Så kjipt kan altså ei ellers fin fotballhelg ende…
Det hele starta fredag kveld, med at Manchester United tok en oppskriftsmessig seier borte.
Lørdag var det så Stålkameratenes tur til å spille bortekamp, også her ble det seier, og man forlenga dermed rekka med tapsfrie kamper til 10 på rad!
Søndag starta tungt, men kanskje som forventa med at Eintracht Frankfurtgikk på et knapt tap mot Wolfsburg, som mange mener er det eneste laget som på sikt kan ta opp kampen med Bayern om hegemoniet i Tyskland.
Deretter kom helgas viktigste kamp. Tromsø IL tok mot bunnlaget Sandefjord, og tror dere %$%&/&%$%&/&%$%&/(&% ikke at de klarte å gi vekk poeng etter å ha spilt nok en elendig kamp?
Neste helg starter både Serie A og Liga Adelante. Er det lov å håpe at førstnevnte blir mulig å se på norske skjermer, sånn at jeg får følge Juventus på TV i år? At Gimnàstic de Tarragona har rykket opp betyr iallfall at det blir mulig å finne streams av kampene de spiller.
WWLD gjør at helga sett under ett ble skuffende på fotballfronten. Nå: Trøstespise biff.
Var på Romerike i et annet ærend i dag, og sjekket etterpå Groundhopper-appen. Fant dermed ut at dagens kamp skulle ses langt ute på landet, på Opakermoen mellom Vormsund og Funnefoss i Nes kommune.
«FuVo» som hjemmelaget kalles viste seg å ha tidenes herligste innmarsjmusikk før kamp, hvor ellers spiller man danseband til innmarsjen?
Det ble fort klart at vi her hadde med et oppgjør mellom topp og bunn i divisjonen å gjøre, og finnskogingene fra Grue kjempet med nebb og klør for å holde nullen, en taktikk som holdt dem inne i kampen gjennom hele første omgang. Innimellom klarte de også å komme fram og skape egne angrep, men stort sett ble presisjonen i siste ledd for dårlig.
Knappe ti minutter ut i kampen fikk FuVo en korrekt tildelt straffe, men Grues keeper kasta seg riktig vei, og returen ble også klarert, så dermed ble det ingen tidlig scoring i kampen.
Det kom stadig små gullkorn fra tilskuerne, et av de beste i første omgang var nok da en mann kommenterte etter et noe billig frispark at «det var ikke vanskelig å få ham til å legge seg», hvorpå en annen (Kanskje en slektning?) kjapt repliserte at «Jo, sent på kvelden er det det!».
Til pause sto det fortsatt 0-0, og det var det nok hjemmelaget som hadde størst grunn til å være misfornøyd med. Det hjemmelaget derimot hadde all grunn til å være fornøyd med var at de fortsatt var elleve mann på banen i andre omgang, etter at en misfornøyd FuVo-spiller slapp unna med gult kort etter å ha dyttet til dommeren like før pause.
Flere av tilskuerne kommenterte at banen virka som om gresset var i lengste laget, men banemesteren (som selvsagt sto på tribuna og så kampen) kunne fortelle at den var klipt i går, men det var det varme været som gjorde at ballen trillet så dårlig. Dette virket dog som om det plaget begge lagene like mye (Kanskje endatil hjemmelaget litt mer enn gjestene), så det var nok ikke noe taktikkeri involvert i å ikke vanne banen her.
I andre omgang var det slutt på moroa for Grue. I det 52. minutt scoret endelig FuVo, etter en nydelig kontring hvor Kim Brenna fikk æren av å avslutte. Like etter økte Håkon Bråthen til 2-0 etter en flott soloprestasjon hvor han tråklet seg gjennom Grues til da ganske solide forsvar.
Disse to målene var utvilsomt det mest spennende som hadde skjedd i kampen til da, og det var vanskelig å være uenig da en av hjemmesupporterne sammenlignet det vi hadde sett på med å se de første 50 km av et sykkelritt. En litt underholdende situasjon oppsto da hele ballguttkorpset måtte ut i kornåkeren bak Grues mål for å lete etter ballen. Håper bonden ikke så det!
