søndag 15. april 2018

Stabæk - Tromsø 1-1

Etter flere gode Tromsø-prestasjoner var det som forsiktig optimist jeg søndag ettermiddag tok T-banen ut til Bekkestua for å se «Gutan» prøve seg mot Stabæk.  Forsiktigheten i optimismen skyldtes først og fremst at TIL reiste sørover uten både kaptein Simen Wangberg og superveteran Morten Gamst Pedersen.

Før kampen var vi en solid ladning bortesupportere som inntok puben «Onkel Blaa» i Bekkestua sentrum, før jeg og en av de andre fant ut at for å slippe å stå i kø skulle vi tusle litt tidlig ned til stadion.

Dette viste seg å være et svært klokt valg, da det av en eller annen grunn var sendt ut beskjed til vaktene om ekstra grundig sikkerhetskontroll i inngangen, noe som medførte ENORM kø da kampstart nærmet seg.

Etter avspark tok det bare et par minutter før kampens første scoring kom. En liten glipp i TIL-forsvaret ga en av de blåkledde muligheten nærmest alene mot TIL-keeper Gudmund Kongshavn. Jeg ser ikke bort fra at Kongshavn normalt ville reddet målet, men i forsøket ble han skadet, og ble byttet ut.

Til alt hell tok det ikke mange minuttene før også TIL spilte seg gjennom, og nok en gang var det den tidligere akk så utskjelte Slobodan Vuk som scoret! Millionspissen, som så sent som sist vinter fikk beskjed at han kunne få forlate klubben om han ville, er kanskje i ferd med å komme med de scoringene vi håpet på da han ble signert?

Resten av kampen var det nok bortesupporten som var kampens høydepunkt. Et nesten fullsatt bortefelt leverte en om jeg skal si det selv imponerende innsats, og nå håper jeg bare Alfheim-publikummet følger opp det vi TIL-hengerne i sørøst leverte.

Store deler av kampen sto TV-kjendis Else Kåss Furuseth sammen med oss, og hun blir nok svært takknemlig om noen kan forklare henne hva en «kjøttpeis» er.


Etter kampen var vi nok sånn mellomfornøyde med resultatet, men som jeg pleier å si: Ett poeng er uendelig mange ganger bedre enn null poeng, tre poeng er bare tre ganger bedre enn ett poeng.



Frigg - Stålkameratene 7-1

Like før jul sto jubelen i taket hjemme hos meg, da det ble klart at mitt kjære Stålkameratene i 2018 skulle spille fire av kampene i tredjedivisjon avdeling 6 i Oslo. Frigg, Lyn, Korsvoll og Grei var alle havnet i samme gruppe som gultrøyene fra Rana!

Serieåpningen skulle finne sted i Oslo mot Frigg på deres hjemmebane Marienlyst, men på grunn av den sene våren i hovedstaden måtte kampen flyttes til KFUMs bane på Ekeberg.

Stålkameratene hadde ankommet banen med minibuss i god tid før kampen, men da de skulle hente ut utstyret sitt fra bussens bagasjerom ble gode råd med ett dyre: Bagasjeluka var tilsynelatende helt umulig å få åpnet! Etter nesten tre kvarters fikling klarte man endelig å få brutt den opp, men dette var vel ikke akkurat en optimal oppladning til kampen, som heldigvis ble utsatt et kvarter så man fikk tid til en viss oppvarming.

På tribuna var det supporter-reunion mellom Ronny Øverli og meg, Stål-supporterklubbens harde kjerne rundt år 2000, og høy stemning inn mot avspark. Den høye stemningen fikk seg dessverre raskt en nedtur, før to minutter var spilt hadde dommeren tatt seg til baklomma etter det røde kortet, og sendt en av Stålkameratenes spillere i garderoben!

Likevel var det Stålsupporterne som først fikk grunn til å juble, da et hjørnespark effektivt ble konvertert til scoring etter et knapt kvarter!




Etter dette stilnet dessverre jubelen fort. Med elleve mann på begge lag kunne dette nok blitt en jevnspilt og spennende affære, men med en mann i manko ble det fort klart at til tross for strålende keeperspill av nyankomne Symphorien Nathan Munda  ble overmakten for stor.

Til  pause sto det 4-1, og da det ti minutter før slutt sto 6-1 fastslo Ronny at det så ut som om det kunne hende dette endte med tap. Ikke overraskende fikk han rett, og til slutt sto det hele 7-1 på scoringstavla.

Et på papiret og i framtidige statistikker svært stygt resultat, men heldigvis et resultat som ser verre ut enn hva det faktisk var. Satser på at det nå bare kan gå én vei.

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.

lørdag 14. april 2018

Ready - Drøbak/Frogn 0-1

Årets første nye stadion for meg ble den tradisjonsrike banen med verdens merkeligste navn, Gressbanen kunstgress, hvor hjemmelaget Ready skulle ta imot Drøbak/Frogn til serieåpning i tredjedivisjon.


