mandag 2. september 2019

Dikemark - St. Olavskameratene 4-1

Etter en rolig søndag hjemme tok jeg turen på kvelden så langt vest i Oslo fotballkrets som man kan komme, til Dikemark helt på grensa mot Buskerud. På veien fikk jeg høre på radioen at Tromsø IL igjen kastet bort det som hadde vært en 2-0-ledelse, så det var på sett og vis litt betryggende å kjøre forbi Dikemark sykehus rett før ankomst til banen. Dikemark IF har et flott anlegg i et grøntområde som er litt i grenseland park/skog, og hit hadde foruten meg selv altså laget med det spesielle navnet St. Olavskameratene tatt turen.

Fikk vekslet noen ord med noen av hjemmelagets karer, samt dommeren, før avspark. Flere lurte på hva groundhopping var, og dommeren kunne fortelle at det hadde vært skrevet noe om dette inne på ei dommergruppe på facebook nylig.

Kampen kom i gang presis 2015, og det ble snart klart for meg at her hadde vi med et bunnoppgjør i åttendedivisjon å gjøre. Den innbyrdes tabellsituasjonen mellom de to lagene syntes jeg også gjenspeilet seg ute på banen, med hjemmelaget som klart bedre enn hva gjestene fikk i stand.

Dette førte også til at etter drøyt tolv minutter klarte hjemmelagets nummer 7 å fullføre et fremragende soloraid nedover sin venstrekant, skjære inn, og få ballen forbi keeper og i mål. Meget god prestasjon!

Noen minutter senere kom de blåhvite igjen i angrep, men denne gangen klarte en av gjestenes forsvarsspillere å klarere. Den knallharde klareringen gikk rett i magen på meg, bulka brusboksen min, og gjorde at han som klarerte ble oppriktig bekymret for hvordan det gikk med meg. Jeg har heldigvis magemuskler av stål, så alt gikk bra, bortsett fra litt brus-søl på hettegenseren. Litt spent på om det blir blåmerke i morgen.

Ikke lenge etter doblet Dikemark sin ledelse, og igjen var det syveren som gjorde det. Denne gangen klarte han å lokke keeper ut på vingen, før han overlistet ham og fyrte av i tomt mål fra spiss vinkel. 2-0.

Det mest spennende som skjedde resten av omgangen var en stor diskusjon om regler etter en situasjon hvor DIF-keeperen tok en kort femmeter uten å merke at han hadde en motspiller utenfor banen bak seg, men som dommer riktig påpekte: De nye reglene om at ballen ikke trenger å passere sekstenmeterstreken før den er i spill gjelder ikke før neste sesong her til lands. 2-0 ble dermed pauseresultatet.

Etter en kort pause fortsatte hjemmelaget å ha overtaket i kampen, selv om kanskje gjestene fikk være litt mer med i det som skjedde nå. Det var likevel en Dikemark-corner som ga neste scoring, og dermed sto det etter 64 minutters spill 3-0. (Normalt hadde jeg filma denne, men var langt inne i en interessant prat med en lokal fyr som virka som han hadde noe slags lederfunksjon i klubben)

St. Olavskameratene ga likevel ikke opp, og fem minutter senere ble et frispark fra langt hold satt på frekt vis direkte i mål.

Mot slutten av kampen var det flere på begge lag som begynte å virke slitne, og jeg bet meg spesielt merke i en på hjemmelaget som nok hadde fått en smell. Han hadde en stund et løpesett som fikk meg til å undres om de virkelig ikke hadde noen på benken som kunne komme og avslutte lidelsene hans.

Et par minutter før full tid fant hjemmelaget ut at de ikke kunne leve med å ikke ha scoret fra langt hold slik gjestene gjorde, så da gjorde de like godt det. Sluttresultatet ble dermed 4-1, og de hvitkledde lever dermed i fare for nedrykk fra 8. divisjon, med kun 1 poeng på 11 kamper.

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar