Da kampen nærmet seg fant jeg ut at jeg skulle prøve å få organisert så jeg hadde strøm til kjølebagen min, og etter en prat med en hyggelig dame i MFK-ullgenser fikk jeg plugga kjølebaggen i en kontakt, og jeg kunne deretter gå mot bortefeltet og vente på at dørene skulle åpnes. Her møtte jeg to hyggelige vektere som skulle passe på de få som var ventet, og ekstra hyggelig var det jo at han ene opprinnelig kom fra Borås og var Elfsborg-supporter. Det dukket etterhvert opp fler rødhvite som ventet på at dørene skulle åpnes, og da det endelig skjedde stormet jeg inn for å få benyttet fasilitetene.
Da kampen ble blåst i gang var vi omlag tretti TIL-supportere på bortefeltet på et stadion som ellers lot til å være bedre besøkt enn man ofte ser på TV. Vi var derimot ikke stort fler enn Ronny og jeg som var i kategorien syngende supportere, så vi fant ut at i dag måtte det bli et enkelt repertoar, og stort behov for å spare på kruttet, vi nøyde oss derfor med å dra i gang enkle ropevarianter med innlagt klapping, og fikk iallfall med ganske mange på klappinga.
Ser deg nok @MariusHelgaa 😂 pic.twitter.com/EKBxB4Z377
— Torill W. (@WestadTorill) July 10, 2022
Spare på kruttet gjorde vi dog ikke da Eric Kitolano etter seks og et halvt minutt fikk sikte og dundre løs mot Moldes mål i motsatt ende av banen. 0-1, og vi jublet som gale!
De blåkledde overtok dessverre kjapt ute på kunstgresset, og før tjue minutter var spilt hadde de både utlignet og tatt ledelsen. Noen minutter før pause trodde vi så vi var nær en utligning, men det ble istedet delt ut et gult kort, og når så hjemmelaget økte til 3-1 helt på tampen av omgangen var det bare å gremmes og forberede seg på null poeng i Molde, som sist jeg var her.
Andre omgang er egentlig ikke stort å fortelle om. Moldes Fofana benyttet anledningen til å herje med TIL et par ganger, og ved den ene scoringen så jeg at Molde-keeper Karlstrøm bare ristet på hodet av de tingene tenåringen fra Ouragahio drev med i motsatt ende av banen.
TIL kom noe mer med på notene mot slutten av omgangen, men flere scoringer enn den ene vi hadde fått innledningsvis ble det ikke, og jeg tangerte dermed mitt verste TIL-resultat med en ny 5-1-kamp i Møre og Romsdal.
Kjøreturen til Trondheim etter kampen ble dermed ikke noe kortere enn den hadde trengt å være, og på toppen av det hele kom jeg ca 1 minutt for sent til ferga på Kanestrøm, så jeg måtte vente 20 min ekstra der, og når jeg passerte Orkanger var E39 stengt så jeg måtte kjøre gammelveien til Børsa og brukte enda mer tid før jeg endelig kunne ta kveld.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar