Etter en avslappende påskeferie hjemme i Rana tok jeg på tur sørover til Oslo andre påskedag en avstikker til Molde for endelig å få sett en TIL-kamp igjen.
Nattog til Trondheim, et par timer på øyet, og jeg var klar for å kjøre vestover på E39. Etter blant annet å ha passert et hus med både MFK- og RBK-flagg på fasaden(!), og en liten fergetur med innlagt svele, så ankom jeg Romsdalsregionen. Etter å ha kjørt i strålende vær fra Trondheim, var det et lite sjokk å møte rene snøstormen de siste milene inn mot Molde, og jeg så på twitter at det nesten ble spekulert i om enda en eliteseriekamp måtte utsettes!
Vel framme lokaliserte jeg to andre av Isbergets trofaste, samt en lokal TIL-supporter. Sammen med ganske mange inntok vi en lokal fotballpub, hvor det ble konsumert pizza og diverse drikke fram mot kampstart.
Vel framme på stadion fant vi 20-30 andre TIL-hengere, og gjorde oss klare for å støtte «gutan» fram mot årets første eliteseriepoeng.
Etter halvspilt førsteomgang skjedde dessverre det som ikke skulle skje: TIL slapp inn, ikke bare én gang, men to ganger måtte Gudmund Kongshavn inn i målet og hente ballen. Til alt hell kom det en velfortjent redusering like før pause, da den finske debutanten Robert Taylor presenterte seg på best tenkelige vis med en perlescoring!
I pausen ble det etter at jeg klok av skade sto over pølsene (Fikk bekreftet fra mine medsupportere at de fortsatt var elendige) gjort et forsøk på å få opp et lite banner med teksten «#METOO» som et apropos til voldtektstiltalen mot en av MFKs spillere, men vaktene lukta lunta, så vi måtte stå over denne gangen da de stirret veldig på oss.
Andre omgang ble en relativt jevnspilt affære, og det hadde absolutt ikke vært ufortjent dersom Tromsø hadde klart å utligne og få med seg ett poeng, men det ebbet ut uten flere mål. Samtidig så vi alle andre bunnlag ta poeng, så det ble snart klart at vi nå var forlatt alene på tabellbunnen. Likevel var det en viss trøst at til tross for for få mål, så var prestasjonen vi fikk se av en helt annen klasse enn både i generalprøven og serieåpningen.
Kjøreturen hjem ble litt lenger enn planlagt, og det var virkelig godt å legge seg hjemme klokka kvart over fire!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar