mandag 10. oktober 2022

Strømsgodset - Tromsø 1-2

Etter å ha forlatt Nordkisa havnet jeg i en grusom kø på E6 fra Gardermoen til Oslo, men i hovedstaden løste denne seg heldigvis opp. En god del senere enn opprinnelig planlagt svingte jeg opp ved Bygdøylokket og plukket opp Marita (Takk til henne for flere av bildene i denne bloggposten, forresten), og sammen fortsatte vi mot Drammen. Vi hadde heldigvis beregnet god tid, så en drøy halvtime før kampstart svingte vi inn ved Marienlyst stadion, og fant etterhvert også fram til inngangen til bortefeltet, så nå var alt klart for eliteseriekampen mellom Strømsgodset og Tromsø.


Etter hvert dukket også de som hadde varmet opp til kamp på pub opp, og det var bare å begynne å flagge og synge. Da kampen ble blåst i gang ble det futtet av litt pyro, mens flaggingen og syngingen fortsatte med full kraft.

«Gutan» startet ganske bra, men da hjemmelaget kom litt mer med i kampen uten at vi hadde fått noen scoring ble jeg litt bekymret. Flaggingen hadde også fått seg et lite skudd for baugen ved at Jørgen tidlig i kampen hadde flagget ihjel flaggstanga til det store Forza Tromsø-flagget, men jeg rykket ut og foretok en nødreparasjon som gjorde at synginga fortsatt ble akkompagnert av flagging.

Etter drøyt ti minutter ble min frykt virkelighet. Strømsgodset tok ledelsen, og syngingen og flaggingen stilnet i noen sekunder. På tribuneplass kom vi heldigvis raskt tilbake, mens spillerne ute på banen nå lot til å henge litt i tauene. Heldigvis ble vertskapets sjanser enten reddet, eller så var de litt for upresise, så stormen ble ridd av, mens vi sang og flagget!


Like før halvtimen var spilt kom så endelig det vi hadde ventet på. Hadde vi ikke sunget og flagget før, så gjorde vi det når August Mikkelsen vartet opp med et raid og en avslutning bare August Mikkelsen kan varte opp med. 1-1, og jeg stormet ned trappa med flagget i handa mens vi sang og jublet!
En dekorert Leif
1-1 sto seg til pause, og etter et lite kvarter pause fra flagginga og synginga braket det igjen løs både ute på kunstgresset («Gamle gress», du liksom!) og oppe på tribunene. Vi flagget og sang så mye at det etterhvert tårnet seg opp noen for drammenserne ganske urovekkende skyer over Konnerud, men lenge så det likevel ut til at kampen kanskje skulle ende med et uavgjort resultat.

Dette ville dog ikke Eric Kitolano ha noe av, og plutselig hadde han overrumplet hele Godset-forsvaret og plassert ballen i mål. Nå tok det helt av på den nordøstlige tribuna på Marienlyst. Skulle vi virkelig klare å hale inn årets første borteseier? Nå ble det ikke bare sunget og flagget, det ble også vist fram bare overkropper!


Sluttminuttene ble ikke overraskende fulle av nerver, men vi sang og flagget for fullt, og da dommeren etter drøyt tre minutters overtid endelig blåste av var det tid for feiring! Tre poeng på bortebane!

Jeg hadde egentlig avtalt å ta med Arne tilbake til hovedstaden, men han bestemte seg for å gjøre Drammen utrygg, så i stedet ble Simen og Marita mine eneste passasjerer østover gjennom høstferietrafikken. Tross kø de første kilometerne av turen var stemninga mer enn god i subaruen, og vi kom etterhvert trygt i hus, og jeg kunne få i meg et deilig kveldsmåltid.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar