Trønder-Lyn - Nardo 2 (1-2)

Etter lørdagens kamp konsumerte jeg store mengder fårikål, før lørdagskvelden ble tilbragt i en kvasihorisontal posisjon. Søndag formiddag dro jeg med nye krefter på nytt ut i den trønderske breddefotballen, og etter å ha plukket opp min TIL-medsammensvorne Henrik satte vi kursen sørover mot Kvål, hvor det var klart for fjerdedivisjonskampen Trønder-Lyn - Nardo 2.

Ved ankomst møtte jeg også Tore og arvingen hans, og vi fant oss en benk ved midtbanen. Herfra fikk vi se gjestene som kjemper mot nedrykk komme klart best i gang, omgitt av en fæl lukt jeg først trodde var gjødsling i de landlige omgivelsene, men senere skjønte måtte komme fra slakteriet rett bak publikumsbenkene. Tross et spillemessig overtak, scoringer fikk vi lenge ikke, selv om Nardos trener oppfordret spillerne til å skyte mer, da det tross alt ikke var Allison som sto i mål for hjemmelaget (Dette er et ordrett sitat).

Litt etter at omgangen var halvspilt fikk vi så endelig dagens første mål, og det var de opprykksjagende gultrøyene og flesteparten av de rundt nitti fremmøtte som kunne juble. Etter nok et Nardo-angrep som endte uten scoring ble det satt i gang en kontring som skulle vise seg å være helt fremragende. Til slutt en nydelig pasning, og shmack i mål til 1-0.

Nardo-reservene strammet etter denne kalddusjen til skruen et par hakk, og i det vi nærmet oss 31 spilte minutter endte en voldsom kanonade mot Trønder-Lyns mål med scoring og 1-1.

Etter dette roet spillet seg noe ned, og speaker hadde akkurat meldt at stillingen var «1-1 til hvert av lagene» da et hjørnespark etter litt om og men endte i nettet. Nardo 2 hadde snudd kampen og da dommeren blåste til pause kunne de gå i garderoben med 1-2-ledelse.

Jeg tok turen til kiosken, hvor de til min store skuffelse ikke solgte vafler, men derimot noen industrielt fremstilte kanelsnurrer. Disse var overraskende gode, og når jeg attpåtil fikk to karameller med på kjøpet var alt bare fryd og gammen! (For øvrig interessant å se at på Kvål er man så internasjonale at man har klokker som viser tiden i Barcelona, Liverpool og Kvål på veggen inne på klubbhuset.)

Andre omgang ble egentlig ganske lite spennende. Nardo 2 fortsatte å ha et grep om kampen, og de gulkledde ble mer og mer frustrerte. Hjemmelaget produserte etterhvert noen store sjanser, men Nardo-keeperen hadde en nær overnaturlig god dag på jobb, og reddet det som kom mot ham.

I det vi gikk inn i overtiden sto det fortsatt 1-2, og etter noen dramatiske sluttminutter der Nardo-rekruttene feiret det at ballen gikk til utspill og ikke corner omtrent som det var en scoring endte kampen med tre poeng, og de frammøtte fra Ranheim (hvis andrelag nå var i posisjon til å overta tabelledelsen) kunne sammen med Nardo-supporterne juble, mens hjemmelagets spillere og fans fortvilte. Selv hoppet jeg i bilen, og satte kursen mot nok en kamp.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.