Etter FuVos to mål var det ikke lenger noe spørsmål om det ble hjemmeseier eller ikke, men om hvor stor den kom til å bli. I det 83. minutt satte Petter A. Linstad et skudd fra omtrent hjørnet av sekstenmeteren i lengste hjørne og økte til 3-0 og like etter at jeg hadde skrevet klar en tweet om at dette ble sluttresultatet scoret Preben Finstad også, og kampen ebbet dermed ut med 4-0 til hjemmelaget, signert fire ulike målscorere!
En fin ettermiddag på Romerike, og jeg mistenker at det må litt Aloe Vera til før jeg legger meg i kveld skal jeg berge skalpen etter steiksola.
En helg inneholder tre dager, så da er det gode muligheter for å se tre fotballkamper. Helgas tredje kamp ble oppgjøret der tradisjonsrike Skeid tok imot Finnsnes på Nordre Åsen. Min umiddelbare reaksjon da jeg kom fram dit var skuffelse over at der ikke var tribuner, men jeg fikk i pausen høre at det skulle komme nå i løpet av høsten, så kanskje jeg må ta en tur til litt senere.
Før kampen fikk jeg se et sjeldent syn: Innbytterne kjørte ståhjuling rundt på banen! Dette var en av de bittesmå typene uten håndtak, så den satte ikke noen spor, men uansett et spesielt syn. Noe annet man sjelden opplever i Oslo er en så påtrengende duft av hest og stall, noe jeg mistenker at skyldes at Bjerke travbane ikke ligger så langt unna.
I løpet av de ti første minuttene av kampen hadde begge lag hatt hver sin store sjanse som hadde gått like over mål, samt at Skeid-fansen hadde gjort seg bemerket med synging og en rekke tilrop. Et av høydepunktene var kanskje da Finnsnes' nr 20 gjorde et langt oppspill, og det kom «Er det Bent Inge Johnsen» fra gressvollen ved banen.
Like etter halvspilt førsteomgang kom kampens første mål. Et klassisk cornermål, og hjemmelaget Skeid var (på dette tidspunktet kanskje noe ufortjent) oppe i ledelsen. Like før pause klarte så hjemmelaget å utligne med en frisparkperle som ble satt rett i mål.
I første omgang måtte jeg innom kaféen og handle litt, og dette er ikke en hvilken som helst kafé. Ikke mange andredivisjonsklubber har diplomer og lagbilder for åtte NM og et seriemesterskap i fotball hengende inne på klubbhuset, så her er det bare å la historien flomme over en.
Gjennom første omgang hadde Skeid-fansen til stadighet ytret sin misnøye med dommerens avgjørelser, og dette ble det ikke mindre av da også treneren hevet stemmen såpass mye at dommeren måtte ta en alvorsprat med ham. Noe senere fikk også Finnsnes' spiller nummer 99(!) gult kort, noe jeg på prinsipielt grunnlag mener at han burde hatt fra start for å stille med et slikt trøyenummer!
Da kampen gikk mot slutten virka det som om FIL hadde begynt å slå seg litt til ro med ett poeng, mens oksene fra Torshov kanskje gira opp et lite hakk både på banen og på sidelinja, og fem minutter før full tid skulle dette betale seg. Det sto nå 2-1, og finnfjordingene klarte aldri å få skikkelig trøkk bak sluttspurten de prøvde å sette inn, så dette ble også sluttresultatet til Skeid-supporternes store glede. (Ikke så rart kanskje, ettersom de nå ligger på trygg plass like over nedrykksstreken, iallfall til Holmen har spilt sin kamp)
Etter å ha sett Manchester United vinne sesongens første kamp i Premier League heiv jeg meg i bilen og kjørte 8 minutter til Rolvsrud stadion, hvor Lørenskog IF tok imot bunnlaget i andre divisjon avdeling to, Drammen FK.
Kom noen minutter for sent til avspark, men det sto fortsatt 0-0 da jeg hadde kommet meg inn på betongtribuna og fått satt meg ned. Det ble tidlig klart at hjemmelaget var et langt bedre lag enn gjestene fra Buskerud, selv om sistnevnte utvilsomt hadde noen gode enkeltspillere innimellom.
