Reisebrev fra Football in Heaven 4

Knapt to år etter den første #rumenskbreddefotballgroundhoppinglanghelg hadde Emanuel Rosu for fjerde gang invitert til «Football in Heaven». Denne gang var det hovedstaden Bucuresti som var utgangspunkt, så reisen fra Oslo ble betydelig enklere. I 2017 var vi totalt 13 deltakere, hvorav kun meg som ikke-brite, mens denne gangen var det over 50 påmeldte fra en rekke land, og vi var totalt seks nordmenn!

En brite og fem nordmenn. Sjettemann har gjemt seg bak kamera

«Traditional stew
with polenta»

Etter å ha fått skyss til flyplassen torsdag morgen av ingen ringere enn Grorud-trener Eirik Kjønø (som hadde skyssa meg hjem fra onsdagens kamp på Haslum så vi oppdaga at begge skulle med samme fly) som skulle på scouting-oppdrag til landskampen Romania-Spania gikk flyreisa ned til Bucuresti relativt hendelsesløst. Tok buss inn til byen, inntok det første av turens mange prima måltider på La Mama restaurant i ytterkanten av gamlebyen, og tok en liten powernap på hotellet før kveldens kamp.

Gikk etter hvert ut for å møte de andre, og gleden var stor over å se igjen en rekke av deltakerne fra 2017. Vi fikk utdelt billetter til kveldens landskamp, som du kan lese mer om her, og tok buss til stadion. Etter kampen tok jeg kveld, etter å høflig å ha takket nei til et uanstendig tilbud i heisen på hotellet.

Fredag morgen hadde AC-en på hotellrommet gjort sitt, og jeg våknet sår i halsen og med en drøvel på størrelse med en banan. Klarte likevel å gnafse i meg en liten baguett til frokost mens jeg ventet på bussavgang. Den norske delegasjonen hadde inntatt bakenden av bussen, sammen med Sheffield Wednesday-supporter Andrew. Rampen på bakerste benk!

Foto: Peter Miles

Etter et par timers busstur kom vi fram til den lille byen Sinaia hvor det var duket for turens første overraskelse. Emi hadde ordnet oss tur med skiheiser opp på fjellet, og sammen med André og Mattis tok jeg etter først å ha brukt den vanlige gondolheisen opp til 1400 meters høyde en stolheis opp til toppen på 2000 meters høyde. Der satt vi altså iført shorts og t-skjorte, mens vi så lokalbefolkning ta heisen ned iført boblejakker og annen varm bekledning.

På toppen ble vi møtt av en fantastisk utsikt, og fant ut at vi skulle gå bort til den andre banen og ta gondol ned igjen. Det var tungt, og pga drøvelen trodde jeg jeg skulle stryke med underveis, men vi kom oss da fram, og ble like etter fraktet ned igjen.

Neste stopp var slottet Castelul Peleş, hvor besøket vårt ble noe amputert fordi bussen ikke fikk kjøre opp til slottet. Likevel en hyggelig gåtur, og jammen ble det ikke tid til en maiskolbe og en is også.

Vi ble deretter busset videre til nabobyen Busteni hvor vi fikk servert en herlig buffetlunsj på Hotel Alexandros!

Kyllingsuppe med pasta

Ørret, svinekotelett, sylteagurk, pommes
frites, grønnsaker, noe mystisk gugg

Etter å ha sett litt på en sjarmerende liten fotballbane (med en imponerende tribune!) dro vi videre til stadion, hvor det var duket for helgas første breddefotballkamp. Den kan du lese mer om her.

Etter kampen busset vi videre til Brasov, hvor vi skulle tilbringe de to neste nettene. Hotellet mitt her lå i gamlebyen, og var utrolig koselig. alt var bygget rundt en ganske lang bakgård, og så var rommene spredt rundt i ulike bygg, og med innganger fra svalganger, korridorer, trapper og gud vet hva.

Rød pil: rommet mitt. Blå pil: Frokostsalen

Rommet mitt hadde ikke AC, og ikke noe vindu. Etter et litt trashy måltid på KFC sammen med André, Mattis og Håvard la jeg meg derfor på senga for å blogge litt mens jeg luftet, og plutselig våknet jeg med åpen dør klokka fire på natta.

Lørdag formiddag var det igjen ut på tur, og vi dro til et flott stadion inne i Brasov og så kamp. Den leser du mer om her. Etter kampen ble det tid til et gresk måltid på torget før vi igjen skulle på utflukt.

Ettermiddagens tur gikk til den lille byen Rupea en drøy time nord for Brasov. Her ble det tid til en besøk på byens stolthet, middelalderborgen som er bygd på 1000-tallet (På en lokalitet hvor det er spor av aktivitet mye lenger tilbake enn det).

Nede ved foten av åsen hvor borgen lå så vi fotballbanen, og ned dit kom vi i god tid før avspark. Bortelaget var nemlig forsinket, men etter hvert ble det kamp. Den leser du mer om her.

Etter kampen busset vi tilbake til Brasov, og igjen gikk André, Mattis, Håvard og jeg ut og spiste. Denne gangen havnet vi på biffrestauranten Sergiana, hvor jeg og Mattis gikk på en smell og delte en saftig entrecôte på 850 gram. Kan virkelig ikke huske sist jeg var så mett av noe som var så godt!

Søndag morgen klokka 5 våkna jeg igjen påkledd med åpen dør, og etter noen timer til var jeg klar for å stå opp. Sjekket ut og tuslet bort til oppmøtepunktet for bussreisen ned Prahova-dalen til Comarnic. Besøket her var utvilsomt turens høydepunkt, og det kan du lese mer om her, men før vi kom dit fikk vi oppleve hvorfor det er behov for ny vei mellom Brasov og Bucuresti. De 61 kilometrene tok tett på to timer å tilbakelegge!

Etter kampen var det som nevnt grillfest, før vi hastet videre til Ploiesti. Her var det igjen landskamp, som du kan lese mer om her. Etter kampen var det klart for avskjed med bussen, en avskjed iallfall knærne mine så fram til. Etter klemming, håndtrykk og løfter om deltakelse også på framtidige Football in Heaven la André, Mattis og jeg ut på en ekspedisjon på leting etter en restaurant som hadde åpent sent. Vi fant etter hvert Xclusive Pub hvor servitrisa nekta André å kjøpe pasta («You need meat!»), men maten var likevel god!

Mandag morgen gjensto det bare å pakke kofferten, og finne bussen ut til flyplassen igjen. Her ble det en pastabrunsj som smakte godt, selv om jeg har vært borti pasta med bedre konsistens enn dette.

Flyreisa gikk rimelig bra, med kun noen mindre forsinkelser.

På alle måter en fantastisk tur, og jeg vil virkelig anbefale alle å følge med på når neste «Football in Heaven» arrangeres, og melde dere på hvis dere kan.

Litt flere bilder fra det som ikke var fotballkamper kan du se på facebook.