Nøtterøy 2 - Skoppum (1-3)

Jeg hadde fått sendt mamma nordover etter ei knapp ukes besøk var tiden igjen inne for litt deilig breddefotball, og ettersom jeg kom meg avgårde fra hovedstaden i rimelig tid ble kursen satt mot Vestfold.  Etter litt kjøring kjørte jeg over brua fra Tønsberg til Nøtterøy, og mens tåka ble tykkere og tykkere nærmet jeg meg Nesskogen idrettspark hvor det snart skulle spilles sjuendedivisjonskamp mellom Nøtterøy 2 og Skoppum.

Etter å ha funnet ut hvilken av banene på anlegget kampen skulle spilles på tok jeg plass, og like før avspark dukket også Per Steinar opp. Han forsvant straks på jakt etter kaffe, men kom like etter avspark tilbake med uforrettet sak.

Det var som sagt ganske heftig tåke denne kvelden, så det var ikke alltid like lett å se hva som skjedde ute på kunstgresset. Det virket likevel ut fra det jeg så som om det var hjemmelaget som hadde ballen mest, mens gjestene som jager opprykk lå kompakte og hadde rimelig god kontroll bakover, så de store sjansene lot vente på seg.

Det var faktisk spilt såvidt over 27 minutter da vi fikk kampens første store sjanse. Min sidemann ropte forgjeves etter offside, men Skoppum-spilleren som hadde stormet gjennom forsvarsrekka fikk løpe videre mot mål og overliste hjemmelagets målmann. 0-1, og stor jubel hos de blåhvite.

Vi fikk så en liten ketsjup-effekt, og bare to minutter senere endte litt klabb og babb i feltet med at et skudd ble sendt avgårde fra litt distanse og smatt forbi alt og alle før ballen endte i nettet til 0-2.

0-2 sto seg til pause, og som om det ikke var ille nok med tåka hadde det nå blitt et voldsomt duggfall som gjorde alt gjennomvått. Spesielt objektivene til kameraene mine var ille utsatt, og det å fotografere var rimelig håpløst. Jeg snek meg derfor avgårde til bilen etter et tørkepapir med håp om å klare å gjøre situasjonen litt bedre.

Joda, objektivene ble kanskje fri for fukt lenge nok til at jeg klarte å få tatt noen bilder før de dugget over igjen, men samtidig ble tåka enda tykkere, så det ble enda vanskeligere å se hva jeg skulle ta bilde av. Dette påvirket nok også spillerne noe, og det var en del tilfeller hvor jeg mistenkte at gode pasningsalternativer ble oversett rett og slett fordi mottakeren var usynlig for ballfører.

Med litt under et kvarter igjen av kampen ble det duket for ny spenning. En av de rødkledde gikk i bakken foran motstandernes mål, og tross enorme protester og langtrukne diskusjoner fra gjestene sto dommeren på sitt og markerte for straffespark. Straffen ble satt i mål, og med 12 minutter igjen av ordinær tid og 1-2 på scoringskortet var det etter litt tumulter med kamp om ballen duket for en livlig innspurt i kampen.

Ikke lenge etterpå foretok en av Nøtterøys forsvarsspillere en inngripen som var så klart over streken at han var på vei mot benken lenge før dommeren hadde fått det røde kortet opp av lomma. Det påfølgende frisparket endte til slutt i nettet, og med 1-3 virket det meste avgjort.

Mine mistanker var riktige, det skjedde ikke noe mer av betydning, og da dommeren noen minutter på overtid blåste av kampen kunne hortenserne (Det heter vel ikke hortensiaer?) juble for tre nye poeng og et skritt nærmere sjettedivisjon, mens jeg satte kursen tilbake mot hovedstaden og fikk de sjokkerende nyhetene om at FC Oslo hadde rotet bort opprykket sju minutter på overtid (Dagsavisen+)!

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.