som ikke kunne gjøre annet enn å se på at Oslo-Ørn tok ledelsen.

Oppsal fortsatte å presse på, men det var ikke før et halvt minutt før pause det løsna for dem, og utligningen kom som resultat av et lekkert frispark som ble plassert helt oppunder tverrliggeren.

Etter en rekordkort pause (Det var nok ingen av de involverte ute på gresset som ønsket å tilbringe mer tid enn høyst nødvendig ute i regnet) skiftet lagene side, og jeg oppdaget at Oppsal-keeperen faktisk spilte i en slags allværsjakke! Dette hindret ham ikke fra litt uti omgangen å erklære at han frøs så han ristet, noe som var svært forståelig ettersom det skulle vise seg at han fikk heller lite å gjøre.

Det var nemlig fortsatt «hjemmelaget» som var best, og etter 7 minutter av andre omgang løsnet det endelig for dem, og de tok ledelsen 2-1. 3-1 kom bare minuttet senere, og jeg begynte å lure på om de grønnsvarte hadde brutt helt sammen i pausen.

Oslo-Ørn fortsatte å prøve, men det var nå Oppsal som hadde mer eller mindre full kontroll, og da 4-1 kom i det 67. minutt våget jeg meg på å erklære at nå var det nok over. Oppsal kom senere til et par stolpetreff, så ledelsen kunne vært enda større før de drøyt tre minutter før full tid lobbet inn 5-1.

Det sto fortsatt 5-1 da dommeren blåste i fløyta for siste gang i kveld, og dermed kunne Oppsal 4 juble for opprykk, mens jeg satte kursen den korte turen hjem for å prøve å bli tørr igjen.

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.

Oppsal 4 - Linderud (3-1)

Etter en liten powernap innså jeg at det ikke ble noen ny bane denne fredagskvelden, så jeg hoppa på 79-bussen med kurs mot Trasop skole. På banen her, som jeg har besøkt før, var det duket for en regelrett seriefinale i 8. div Oslo avd. 1, med Oppsals fjerdelag mot Linderud. Sistnevnte lå tre poeng bak hjemmelaget, men har til gjengjeld en kamp mindre spilt. Dagens vinner ville ha det aller meste i egne hender.

På plass på Trasop fikk jeg sett slutten av G19-kampen Oppsal - Kolbotn. På den lille banen nedenfor hovedanlegget var det noen som trente, men inneklemt bak det ene målet drev begge lag som skulle i ilden etterpå og varmet opp. Her var det trangt! Jeg hadde ikke rukket middag, så til min store glede oppdaget jeg at det var kiosk inne i hallen. Pølse og nudler ble dagens breddesnadder!

Oppsal 4 hadde virkelig mobilisert foran denne kampen, og det ble under innmarsjen både blusset og fyrt av blå røyk.

Da kampen kom i gang var det et imponerende antall publikum til stede, men lenge ga de lite lyd fra seg. Oppsal var stadig framme og bet seg fast i motstanders banehalvdel, men uten å oppnå så mye, mens Linderud på sin side stadig kom raskt fram og prøvde å avslutte, men også de uten uttelling.

Etter en drøy halvtime av kampen var månen i ferd med å komme opp i Østmarka, og dette var visst inspirasjonen de blåkledde trengte. Ballen endte i mål, og veien til sjuendedivisjon så plutselig mye kortere ut!

Fem minutter før pause kom så 2-0 på et angrep som var som en varm kniv i en klump smør. Inn mot pause så det tungt ut for Linderuds karer. Speaker (Jada, det var selvsagt speaker på denne nivå 9-matchen) opplyste i pausen at det var 402 personer til stede. Dette er et tall jeg tar med en stor klype salt. Det var godt over 200 der, kanskje til og med opp mot 300, men de siste 100-150 må ha vært de som bor i blokka hvor man har utsikt til banen, eller passasjerer på bussene som kjørte forbi 50 meter unna!

Etter 52 minutter og 40 sekunder fikk Oppsal igjen nettkjenning, denne gangen etter et frispark. Linderud begynte å innse at kampen nok var over, men fortsatte å presse på for i det minste å få en redusering.

I skinnet fra de svært gode flomlysene kom endelig reduseringen litt etter at en av hjemmelagets spillere hadde måttet gå ut med skuldra ute av ledd (Han kom tilbake etter å ha fått den på plass igjen med en ispose på skuldra og prøvde å påstå at han var klar for spill igjen). Dette blåste litt nytt liv i kampen, men med 7 minutter igjen av ordinær tid var det for sent for Linderud.

Etter at kveldens gode dommer hadde signalisert fire minutters tilleggstid (Noe dommerveileder syntes var for mye, han var kald og ville hjem!) og disse fire minuttene var spilt brøt det ut enorm jubel, og Oppsals spillere kunne feire den viktige seieren sammen med supporterne.

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.

Lokomotiv Oslo 3 - Oppsal 4 (3-6)

Alle gode ting er tre, så etter å ha kommet hjem fra Moss heiv jeg i meg litt suppe, så TIL slå Brann i Bergen, og hoppa i bilen i retning Sognsvann. På banen bak Norges Idrettshøgskole og Olympiatoppen var det duket for en spennende kamp i åttendedivisjon, og altså min tredje for dagen.

Kom fram i tide og fikk hilst på Lokomotiv Oslos svar på Andrea Agnelli, Arthur Garnes før kamp. Gjestene fra Oppsal drev og diskuterte draktnumre, men til avspark virket det som alt var klart. Det eneste som ikke var helt klart var matchballen, så etter noen anklager fullt på høyde med «deflategate» måtte pumpa fram.

Etter kun fem minutters spill tok gjestene ledelsen, men etter dette fikk hjemmelaget en svært god periode med flere store sjanser. Det må derfor ha vært tungt da denne gode perioden ble avsluttet med scoring for hjemmelaget. 0-2 etter 18 minutter.

Banen på Sognsvann var ganske fin, men flomlysene var helt katastrofale, så det å fotografere ble en liten utfordring. For andre hadde det tydeligvis vært en utfordring å få med seg alle eiendelene hjem etter trening…

At noen glemmer igjen et par sokker på trening kan jeg skjønne, men ei _underbukse_? pic.twitter.com/YJNAWhCgt0

— Marius Helgå (@MariusHelgaa) August 25, 2019

Dommeren hadde et par ganger kommet med noen ekstremt sene offsideavgjørelser, og like etter at 1-2 hadde kommet, kom han med en som må ha vært ny rekord i en slik. Det var heldigvis begge lag som ble rammet av disse, så ingen trengte å føle seg forbigått.

Etter nøyaktig en halvtimes spill slo «Loket» inn en corner, som endte i mål. Oppsal protesterte voldsomt og mente det skulle vært dømt for angrep på keeper, men målet ble stående. 2-2, og en i publikum klagde så mye at dommer måtte bort og spørre om han ville bli bortvist fra banen.

Oppsals fjerdelag slo like etterpå tilbake, og tok igjen ledelsen med 2-3. Like før det var spilt 40 minutter kom så 2-4, denne gang ørten trekk etter en corner i halvmørket.

Gjestene rakk å score en gang til før pause, så trenerne fikk dermed i oppgave å få lagene sine til å forholde seg til at det sto 2-5 under hvilen.

Med 56:30 på min stoppeklokke ble en av de svartkledde (meget interessant drakt på en bane i delvis mørke pga manglende flomlys) revet overende som bakerste mann, og synderen fra Oppsal ble sendt av banen. De frammøtte fra Linderud, som er laget som kniver med Oppsal om opprykket øynet nå håp om at Lokomotiv Oslo kunne slå tilbake og ta poeng fra gjestene.

Dessverre for dem, etter en times spill glapp hjemmelagets keeper ballen under seg, og det ble 2-6. Dette provoserte tydeligvis lagkameratene nok til å score et nytt mål nesten med en gang, så det ble 3-6.

Jeg gjorde på 3-6 den klassiske tabben å utbasunere at kampen levde, og at dette langtfra var avgjort. Innimellom kløing på leggene og bruk av myggspray skjedde det deretter svært lite. Lokomotiv Oslo fortsatte å sløse med sjanser, slik de hadde gjort hele kampen, mens Oppsal tok svært få risker bakover siden de manglet en mann.

Kampen endte dermed 3-6, og oppgjøret mellom Oppsal 4 og Linderud i september kan fort bli en ren seriefinale.

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.