Møtte opp en time før kampstart, og kunne sitte og sole meg i et fantastisk vårvær, og fikk også med meg en morsom episode under gjestenes oppvarming. Ei av de andre som satt på tribuna hadde tydeligvis vakt en av Drøbak-spillernes oppmerksomhet, for plutselig ropte han tydelig henvendt til henne «Are you here to watch me?» Litt brydd svarte jenta «No», men dette trodde spilleren som våryr tydeligvis hadde fått litt i overkant med selvtillit ikke på, så det neste som skjedde var at han snudde seg mot en av lagets trenere, pekte opp mot jenta, og sa høyt og tydelig «She's my wife!». Mye humring på tribuna, og det så ikke ut som om jenta ble så innmari ille berørt, bare litt.

Da kampen kom i gang var det gjestene som startet best. Likevel ble ikke hjemmelaget overkjørt, og etter hvert kom de også mer med i kampen enn de først hadde vært. Tross flere gode forsøk kom det ingen mål i første omgang, og en kort oppsummering av omgangen var nok at de rødkledde fra Oslofjordens trangeste del hadde vært best, men at vestkantguttene fra foten av Holmenkollåsen hadde hatt de største målsjansene.

I pausen avla jeg nok en rapport til Schau og Aune hos NRK, og etter dette fortsatte Drøbak/Frogn å ha initiativet i kampen. Da de etter 66 minutter tok ledelsen var det nok fortjent, og det passet svært fint å kjøpe en vaffel da det ble båret et stort brett rundt på tribunen.

Samtidig som vaffelen ble inntatt fikk drøbakianerne (ja, det er visstnok ett av de to demonymene for en person fra Drøbak) nok en ball bak hjemmelagets keeper, men dette ble avvinket for offside. Resten av kampen var det flere halvbra scoringssjanser begge veier, men da drøbakingene (det andre demonymet) nok en gang lirket ballen i mål på overtid ble det igjen avvinket for offside, til store protester. At det ikke ble flere mål til de røde gjorde til slutt ikke noe, da kampen ebbet ut med 0-1 på tavla og alle tre poengene ble med Teitur Thordarson og de andre i minibussen tilbake til Julenissens hjemsted.

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.

søndag 8. april 2018

Oppsummering 8.4.18

Nok ei fotballfylt helg går mot slutten, og må oppsummeres.

Helgas første kamp kom fra Italia, hvor Juventus etter å ha slitt litt rykket fra og slo Benevento 4-2, og dermed beholdt en god luke på toppen av Serie A-tabellen.

Stålkameratene spilte sin siste treningskamp før sesongstart mot Frigg neste helg, noe som endte målløst mot Sandnessjøen.

Det kanskje villeste oppgjøret i helga var det Manchester United som sto for. Etter å ha ligget under 2-0 til pause mot byrivalene i lyseblått klarte de i andre omgang å snu det hele, og dermed utsette feiringa for et eventuelt seriemesterskap.

Søndag hadde Nàstic en tidligkamp som jeg klarte å sove meg gjennom, men det endte likevel med seier, og fortsatt 6 poeng ned til den fryktede nedrykksstreken.

Søndag kveld var det så duket for to ultraviktige oppgjør klokka seks. Tromsø jaktet sesongens første poeng hjemme, mens Eintracht Frankfurt ikke hadde råd å avgi poeng mot Hoffenheim i jakten på Europacupplass.
For «Gutan» endte dette godt, men en knallsterk 4-0-seier, mens for Eintracht ble det poengdeling, noe som gjør at det nå er tett som hagl i kampen om den siste CL-plassen, samt de to EL-plassene i Bundesliga.

W(d)WWWD  må  vel sies  å være en godkjent helg!

onsdag 4. april 2018

Molde - Tromsø 2-1

Etter en avslappende påskeferie hjemme i Rana tok jeg på tur sørover til Oslo andre påskedag en avstikker til Molde for endelig å få sett en TIL-kamp igjen.

Nattog til Trondheim, et par timer på øyet, og jeg var klar for å kjøre vestover på E39. Etter blant annet å ha passert et hus med både MFK- og RBK-flagg på fasaden(!), og en liten fergetur med innlagt svele, så ankom jeg Romsdalsregionen. Etter å ha kjørt i strålende vær fra Trondheim, var det et lite sjokk å møte rene snøstormen de siste milene inn mot Molde, og jeg så på twitter at det nesten ble spekulert i om enda en eliteseriekamp måtte utsettes!

Vel framme lokaliserte jeg to andre av Isbergets trofaste, samt en lokal TIL-supporter. Sammen med ganske mange inntok vi en lokal fotballpub, hvor det ble konsumert pizza og diverse drikke fram mot kampstart.

Vel framme på stadion fant vi 20-30 andre TIL-hengere, og gjorde oss klare for å støtte «gutan» fram mot årets første eliteseriepoeng.

Etter halvspilt førsteomgang skjedde dessverre det som ikke skulle skje: TIL slapp inn, ikke bare én gang, men to ganger måtte Gudmund Kongshavn inn i målet og hente ballen. Til alt hell kom det en velfortjent redusering like før pause, da den finske debutanten Robert Taylor presenterte seg på best tenkelige vis med en perlescoring!


I pausen ble det etter at jeg klok av skade sto over pølsene (Fikk bekreftet fra mine medsupportere at de fortsatt var elendige) gjort et forsøk på å få opp et lite banner med teksten «#METOO» som et apropos til voldtektstiltalen mot en av MFKs spillere, men vaktene lukta lunta, så vi måtte stå over denne gangen da de stirret veldig på oss.

Andre omgang ble en relativt jevnspilt affære, og det hadde absolutt ikke vært ufortjent dersom Tromsø hadde klart å utligne og få med seg ett poeng, men det ebbet ut uten flere mål. Samtidig så vi alle andre bunnlag ta poeng, så det ble snart klart at vi nå var forlatt alene på tabellbunnen. Likevel var det en viss trøst at til tross for for få mål, så var prestasjonen vi fikk se av en helt annen klasse enn både i generalprøven og serieåpningen.

Kjøreturen hjem ble litt lenger enn planlagt, og det var virkelig godt å legge seg hjemme klokka kvart over fire!


søndag 11. mars 2018

Oppsummering 11.3.18

Etter en lang vinter var det i helga så mye fotball at det er på tide å oppsummere igjen.

Det hele starta fredag kveld, da Stålkameratene var i Trondheim på minitreningsleir, og spilte treningskamp mot Ranheims B-lag. Dette endte 1-1, etter en utfordrende økt på mildt sagt interessante baneforhold.

Lørdag var det duket for storoppgjøret Manchester United - Liverpool. Dette endte med en grei hjemmeseier, som seg hør og bør. På ettermiddagen hadde Nàstic tatt turen til Granada, hvor de tok en sterk seier og klatret noen poeng unna nedrykksstreken.

Søndagens kamper startet bra, med en Dybala-dobbel for Juventus som ga dem tre poeng, men deretter ble det tyngre. Etter lang ventetid var det endelig duket for seriestart i Eliteserien, men det hadde visst ikke «Gutan» fått med seg, for etter en sørgelig forestilling sto det hele 4-1 til hjemmelaget på Sør Arena. Småflaut, Tromsø! Parallellt med dette hadde Eintracht Frankfurt muligheten til å passere BVB på Bundesliga-tabellen, men etter å ha klart å utligne på overtid, så klarte de å slippe inn et mål på overovertid.

(D)WWWLL ser kanskje greit ut, men det Tromsø presterte setter likevel et kraftig skår i gleden over at den norske fotballsesongen er i gang.

lørdag 13. januar 2018

Skjetten - Vestli 3-1

Nytt år, og endelig en ny fotballkamp (riktignok på en gammel bane, så det ble ikke noe nytt kryss i groundhopper-kartet denne gangen).

Etter at Skjetten twitret at de trengte motstander til en treningskamp 13. januar hadde tydeligvis naboene fra andre sida av åsen, Vestli. (Kan vi da kalle dette for «Slaget om Lahaugmoen»?) meldt seg til tjeneste, og jeg kjørte over Gjelleråsen og inntok stadion på Skjetten like før kampstart.

Fant heldigvis en spade jeg kunne låne for å få spadd meg en sitteplass på tribuna, for der var det ikke lett å finne seg plass ellers. Hadde med meg en sitteplate som var akkurat litt for lita for stumpen min, så det ble etterhvert også litt ståing. Ble spøkefullt tilbudt en plass i speakerbua, men noe sier meg at det neppe hadde vært noen god idé å takke ja til, om jeg ikke hadde hatt med meg en isskrape!

Kampen kom etter hvert i gang, og gjennom hele første omgang hadde hjemmelaget et klart grep om kampen. 1-0 kom etter knapt ti minutter, 2-0 på noe som kanskje var en liten forsvarsglipp på en corner etter en halvtime, og 3-0 fem minutter før pause på straffespark.



Etter pause kom gjestene fra Groruddalens ende langt mer inn i kampen, men det var tydelig at det var en divisjons forskjell mellom disse lagene. Likevel var det langt fra ufortjent da Vestli-guttene drøye fem minutter før full tid klarte å krige inn et trøstemål, og til tross for at Skjetten flere ganger prøvde å pynte på målforskjellen endte det hele 3-1, mye på grunn av en god (kanskje bortsett fra på  2-0-målet) Vestli-keeper. (Hans kollega i Skjetten-målet, derimot, han har jeg intet grunnlag å uttale meg om nivået på, for han hadde en meget bedagelig dag på jobb).

Trivelig å komme tidlig i gang med fotballåret 2018!