Kom fram til stadion i god tid før kampen, og rakk å se meg litt rundt. Jeg hadde jo tidligere vært i området, men da for å se motsatt derby, så alt her var nytt for meg. Jeg kom i prat med speaker og tilsynelatende altmuligmann på stadion, som briefet meg på tabellsituasjonen før kamp: Med seier ville Dokka passere nettopp landsbyrivalen og innta tabelltoppen! (Riktignok på lik poengsum, men med en kamp mindre spilt)
Den første virkelig store sjansen var det hjemmelaget som kom til. Etter omlag et kvarter av kampen var det hårfine marginer som gjorde at det ikke ble scoring på en corner.
Scoringen lot likevel vente på seg, og lenge var det dommeren som sto for de beste prestasjonene med sin utmerkete bruk av fordelsparagrafen ved gjentatte anledninger!
Scoringen lot likevel vente på seg, og lenge var det dommeren som sto for de beste prestasjonene med sin utmerkete bruk av fordelsparagrafen ved gjentatte anledninger!
De rundt 150 frammøtte fikk se begge lag komme til noen tildels svært gode sjanser, før de etter 36 minutter kunne slippe jubelen løs. En av hjemmelagets menn ble falt og «alle» ropte etter straffe, men dette slapp dommer å ta stilling til da en av lagkameratene hans nådde ballen først og satte den i mål. 1-0.
Det var i sentrum av Dokka denne helga feiring av at stedet har titulert seg som landsby i ti år, og i den forbindelse var det et flyshow med halsbrekkende akrobatikk i bakgrunnen i det vi gikk inn i pausen. Jeg tok etter hvert turen opp til kiosken, og oppdaget til min store fortørnelse at det var tomt for vafler! Skandale!
Da andre omgang kom i gang tok det ikke en gang fem minutter før vi fikk bevis for at «sport'n» mente alvor. 2-0 snek seg inn ved stolpen til venstre for NLI-keeperen, og de som hadde med trykklufthorn fikk tatt dem i bruk igjen.
Dokka fortsatte å dominere ute på banen, men Nordre Land kom staddig til enkeltsjanser, uten at de klarte å utnytte dem. En annen som kom til sjanser som ikke ble utnyttet var Dokkas nr 8, som gjentatte ganger hadde enorme muligheter som ble satt utenfor, og det var tydelig at han ble mer og mer frustrert.
Tre minutter før slutt kom så endelig lettelsen for ham. Et skudd fra litt distanse snek seg forbi keeper som lå i full strekk, gikk i stolpen, spratt tilbake foran mål, og endelig fikk han trille ballen i mål!
3-0 sto seg til kampen var over selv om de hvitkledde fortvilet prøvde å pynte på målforskjellen. Faktisk kom de veldig veldig nær å presse fram et selvmål på corner helt på tampen!
Til slutt ble det likevel sånn at Dokkas spillere kunne feire både å ha holdt nullen, å være «best i landsby'n» og tabelltopp sammen med supporterne.
Til slutt ble det likevel sånn at Dokkas spillere kunne feire både å ha holdt nullen, å være «best i landsby'n» og tabelltopp sammen med supporterne.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar