Asker - Gjerdrum 11-1

Hadde i dag vært i Buskerud et ærend, så da passa det fint med en stopp i Asker på vei hjem for å se topp mot bunn i 3. divisjon avdeling 2.

En ting jeg kjapt fant ut, og som bare ble mer og mer klart for meg i løpet av de to og en halv timene jeg tilbragte på Føyka stadion, var at han som har solgt dem setene til tribuna må ha ledd hele veien til banken etter salget. Makan til ubehagelige seter tror jeg ikke jeg har vært borti noensinne! (Jeg satt faktisk mer behagelig på betongtribuna på Lørenskog enn jeg gjorde her)

Men, over til det sportslige! Alt etter fem minutter scoret Sindre Mauritz-Hansen sitt første for dagen, og da stadionuret viste 12 minutter hadde han fullført et hattrick! Etter et drøyt kvarter leda Asker 4-0, og overraskelsen var stor da Gjerdrum like etter klarte å redusere.

Denne reduseringen var dog det eneste gjestene fra Romerike klarte å komme med i denne kampen, som kun handlet om hvor stor Askers seier skulle bli. I lange perioder av kampen syntes jeg nesten synd på Gjerdrums spiss, som stort sett var helt alene langt fra resten av laget som spilte forsvar.

Umiddelbart før pause gikk Asker opp i 7-1, og tangerte dermed klubbrekorden fra 1995, på 107 scorete mål i én sesong. I pausen ble et par ildsjeler i klubben hyllet på midtbanen i forbindelse med at begge fylte 60, og begge fikk spillertrøyer med nr 60 på ryggen. En flott og velfortjent hyllest!

Andre omgang ble ikke overraskende mindre fartsfylt enn hva første hadde vært, til tross for at hjemmelaget fikk pynta på før nevnte klubbrekord flere ganger. Vel 10 minutter ut i omgangen la de på til 8-1, og etter halvspilt omgang kom det niende. Et lite kvarter før full tid ble antallet mål tosifret, og etter 87 minutter ble den nye klubbrekorden fastsatt til 111 mål. Kampen endte altså 11-1, og Gjerdrum-spillerne kunne ta fatt på en tung tur tilbake til Romerike.

Når jeg skriver mye om denne klubbrekorden til Asker, så skyldes det delvis at jeg som Stålkameratene-supporter nyter at klubben i mitt hjerte så vidt jeg har klart å finne ut har scoringsrekorden i tredjedivisjon, med 153 scorete mål i 1998-sesongen. Asker, som nå har 111 mål har fortsatt 7 kamper igjen i årets sesong. 42 mål på 7 kamper er langtfra uoppnåelig på dette nivået, så nå må jeg følge nøye med på denne divisjonen ut sesongen.

Oppsummering 5.9.15

Landslagshelg gjør at det er lite fotball å oppsummere, og da kan den attpåtil oppsummeres alt lørdag kveld.

Først ut i dag var Stålkameratene som tok en bunnsolid 8-1-seier hjemme.

Sist ut var Gimnàstic de Tarragona, som klarte å hale inn 1-0 over Girona, som de også møter i cupen førstkommende onsdag. Vi får håpe det blir seier da også!

WW er så bra man kan få det! Bra fotballhelg!

Oppsummering 30.8.15

Denne gangen må jeg faktisk oppsummere hele fotballuka, og ikke bare helga…

Onsdag hadde først Stålkameratene bortekamp mot Grand, noe som endte med en oppskriftsmessig seier, og nesten kontakt med tabelltoppen.

Like etterpå spilte Manchester United returoppgjør i CL og gikk enkelt videre mot et relativt tannløst Brugge-lag.

Lørdag spilte så Eintracht Frankfurt bortekamp, og vant solid 1-4, noe som var svært viktig etter å ha tatt bare ett poeng på de to første kampene i årets Bundesliga-sesong.

Søndag var Manchester United igjen i ilden, noe som endte med et surt tap etter en halvbra førsteomgang og en begredelig andreomgang.

I pausen i PL-kampen startet Juventus' kamp borte mot Roma, noe som endte med rødt kort og tap. Dette er faktisk første gangen NOENSINNE at Juventus taper de to første kampene i en Serie A-sesong. Antydninger til krise hos den gamle dame nå…

Nest siste kamp denne søndagskvelden var Tromsø IL som hadde RBK på besøk, dette ble nok en kamp på Alfheim hvor dommeren sto i fokus, og gjestene fra barteland skal være sjeleglade de hadde ham på laget sitt så de fikk ett poeng med seg hjem.

Helt til slutt hadde Gimnàstic de Tarragona tatt turen til Kanariøyene for å møte Tenerife. I første omgang dominerte gjestene fra Katalonia stort, men det var likevel 0-0 til pause. I andre omgang startet Tenerife best, og scoret et kjapt mål, etter ca halvspilt omgang utlignet så Nàstic, før de fem minutter før slutt fullførte snuoperasjonen så det hele endte med tre poeng til de røde fra Tarragona!

WWWLLDW ser kanskje ikke så ille ut, spesielt ikke når jeg på forhånd ville vært fornøyd med WWWDD i de fem siste, men sitter likevel og er litt halvskuffa etter tapene til United og Juve, og poengtapet til TIL som hadde fortjent så mye bedre i dag.

Grei - Oldenborg 2-1

For første gang svikta Groundhopper-appen meg, da jeg kom fram til Greibanen ti over halv fire var det tydelig at jeg var for sent ute. Kampen som skulle starta 1600 var tydeligvis flytta til 1500 uten at verken appen eller jeg hadde fått det med oss, men jeg satte meg allikevel til rette for å se andre omgang av kampen, som da jeg kom sto 1-1. Loddsalg i pausen er alltid en vinner, og jeg fikk tømt lommeboka for småmynt.

Da andre omgang starta kom bortelaget best i gang, men det gikk fort over. Resten av omgangen handlet stort sett bare om Grei, og det virka veldig fortjent da hjemmelaget kranglet ballen over streken etter drøye timen, og det sto 2-1. Greibanen har muligens Oslos beste «gratishaug», hvor jeg ser for meg at det må være utrolig oversiktlig å stå og se kamp.

Mot slutten av kampen kom Oldenborg litt tilbake, og de fikk flere muligheter på dødball på overtid, men det ebbet likevel ut med hjemmeseier, og det ser nå veldig stygt ut for mulighetene for «prestelaget» å holde plassen i tredjedivisjon. Hadde jeg kjøpt ett lodd mer enn jeg gjorde, så hadde jeg for øvrig vunnet en bilvask!

Oppsummering 23.8.15

Endelig kom høstens første sekskampershelg, og litt å juble for ble det jo, men ikke bare det, dessverre.

Helga tyvstarta alt torsdag, da Stålkameratene spilte nett-tv-sendt kamp mot Junkeren. Dette ble et show av de sjeldne. 3-0 (og hat-trick Stian Celius) etter halvspilt førsteomgang, strafferedning fra Arnstein Esperviklike før pause, to kjappe fra Fredrik Rise like etter pause, utvisning av Destin Makumbu, og til slutt hattrick til Rise også, ett mål til til Celius, og jaggu et mål til Alexander Iversen også, så sluttresultatet ble 8-0 med 10 mann på banen! Sjukt bra.

Fredag ble derimot ikke like bra. Etter en oppløftende førsteomgang fra Tromsø IL rakna det litt i andreomgangen på Åråsen, og det ble ingen poeng der heller. Til alt hell ingen andre bunnlag heller som fikk med seg poeng denne helga.

Lørdag var Manchester United dagens første underholdningsinnslag. Underholdning ble det ikke veldig mye av, ei heller mål. Kampen endte 0-0.

Neste kamp var i Bundesliga, hvor Eintracht Frankfurt skulle spille sesongens første hjemmekamp. Etter å ha ligget under i en og en halv omgang klarte de å berge sesongens første poeng helt på tampen av kampen.

Denne helga startet endelig Serie A (Uten at noen norske TV-selskaper har kjøpt rettighetene frown fjes ). Alle forventet at Juventus skulle surfe til tre poeng mot Udinese, men neida, Italias (og et av verdens) beste forsvar med Buffon, Barzagli, Bonucci og Chiellini gjorde en liten glipp, og kampen endte 0-1 etter at ingen av Juve-spissene klarte å score.

Til slutt den kampen jeg kanskje hadde gleda meg mest til hele helga. Gimnàstic de Tarragona var tilbake i Segunda division, eller Liga Adelante som divisjonen offisielt heter, etter tre års tilværelse på nivå 3 i spansk fotball. Da de etter en drøy time var nede i ti mann, og etter 85 minutter lå 0-2 under så det veldig stygt ut, men plutselig hadde man redusert, og 5 minutter på overtid kom det en straffe som spissen med det velklingende navn Marcos Jiménez de la Espada Martín sikkert satte i mål! 1 poeng i kassa!

WLDDLD er nok i dårligste laget, men storseieren i første kamp, flaksen med de andre bunnlagenes resultater i Tippeligaen, og opphentingen i siste kamp gjør at jeg allikevel kommer ut av helga med hodet høyt hevet.

KFUM - Grorud 0-3

Tok turen til Ekeberg lørdag ettermiddag for å se en tidlig «seriefinale» i 2. divisjon avdeling 1, hvor KFUM kunne få 9 poengs luke i toppen dersom de vant over Grorud, som på sin side ville havne bare tre poeng bak og dermed i høyeste grad ha heng på toppen dersom de sikra borteseier. Ankom banen i siste liten og fikk dermed begrensete valgmuligheter for hvor jeg ville sitte, og havnet selvsagt slik at en av disse fordømte trafoboksene som belemrer lysmastene på fotballstadioner landet over kom til å dekke store deler av banen for meg.

De første ti minuttene av kampen handla i stor grad om hjemmelaget, men til tross for spillemessig dominans klarte de ikke å framstå virkelig farlige foran Groruds mål. Kanskje det var i protest mot dette en liten knatt i Barcelona-trøye prøvde å storme banen, noe han i siste liten ble stoppet fra å gjøre av sin mor, som like etterpå til milde protester bar ham vekk fra tribunen og bak Groruds mål for å bytte bleier på ham.

Med grunnlag i denne dominansen virka det derfor med nøytrale øyne (og sannsynligvis også for hjemmefansens øyne) noe ufortjent da Groruds Kevin Mankowitz satte inn 0-1 etter et knapt kvarter. Da 0-2 kom fra lillebror i Kastrati-fotballfamilien, Fisnik, like etterpå var vi nok flere som gned oss i øynene og lurte på hva som skjedde i forsvaret til KFUM.

Det mest spennende som skjedde resten av omgangen var at like før pause ble telefonen skutt ut av hendene mine av en ball på villspor akkurat i det jeg skulle legge ut et bilde fra kampen på Instagram. Ingen skade inntruffet, men jeg ble god og varm på fingrene!

Da andre omgang startet var Grorud langt mer med enn de hadde vært første del av første omgang, og utover i omgangen ble resultatet langt mer rettferdig enn det hadde virka til pause, og da vi over 420 som var tilstede fikk se Preben Mankowitz (Kevins bror?) sette inn 0-3 fortsatt uten at KFUM hadde klart å produsere noe virkelig farlig virka det klart at dette kom til å bli borteseier.

Kampen ebba ut med 0-3 noen minutter senere enn planlagt etter en skade som tok litt tid like før full tid, og det ble dermed ny spenning i opprykkskampen i divisjonen, noe Jan Bøhler feira ved å ta lagbilde av Grorud-laget.

Lillestrøm - Tromsø 1-0

Nok en fredagskamp, og denne gangen var det bare å lompe oppover Groruddalen med lokaltoget til Lillestrøm for å komme seg på kamp i godværet.

Vi som hadde møtt opp på Åråsen var alle spente på hvordan siste ukes uro med trenerbytte og oppvaskmøter i TIL ville slå ut på banen, og når sant skal sies var vi slett ikke misfornøyde til pause, selv om det ikke hadde blitt noen mål. De fleste var enige om at dette var en av de bedre omgangene vi hadde sett fra «gutan» i år.

I pausen gjorde Lillestrøms trener to bytter, og i retrospekt kan det se ut som om Bård Flovik burde gjort noe lignende, for det virka som om lufta var gått ut av TIL-spillerne mens de besøkte garderoben. Spillet var langt dårligere enn det hadde vært i første omgang, og da LSK etter ti minutter fikk et mål begynte vi på tribuna å miste motet.

I motsatt ende av stadion fikk derimot LSK-fansen virkelig opp dampen, og denne gangen tror jeg faktisk jeg vil si at det var de som var banens beste. (Selv om jeg prinsipielt er kritisk til det å pipe mot egne spillere, slik de gjorde før pause).

TIL gjorde etter hvert noen bytter som de fleste på tribuna var enige om at burde vært gjort langt tidligere. For å ikke bare være negativ vil jeg trekke fram nyervervelsen Marin Orsulic (Jada, jeg vet det skal være en haug med fnutter over bokstavene i etternavnet hans, men jeg gidder ikke lete dem fram), som virka solid da han kom inn mot slutten.

Etter en oppløftende førsteomgang ble resten så dårlig at jeg ikke nøler med å karakterisere hele kampen som en møkkakamp, og da blir det en fattig trøst at de kanariene jeg snakket med etter kampen var klare på at de var heldige som fikk tre poeng denne gangen.

Må innrømme at jeg er i ferd med å gi opp håpet om tippeliga for TIL neste år…