Trygg/Lade - Rana FK 3-2

Ferien går mot slutten, og fredag satte jeg kursen sørover etter knappe to uker i regnet på Helgeland. Etter en særdeles hyggelig fredagskveld i Trondheim slet jeg meg etterhvert opp av senga og ut i et strålende sommervær i bartebyen. Etter å ha kjøpt litt brønsj på Meny satte jeg kursen mot Lade, hvor jeg konsumerte maten, og så gjorde meg klar til å se tredjedivisjonskampen mellom Trygg/Lade og Rana FK.

Trygg/Lades hjemmebane OBOS-banen, som er den vestligste av de 5-6 gress- og kunstgressbanene på Lade (området er nok godt kjent for de som har vært på Skandia cup i årenes løp) viste seg å være en svært gjennomsnittlig breddestadion, uten tribuner eller garderober, men heldigvis med en liten kiosktilhenger. Jeg var spent på serveringstilbudet her, men fikk høre at siden det var ferie lå det ikke an til å bli annet enn kaffe eller brus i dag.

Ute på kunstgresset dukket etterhvert begge lag opp (Ranværingene hadde blitt rammet av et litt forsinket fly), og et par minutter over den bebudete avsparktiden var kampen i gang. Etter noen få minutter fikk hjemmelaget et hjørnespark som endte i nettet, og de tilreisende hadde fått en solid kalddusj i solskinnet.

Trygg/Lade fortsatte å presse på, men da et angrep endte med at RFK-keeper Håkonsen fikk et kne eller en sko i hodet fikk midtstopper Olav Hauknes tenning på alle pluggene. Jeg var nesten overbevist om at han kom til å få gult kort for reaksjonene mot den trønderske angrepsspilleren, men dommeren lot ham slippe unna, og heldigvis kom Håkonsen seg på bena igjen.

Om det var denne episoden som ga laget fra Nord-Helgeland motivasjon til å varte opp med det som kanskje var kampens fineste angrep vet jeg ikke, men det endte iallfall med at i det 13. minutt satte de mørkeblå inn 1-1.

Denne scoringen innledet en god periode for gjestene, men da gikk det slik det ofte gjør i gode perioder hvor man ikke klarer å score: Etter ganske nøyaktig 17 minutter av kampen fikk en av hjemmelagets spillere stjernetreff på et skudd som seilet over en sjanseløs keeper og i mål til 2-1.

Når vi så passerte rundt tjue minutter av kampen stoppet det helt opp for Rana FK. Vi drøyt femti frammøtte fikk se trønderne ta mer eller mindre helt over, og en stund var cornerstatistikken helt kokos fordi det ble corner på corner på corner på corner for hjemmelaget. Flere scoringer ble det dog ikke, og da vi nærmet oss pause var det fortsatt bare ett måls forskjell på lagene.

Helt på tampen av omgangen skjedde så en av kampens store snakkiser. En av hjemmelagets spillere ble felt et par-tre meter utenfor sekstenmeteren, og dommeren blåste frispark. Han ga derimot ikke synderen gult kort, noe som lot til å bli for mye for en av de hvitkledde. Han lirte av seg noen totalt uakseptable gloser, og dommeren grep resolutt til det røde kortet! Kunne Rana med en mann mer på banen hele andre omgang klare å tukte Trygg/Lade?

Det ble pause, så vi måtte vente et kvarter på å begynne å få svar på dette spørsmålet. Da omgangen ble blåst i gang ble det raskt klart at vi nå ville få langt mer ranværing i monitor enn vi hadde hatt andre del av første omgang. Det ble likevel også raskt klart at Trygg/Lade ikke hadde tenkt å gi seg bare fordi de var en mann mindre på banen. De forsvarte seg svært godt, samtidig som det til stadighet ble akkurat litt for upresist hos gjestene.

Etter hvert åpnet Ranas jakt på mål noen rom bak hos dem, og med litt over ti minutter igjen av kampen endte en kontring med at en av Trygg/Lades spillere ble revet overende inne i sekstenmeterfeltet. Straffeeksekutøren gjorde ingen feil, og plutselig var ledelsen økt til 3-1!

Rana fortsatte likevel å jakte scoring, og i det siste ordinære spilleminutt kunne endelig de tilreisende juble igjen. En god Fredrik Rise herjet litt med T/L-forsvaret, og la inn til en viktig redusering. Kunne man klare å få en utligning i overtiden?

Jeg hørte Lade-treneren kommandere sine tropper over i en hyperdefensiv 5-3-1-formasjon, og dette lot til å virke. Etter noen frenetiske overtidsminutter tok dommeren (som jeg må si jeg syntes hadde gjort en svært god jobb under ikke alt for enkle arbeidsforhold) fløyta til munnen for siste gang i dag, og gjestene måtte skuffet innse at med 3-2 som sluttresultat ble det ingen poeng med hjem denne gangen heller.

Jeg skyndte meg avgårde for å dumpe bilen i innkjørsla til søstra mi, og satte deretter kursen mot Lerkendal for kveldens andre kamp.

Flere bilder fra kampen på Lade kan du se på Google photos.