Etter et lite kvarter hadde Lørenskog sin første store sjanse, med en perle av et skudd som hadde fortjent en langt bedre skjebne enn å få metallet i krysset til å vibrere. Etter nitten minutter kom så endelig målet, men fortsatt var det litt trøkk i bortelaget nå og da.
Etter en halvtime pådro LIFs høyreback Glenn Harviken seg et gult kort i en duell med drammensernes nr 21 (som ikke står på nettsida deres, så jeg aner ikke hva han heter). Denne nr 21 var helt klart en nøkkelspiller for DFK, og var sentral i det meste av det offensive spillet deres.
Like før pause doblet så LIF ledelsen med en nydelig kontring, og spillerne ruslet mot garderoben med 2-0 på scoringstavla. Publikum derimot, vi stormet mot kaféen for å få oss litt is og brus, for det var skikkelig varmt denne dagen. (Jeg tror faktisk jeg ble litt solbrent). Ballhenterne spilte litt fotball foran det ene målet i pausen, noe det virka som egentlig irriterte de oppvarmende DFK-reservene litt.
Tidlig i andre omgang fikk LIF straffe etter litt klabb og babb i feltet, men de klarte faktisk å brenne denne! Etter noen minutter fikk så bortelagets El Hadji Seck gult kort. Seck var ved siden av nr 21 en av de viktigste offensive spillerne til Drammen.
Lørenskog gikk så opp i 3-0 etter et flott skudd fra spiss vinkel som ble satt ved stolperota i lengste hjørne, og så ble kampen i praksis avgjort da El Hadji Seck fikk sitt andre gule kort og måtte forlate banen. Etter dette var det ikke noen mulighet for at Drammen skulle ta igjen Lørenskog, det var bare spørsmål om hvor stor seieren skulle bli.
Drammens keeper gjorde en svært god kamp, og noe uvanlig i et 5-0-tap var nok han det tapende lags beste mann i denne kampen. Han klarte likevel ikke å hindre at 89 personer på tribunen fikk se Lørenskog leke inn 4-0 etter 72 minutter, og sette 5-0 etter at en corner ikke ble skikkelig klarert etter 87 minutter.
Velfortjent seier til Lørenskog over et Drammen-lag som nok må belage seg på tredjedivisjonsspill neste år.
Etter forrige helgs forsmedelige kamp mot Strømsgodset skulle TIL fredag «reise kjerringa» mot et VIF som kjemper om medaljeplass i Tippeligaen. Raska med meg en burger og dro på Tordenskiold for til min store glede å se masse TIL-supportere jeg aldri har sett på kamp på Østlandet før, og når klokka nærmet seg seks tuslet vi avgårde mot T-banen. Vi var ca 10 TIL-supportere som ble stående sammen med en enslig VIF-tilhenger på banen opp til Ullevaal. Stakkars mann, sier jeg bare :D
Etter litt krangling med vaktene pga supporterutstyret vi skulle ha med inn (Ullevaal er tydeligvis eneste stadion hvor vi ikke får lov å ta med inn skjerf og andre effekter for salg) var vi klar for kamp, og vi fikk bivåne siste del av oppvarminga.
Selve kampen ble for så vidt en opptur etter den triste forestillingen «gutan» hadde levert på Alfheim forrige helg, men noen poeng ble det likevel ikke, etter at VIF scoret etter 19 minutter, noe som ble kampens eneste mål. Zdenek «Cobra» Ondrasek spilte en bra kamp, men ble kanskje litt hemmet av at han fikk et tidlig gult kort, mens Magnus Andersen hadde en bra andre omgang.
Litt skuffende trøkk over oss TIL-supportere som var på kamp denne gangen, men Ullevaal er et vanskelig stadion å være bortesupporter på, en av grunnene til at jeg gleder meg til VIF får eget stadion på plass. Vil berømme Klanens nonstopkomigjenenga siste ti-femten minuttene, men syns i likhet med Aperopet det var dumt at 161-markeringen i starten av kampen ikke var koordinert med oss på bortefeltet og de andre VIF-supporterne.
Etter kampen ble jeg stående ved spillerutgangen en stund, og fikk vekslet noen ord med noen av spillerne. De virker å være ved godt mot, noe som iallfall er positivt. Selv er jeg etterhvert mer eller mindre sikker på at TIL i beste fall kan forberede seg på to ekstra kamper etter selve Tippeligaen er slutt, hvem de blir mot tør jeg ikke å spå.
Da er vi faktisk kommet dithen at fotballhelgene kan oppsummeres igjen!
Denne helga starta fredag kveld, slik helger flest gjør. Tromsø IL skulle i ilden og prøve å reise kjerringa etter det forsmedelige 0-6-tapet hjemme forrige helg. Et eget referat fra denne kampen vil komme på fotballbloggen min, men jeg røper nok ikke for mye når jeg sier at det ble poengløst også denne helga for gutan.
Lørdag var fullpakka med fotball. Først ut var Stålkameratene som med dagens seier over Sortland befestet andreplassen på tabellen, og forlenget den tapsfrierekka til ni kamper!
Like etter startet endelig Premier League 2015-16, og her klarte Manchester United å hale i land en seier som ga ca en times tabelledelse! Vi er i gang!
I DFB Pokal-cupen i Tyskland var Eintracht Frankfurt på besøk hos Bremer SV, og gikk oppskriftsmessig videre mot laget som i fjor vant sin avdeling på nivå 5 i seriesystemet i Tyskland uten å rykke opp.
Den italienske supercupen ble spilt mellom Juventus og Lazio på en potetåker i Shanghai, hvor nykommerne Mandzukic og Dybala sikret sesongens første trofe for den gamle dame.
LWWWW er en finfin rekke, så om nå bare TIL klarer å reise seg igjen skal dette bli en finfin høst.
Lørdag kveld er et strålende tidspunkt for fotball, og med lettskyet vær i Oslo var det et lett valg å ta turen til Grefsen stadion for å se toppoppgjør i 2. divisjon avd 1 mellom Kjelsås og KFUM.
Jeg kom i god tid (Så god tid, faktisk, at det ikke var noen billettselgere der da jeg kom. Lurt tips, Kjelsås: Når dere starter billettsalget så gå en runde blant de som alt er på tribuna. Vi prøver ikke å snike, men gidder ikke gå tilbake for å kjøpe billett etter å ha satt oss.) og fikk sitte og nyte den noe tackye prematchmusikken (En eller annen italiensk ballade med barnekor og gudvethva på refrenget).
Da lagene kom på banen slo det meg umiddelbart som merkelig at man på et stadion med bare én tribune velger å stille opp spillerne med ryggen mot tribunen i stedet for at de kan hilse på publikum, men det fins kanskje en god grunn for at de gjorde det slik. Apropos publikum, Kjelsås forventet storinnrykk av KFUM-fans og hadde derfor satt opp et sperrebånd på tribuna for å lage et skille. Dette synes jeg er helt riktig, men jeg skjønner jo at noen kan ønske å sitte sammen med kjente fra den andre klubbens supportere, men da mener jeg at de får holde en lav profil. Det offisielle antallet tilskuere var 272, så totalt var det nok godt over 300 personer og så kamp.
Så til selve kampen. KFUM kom til den første sjansen etter fire minutter, men avsluttet skyhøyt over. Kjelsås hadde også noen små sjanser i første omgang, men jevnt over var det en hendelsesløs omgang, hvor bortelaget nok var et lite hakk vassere.
I andre omgang ble det noe høyere tempo, og ca halvveis ut i omgangen kjemper Kjelsås til seg et straffespark. Han som tok denne klarte dessverre for hjemmefansen å sette denne utenfor mål! Etter ca 70 minutter virka det som om noen av Kjelsås-spillerne kanskje hadde litt «ferielegger» nå i første kamp i høstsesongen, da det etter hvert ble mye krampe å tøye ut.
KFUM satte inn et voldsomt trøkk de siste minuttene av kampen, men ikke snakk om at de klarte å krangle ballen i mål, og det var kanskje hjemmelaget som var mest fornøyd med ett poeng etterpå, selv om det kunne sett helt annerledes ut om straffa hadde gått inn.
