Viser innlegg med etiketten IL ROS. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten IL ROS. Vis alle innlegg

lørdag 20. august 2022

Modum - ROS 2-1

Da jeg i slutten av juni var i Solbergelva på kamp hadde jeg av noen forbipasserende blitt tipset om at nå den tjuende august skulle det være åpningskamp for en ny kunstgressbane ikke langt unna. Jeg satte derfor et kryss i kalenderen, og i dag satte jeg kursen vestover etter en rolig lørdagsmorgen. Jeg kom i god tid før avspark fram til Geithus, ble kommandert til å parkere ganske langt unna banen pga store folkemengder og relativt dårlige parkeringsmuligheter ved stadion, og spaserte ned bakken til Rolighetsmoen, hvor det var klart for fjerdedivisjonskamp mellom Modum FK og IL R.O.S.


Rolighetsmoen er et navn som gir gjenklang i norsk fotballhistorie. I 1953 klarte Geithus IL å rykke opp til hovedserien 1953/54, og det var her på Rolighetsmoen kampene ble spilt. Det ble med den ene sesongen på øverste nivå, men mannskapet satte spor etter seg i Buskerud-fotballen i mange mange år etter dette. Det hadde derfor vært mange som var veldig sterkt imot at banen skulle legges om til kunstgress, men når man i dag så resultatet og det flotte anlegget de hadde fått på plass hadde nok de fleste kritikerne stilnet.

Det var som sagt åpningskamp i dag, og etter at damelaget hadde vunnet 10-1 i sin kamp var det tid for taler og overrekkelser. Tidsskjemaet her brøt selvsagt sammen, så man måtte avbryte det hele for at dagens hovedkamp skulle komme i gang til annonsert tid.


Da kampen ble sparket i gang tok det ikke lang tid før man igjen fikk et lite stopp. Hjemmelaget kom opp på sin venstre flanke, og det viste seg at gjestene fra Røyken og Spikkestad hadde glemt å rydde vekk markørene på banen etter oppvarminga, så dette måtte gjøres i all hast før spillet kunne fortsette. Foran et veritabelt hav av mennesker hadde hjemmelaget et lite overtak, men de klarte ikke for alt i verden å få produsert noen scoringer. Til og med et skudd i tverrliggeren fikk vi, men da dommeren etter 45 minutter pluss tillegg blåste for pause var nok det mest nevneverdige at det hadde vært drikkepause halvveis i omgangen.

Pausen benyttet jeg til å skaffe meg en hamburger og et kakestykke. Burgeren var grei nok, men jeg må innrømme at modingene fortsatt har litt å gå på før de når den jeg fikk kjøpt i Svarteborg forrige helg. (Men kakestykket var helt konge!). Ute på kunstgresset ble de talene det ikke ble tid til før kampen holdt, og jeg må si den klart beste var den som ble holdt på vegne av de aktive i Modum FK der de takket styret og styrelederen for jobben med å få anlegget på plass.


Etter pause fortsatte kampen mye i samme stil som det første omgang hadde vært. Hjemmelaget lå mye bedre an på tabellen enn hva gjestene gjorde, og det gjenspeilet seg også i spillet, men ineffektiviteten de hvitkledde viste var tidvis helt grusom å se på. Litt over et kvarter ut i omgangen kom så endelig målet, og fortjent nok var det faktisk Modum FK som tok ledelsen 1-0. Stor jubel!

Etter en drikkepause fortsatte spillet, og hjemmelaget fortsatte å slite med å overliste blåtrøyene fra Hurumlandet. Etter hvert begynte det å virke litt som om de kanskje tenkte at det kunne være bedre å sikre 1-0 helt inn enn å gå for å øke ledelsen ytterligere, noe som fort kan være en skummel tanke. Så også i dag, og i det 78. minutt klarte ROS å tråkle seg gjennom Modum-forsvaret og utligne til 1-1!


Hjemmelaget måtte nå igjen score skulle de klare å få det ønskete resultatet ut av kampen, men god innsats fra de blås forsvar og keeper førte lenge til at de ikke fikk noe ut av det. Knapt fem minutter før full tid ble det så et lite stopp i spillet i forbindelse med at en spiller måtte ut og plastres litt, noe som ikke gikk, så til slutt måtte han byttes ut. Da spillet skulle gjenopptas etter dette var det snakk om et frispark fra litt avstand, og alle gjorde seg klare for et skudd. Skuddet kom aldri, men derimot kom et gjennomspill som lurte både kameramannen (dvs meg) og bortelagets forsvar, og ballen ble i det stoppeklokka mi bikket 86:00 satt i mål til 2-1!

Denne gangen klarte hjemmelaget å ri av stormen, og etter noen minutters overtid ble kampen blåst av med det best tenkelige resultatet for en åpningskamp på et nytt stadion: Hjemmeseier! Spillerne og dommerne takket hverandre for kampen, mens jeg ruslet opp bakken til der bilen min sto parkert i solsteiken, lot AC-en gjøre jobben sin noen minutter, og så satte jeg kursen tilbake mot hovedstaden.

tirsdag 9. oktober 2018

R.O.S. - Drafn 1-1

Etter en kjapp tur hjemom for å hive innpå noen røde wienerpølser tok jeg turen vestover og utover Hurumlandet for å besøke klubben med det mystiske navnet ROS. Dette er en forkortelse av Røyken og Spikkestad, og er en klubb dannet gjennom sammenslåing av de to stedenes idrettsforeninger.

Ved ankomst møtte jeg først Lokomotiv Lyskestrekks utskremte medarbeidere, før jeg kom i prat med en kar med solid NFF-erfaring som kunne fortelle om en rekke kampbesøk rundt omkring, også hjemme i Mo i Rana. Svært trivelig!

Da kampen kom i gang var det de første minuttene ganske jevnt, før hjemmelaget tok mer og mer over. I den sterke vinden var det rett nok litt tilfeldig hvor ballen gikk, men selv om ROS spilte i motvind i første omgang, så var det de som etter hvert etablerte et voldsomt press på motstanders banehalvdel.

Som sagt føk ballene litt hit og dit, og dagens uheldigste var nok en av de to-tre karene som dro til skogs på leteaksjon etter en forsvunnet ball. Etter lang tids søk i det lille skogholtet ved banen kom han til slutt tilbake. Joda, riktignok hadde han funnet ballen, men hans venstre fot var søkkvåt nesten til kneet, etter at han i mørket hadde klart å tråkke ut i bekken som rant nede i dalen hvor ballen lå.

Press som det ROS hadde bygd opp fører ofte til mål, men i dag ville det seg virkelig ikke for vertskapet. Angrep etter angrep ebbet ut uten at ble til annet enn utspark fra mål, eller i beste fall en corner man ikke klarte å utnytte. Ca 35 minutter måtte vi godt over 50 frammøtte vente før vi fikk se en scoring, og da var det typisk nok de tilreisende fra den gamle storheten Drafn som kunne juble. Et langskudd ble tatt av vinden, noe som lurte hjemmelagets keeper, og ballen gikk i mål bak ham.

Av og til fins det et lite snev av rettferdighet i fotballen, og det var muligens det vi fikk se rett før pause. De blåkledde fra Røyken og Spikkestad klorte seg fast inne i motstandernes sekstenmeter, og til slutt ble ballen kjempet i mål. Lagene kunne dermed gå til pause med ett mål hver i dommerens protokoll, etter at en jevnt over svært god Drafn-keeper hadde presentert et til «søring» å være imponerende repertoar av banneord.

Om du ser nøye etter ser du ballen i mål mellom bena på grønn spiller nr 4

Pause ble brukt til å teste de lokale vaflene, som jeg må si var helt ordinære. Minuspoeng for at det var tomt for jordbærsyltetøy, så jeg måtte slite resten av kvelden med bringebærsteiner mellom jekslene.

Etter pause handlet det aller aller meste om ROS. Hjemmelaget hadde nå fått vinden i ryggen, noe de utnyttet til fulle, men ikke snakk om at ballen ville i mål.

Alle dødballer for hjemmelaget ble til farlige angrep, på grunn av den sterke medvinden, og gang på gang måtte gjestenes keeper ut og plukke opp ballen i feltet, eller se den gå ut ved siden av målet. Drafn, på sin side, slet veldig med mot- og sidevind. På et tidspunkt opplevde grønntrøyene at forsøk på lange innkast oppover langs linja blåste ut av banen, og dermed ble til innkast til motstander to ganger i løpet av under ett minutt!

Da dommeren til slutt blåste av kampen, hadde vi vært vitne til den mest enveiskjørte omgangen med fotball jeg har sett i år, så etter min mening skal Drafn prise seg lykkelige for at de klarte å få med seg ett poeng fra denne kampen.

Flere bilder (med litt ymse kvalitet. Det var dårlige lysforhold!) fra kampen kan du se på facebook.