mandag 20. oktober 2025

Helsingborgs IF - Örebro SK 3-2

Etter å ha startet søndagen med et besøk på Skånes vestligste punkt satte jeg kursen mot länets nest største by, Helsingborg. Her fant jeg meg en parkeringsplass hvor jeg så førsteomgangen av Grorud - Rana på stream, før jeg entret stadionet hvor det skulle være Superettan-kamp (Altså nivå to i det svenske fotballhierarkiet) mellom Helsingborg og Örebro.



Siden jeg uansett måtte ha noe mat denne dagen hadde jeg funnet ut at jeg like gjerne kunne slå til og kjøpe billett på VIP-en, så etter å ha blitt ønsket varmt velkommen fikk jeg tildelt et bord, og kunne forsyne meg med wallenbergare med passende tilbehør. Veldig veldig godt, og de var faktisk helt perfekt tilberedte!

Etter å ha spist var det tid for å innta tribuna, og jeg innså raskt at selv om jeg nå før kampstart satt i skyggen kom det ikke til å bli lenge før jeg ble plaget av en irriterende motsol, men til gjengjeld kom det kanskje til å bli litt varmere når sola kom. Det var for øvrig ganske glissent på stadionet (Som var det siste av de ti største i Sverige jeg ikke hadde besøkt), men likevel en ganske imponerende hjemmeklack i i den sørlige svingen, mens en kompakt gjeng fra Örebro var plassert på motsatt kortende.


Da bortesupporterne prøvde seg på litt synging ble de umiddelbart satt på plass med piping fra motsatt ende, mens trommingen fra bortefeltet nesten bidro til å bedre opplevelsen av synginga av HIFs klubbhymne før lagene kom inn på banen. (HIF-supporterne er visstnok nå den største supportergruppa i svensk fotball som ikke har tatt i bruk tromme på feltet)


Da kampen kom i gang skjønte jeg nesten med en gang at også gresset var påvirket av at høsten hadde kommet. I flere situasjoner hvor spillere lot til å ha full kontroll skled de plutselig så torvspruten sto rundt dem, og vi fikk også noen sklitaklinger av typen som etterlot grøfter man kunne satt potet i.

Det var egentlig ganske tydelig at hjemmelaget ikke hadde noe særlig å spille for med tanke på tabellplassering, mens gjestene kjemper en desperat kamp for å komme seg opp fra direkte nedrykk til kvalifiseringsplass. Det var derfor ganske fortjent da det var de hvitkledde fra Närke som i det 13. spilleminutt gikk opp i 0-1 etter et hjørnespark.


Örebro (som jeg for øvrig sist så da de rykket ned fra Allsvenskan) kom også til noen flere store muligheter, før også Helsingborg meldte seg på med en sjanse hvor den gamle Grorud-helten Oscar Aga var en av de som kom veldig veldig nær å sette ballen i mål. Bare et minutt eller så senere gikk faktisk ballen i mål, men nå hadde dommeren blåst frispark motsatt vei, noe hjemmefansen naturlig nok ikke satte særlig pris på.


Utover i omgangen syntes jeg fortsatt gjestene virket friskest, og tidvis var HIF-forsvaret nesten enda mer i oppløsning enn hva gressmatta var, men de slapp unna med skrekken fram til pause, og dermed sto det fortsatt 0-1 da jeg igjen kunne trekke inn i loungen, nå for å få meg en fika som var inkludert i billetten. Det som ventet var noen svært gode kanelboller, atttpåtil så nylig varmet at det fortsatt var litt lunk i dem.

Da jeg kom ut igjen fikk jeg med meg at hjemmelaget gjorde et bytte i pausen, og nå virket det som om de faktisk hadde bestemt seg for at de ikke skulle gi gjestene noe gratishjelp i kampen for tilværelsen. Örebros supportere fortvilte da de vel seks minutter inn i andre omgang så hjemmelaget utligne til 1-1, og igjen kom scoringen som resultat av en corner.


Tjue minutter inn i omgangen kom så neste mål, og dette var virkelig hjørnesparkenes lag. Det var igjen ÖSK som tok ledelsen, og også 1-2 kom altså i etterkant av en corner.


I det stadionuret og min stoppeklokke begge passerte 72 spilte minutter gikk så ballen i mål igjen. 2-2, og ingen premie til den som klarer å gjette hvilken type situasjon det var som startet det hele…


Foran et publikum som offisielt var på 5542 personer (Kapasiteten på stadion er ca 17000) ble det tidligere nevnte norske alibiet Aga byttet ut, og han fikk dermed ikke scoringen han hadde lovet å prøve å levere til meg da jeg fortalte ham at jeg skulle på kamp. Han hadde likevel gjort en solid innsats, men tross byttet sto det fortsatt uavgjort da vi gikk inn i det som ble meldt at skulle være minimum 7 minutter overtid.


Mens jeg var litt distrahert av en fyr som hadde bestemt seg for å gå tidlig, men først ville stå litt i veien for en gubbe som prøvde å kjefte på ham eksploderte så stadion i glede. Et drøyt minutt på overtid hadde Helsingborg satt inn 3-2, og plutselig så veien bort fra Ettan Norra i 2026 veldig lang ut for Örebro.

Som om det ikke var ille nok at det gikk mot tap i egen kamp, bunnlaget Umeå hadde vunnet sin kamp mot Landskrona! Skulle de tilsynelatende fortapte västerbotningene plutselig melde seg på i kampen om kvalikplassene også de?

Kampen endte 3-2, og mens de tilreisende gråt sine modige tårer ble det full feiring foran Södra stå!


Jeg evakuerte etterhvert stadion, fant tilbake til bilen, og kom meg på mystisk vis til slutt ut fra pareringa og gjennom trafikken mot E6, hvor en kveld med norsk fotball på radioen ventet meg etter en helt nydelig groundhoppinghelg i Skåne.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar