FC Oslo - KFUM 2 (2-2)

Etter å ha forlatt Grorud og hatt en begivenhetsløs kjøretur til Bjølsen sammen med Mattis og Lars fant jeg etterhvert et sted å dumpe bilen langs Biskop Heuchs vei. Vi var noen minutter for sent ute til avspark, og så at det var et betydelig publikumsoppmøte til fjerdedivisjonskampen mellom FC Oslo (Eller Gamle Oslo som de heter i terminlistene) og KFUM 2.

Grunnen til det store oppmøtet var nok at dette var en potensielt helt avgjørende kamp i toppen av divisjonen. Med hjemmeseier ville Adam Larsen Kwaraseys menn være så godt som klare for opprykk, mens med borteseier ville alt være åpent i toppen av divisjonen. Jeg fant etter ankomst ut at det ikke hadde vært noen scoringer, og at kampen var sparket i gang ganske presis 2015, så det gikk an å vite sånn omtrentlig når hendelser resten av omgangen fant sted.

Jeg konkluderte etterhvert med at tilskuertallet må ha vært godt over 150, og sannsynligvis også godt over 200. Dette er tall man ikke ofte ser i fjerdedivisjon noe sted, og iallfall ikke i Oslo. De mange frammøtte fikk se begge lag komme til store muligheter, og den største var det kanskje KFUM 2 som kom til da ballen tross at Tore mente den teknisk sett ikke var nær streken var nær nok til at jeg velger å hevde at den ble reddet på strek etter en corner.

Ikke lenge etter stormet de hvitkledde framover i angrep, og ballen endte i mål etter omlag 35 minutters spill. Stor jubel, og målscoreren klarte å pådra seg et gult kort, muligens for å ha jublet rett foran bortebenken. 1-0, og kveldens myndige dommer måtte også komme med noen svært morske meldinger til noen andre av hjemmelagets spillere.

1-0 sto seg til pause, og jeg fant tilbake til Mattis og Lars som sto i et hjørne av banen. Her var også Kristoffer dukket opp, og det ble mye snakk om trøndersk groundhopping. Etterhvert var lagene tilbake på banen, men mentalt hadde visst hjemmelaget fortsatt pause. For FC Oslo tok ikke pausen slutt før KFUM 2 etter 25 sekunder hadde scoret 1-1, og nå pakket faktisk de frammøtte fra Profetene fram flaggene sine!

Vertskapet våknet etterhvert, og vi fikk bivåne en tett andreomgang som fort kunne ha bikket begge veier. Det ble likevel hjemmefansen som ble de neste som kunne juble, da 2-1 ble satt i nettet vel 11 minutter etter hvilen. «Stille i kjerka, nå er det stille i kjerka» var blant sangene som runget utover banen, og det var sant å si ikke mye å høre fra KFUM-supporterne. Hjemmefansen hadde på sin side et rikholdig repertoar, og en av gjengangerne var «Vi trener en gang i uka!».

Jeg trakk etterhvert igjen ned mot banekanten, og møtte her helt tilfeldig Trygve som også hadde tatt turen på kamp. Vi ble stående og snakke om løst og fast og breddefotball og breddebaner og ymse, og plutselig viste stoppeklokka 82:20 og KFUM 2 hadde scoret 2-2.

Herfra og inn virket de hvitkledde veldig nervøse. Med uavgjort var det fortsatt de som hadde fordelen i kampen om opprykksplassen, mens med borteseier ville som sagt alt være åpent. KFUM-spillerne trøkket derfor voldsomt på, mens hjemmelagets menn hadde sin fulle hyre med å stå imot presset. Da dommeren etter maaange minutters overtid endelig blåste av og det ennå sto 2-2 var det derfor stor glede å spore hos spillere og supportere av FC Oslo, mens KFUM 2s tilhengere innså at de nå var avhengige av at motstanderne skulle snuble i en annen kamp for at de skulle klare å vinne serien.

Jeg satte kursen hjemover, og ble først sinket av flere lysreguleringer opp mot Tåsen, før jeg brukte en uendelighet av tid på å komme meg forbi Storokrysset hvor det var stengt under brua. Jeg kom meg etterhvert i hus, og innså at jeg var så sliten at blogging fra dagens kamper måtte utsettes.

Flere bilder (ikke veldig mange pga forferdelige flomlys) fra kampen kan du se på Google photos.