Elfsborg - Molde 1-2

Etter utflukten sammen med Kald Kaffe-redaksjonen til Örebro i fjor fikk svenske Elfsborg en liten plass i hjertet mitt. Da det ble klart at de skulle spille kvalifisering til Conference League bestemte jeg meg derfor kjapt for at tiden var inne for en utflukt til Borås arena. Ettersom første kamp i dobbeloppgjøret hadde endt 4-1 var ikke forhåpningene om avansement de største, men jeg hoppet i bilen og tråklet meg sørover gjennom Dalsland og Västergötland til jeg parkerte utenfor stadion drøyt halvanna time før kampen Elfsborg - Molde.

Etter å ha sust innom en asiatisk buffetrestaurant like før de stengte lokaliserte jeg inngangen til stadion, og etter å ha sett meg litt rundt fant jeg fram til plassen min. Pga UEFAs (heldigvis i ferd med å bli avviklede) forbud mot ståplasser var hele den såkalte «Elfsborgsläktaren» på kortsida stengt, og supporterne plassert i enden av langsida i stedet. Jeg hadde kjøpt en billett like ved disse, og kunne dermed fint være med på supportermoroa uten å skjemme meg alt for mye ut.

Da kampstart nærmet seg var det et til Molde å være svært imponerende bortefølge som hadde tatt plass i enden av motsatt kortside (Også her sto det store ståfeltet tomt), mens hjemmesupporterne flagget og sang for harde livet. Som sagt var det et sportslig tungt utgangspunkt for de gulsvarte, men positivt spill og noen ok sjanser tidlig i kampen tente et ørlite håp om at det kanskje kunne gå. Jeg visste at jeg hadde rundt fire timers kjøring for å komme meg hjem etter kampen, men jeg ville gladelig komme en halvtime-time senere i hus dersom det kom av ekstraomganger!

Etter å ha skrytt av bortefølget i forrige avsnitt, så må jeg dele ut dagens kaktus til de syv moldenserne som hadde klart å skaffe seg plasser like foran meg på tribunen. Det var såpass glissent at de burde skjønt at når de attpåtil tenkte å feire litt underveis i kampen, så burde de flyttet seg lenger unna de syngende hjemmesupporterne.

Guliganerna og de andre supporterne hadde nemlig ikke latt seg knekke av at de var flyttet på andre sida av hjørneflagget fra der de vanligvis sto. Setene på det nye supporterfeltet ble i beste fall ansett som små irritasjonsmomenter, her sto man, og her sang man.

Var stemningen ikke god nok fra før, så tok det helt av etter vel halvspilt omgang. Den gamle Jerv- og Sandnes Ulf-spilleren Baidoo scoret, og plutselig begynte det umulige å se mulig ut. Nå trengte man bare to mål til for å sikre ekstraomganger. Dessverre for oss med gule effekter på oss, da dommeren sendte lagene i garderoben til pause sto det fortsatt bare 1-0, noe jeg mistenkte var minst ett mål for lite til å få fullført opphentingen i andre omgang.

I en andreomgang hvor mitt personlige høydepunkt var at den gamle Grorud-helten Oscar Aga ble byttet inn ble mine bange anelser til virkelighet. Ikke bare mislyktes Elfsborg med å overliste Jakob Karlstrøm flere ganger, i tillegg scoret MFK både en og to ganger selv. Kampen endte dermed 1-2, og IFE-supporterne måtte skuffet forlate stadion etter å ha gitt klar beskjed til spillerne om at nå var det å «Krossa Häcken» på søndag som gjaldt.