Borgen - Kurland 2-1

Etter en liten lur og en skikkelig trash-middag satte jeg kursen nordover mot Kløfta. Vel framme der svinga jeg som så ofte før østover på E16, men denne gangen skulle jeg bare såvidt forbi kirka før jeg svinga av. Her fant jeg nyrenoverte Borgen stadion, hvor sluttminuttene av fjerdedivisjonsdamekampen Borgen-Eidskog pågikk. Damene vant solide 5-0, så det var litt å leve opp til for herrene som skulle møte Kurland i sjettedivisjon umiddelbart etterpå.

Jeg tror aldri jeg har opplevd et så raskt skifte mellom to fotballkamper på samme bane før, så kamen kom i gang i tide. Det tok sin tid før vi fikk noen virkelig store sjanser,  og lenge var det sånn at de eneste sjansene av betydning kom på hjørnespark.

Like etter at halve første omgang var spilt kom så endelig scoringen. Helt nøyaktig hva som skjedde tror jeg ingen skjønte, men en slags lobb som så ut til å gå over kom plutselig raskere ned enn noen hadde trodd, og plutselig var ballen i mål. 1-0, og en behersket feiring.

Noe senere i omgangen kom dagens frekkeste forsøk på å lure dommeren, da en skjermesituasjon endte med at begge spillerne falt samtidig som ballen var i ferd med å forlate banen. Den ene spilleren valgte da å smashe den inn igjen med hånda i håp om at dommeren ikke skulle se det. Det gjorde han, og jeg tror synderen skal være glad han slapp unna med et frispark uten annen reaksjon.

1-0 sto seg til pause, og jeg benyttet som vanlig anledningen til å teste de lokale vaflene. I likhet med på lørdag var nivået skyhøyt, og jeg er virkelig i tvil om hvilke av disse to serveringene jeg ville rangert høyest. I kveldinga her var det også behov for å ta fram myggsprayen. Vafler og myggspray – en uslåelig kombinasjon!

Etter pause var det tydelig at de rødkledde fra Lørenskogs østkant var veldig klare for å skaffe seg flere poeng enn de tre de hadde klart så langt i sesongen, men ikke snakk om at scoringen ville komme. I motsatt ende av banen kom også hjemmelaget til flere sjanser, og rødtrøyene kan nok takke sin keeper for at de ikke havnet mer under.

Litt etter at det var spilt en time løsnet det så endelig for Kurlands karer. Et strålende angrep ble kronet med scoring, og vi var like langt som da kampen startet.

Fem minutter etter utligningen fikk en Borgen-spiller en smell i hodet som medførte at dommeren blåste av et angrep Kurland ville få en god sjanse som resultat av. Kurland-spillerne var veldig uenige i at dette var en skade som kvalifiserte til avblåsning, og en proklamerte høylytt «Nå veit vi det Kurland, er de aleine gjennom legger vi oss ned».

Borgen var nå i ferd med å gjenerobre initiativet i kampen, og kom til flere store sjanser. En prima lobb gikk like utenfor, og en alene med keeper-situasjon ble mesterlig stoppet av Kurlands målmann. Da en lagkamerat skrøt av hans lange armer repliserte han kjapt «Det er bra noe er langt!»

Dessverre for Kurland, drøyt fem minutter før slutt glipper det i forsvarsrekka. En spiller glipper ballen bakover, og gir en av de lokale fri bane mot mål, og denne gangen kunne selv ikke en med orangutan-armer ha stoppet scoring. 2-1!

Etter dette kontrollerte Borgen inn seieren, mens Kurlands trener måtte nøye seg med litt tilsnakk fra dommer. De røde blir dermed stående på tre poeng, som de tok i serieåpningen. Hjemmelaget på sin side, avanserte til femteplass på tabellen, riktig nok med en kamp mer spilt enn de fleste tabellnaboene.

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.

Aurskog-Finstadbru - Skedsmo 2 (3-5)

Satte etter jobb som så mange ganger før kursen østover forbi Fetsund, med indre Romerike som destinasjon. I kveld var det Aursmoen som var målet, og hjemmelaget Aurskog-Finstadbru skulle være vertskap for Skedsmos andrelag.

Ankom ganske tidlig, og ble sittende og suge inn stemning fram til kampen nærmet seg. Etter å ha kjøpt billett og oppdaget til min store glede at det var laget kampprogrammer. Hvorfor har ikke alle lag det?

Fra avspark ble det klart at hjemmelaget var et bunnlag, mens gjestene hadde en helt grei sesong. Før det var spilt fem minutter var jeg kommet ut av tellinga på antall cornere til Skedsmo, og selv om hjemmelaget kom litt mer inn i det etterhvert var det fullt fortjent da 0-1 satt etter omlag 19 minutter.

I starten av kampen sto jeg for øvrig sammen med sønnen til en kompis, og fikk fra ham og en kamerat av ham høre en rekke teorier om hvem spillerne på banen lignet på. Erling Knudtzon, Zlatan, Ohi, Etzaz Hussain og Harry Kane var blant de som ble observert på kunstgresset!

Hjemmelaget kom stadig til mer eller mindre anstendige sjanser, men da 0-2 kom etter 31:45 var det ingen ting å si på det. Det tok deretter bare et par minutter før også 0-3 satt i nettet.

Etter en ufin takling som både førte til gult kort for han som utførte den og en lagkamerat av ham satte så Skedsmo inn 0-4 på frispark fem minutter før pause.

I pausen testet jeg de sagnomsuste hjemmebakte kanelbollene, som virkelig levde opp til hypen. Anbefales på det sterkeste dersom du drar på kamp her!

Etter pause fortsatte Skedsmo å ha grepet om kampen, uten at det kom flere scoringer. Det som derimot kom var en rekke dommeravgjørelser hjemmelagets spillere var uenige i, og frustrasjonen ble større og større blant de grønnkledde. 

Etter drøyt 67 minutters spill var frustrasjonen blitt så stor at den negative energien bikket over og ble positiv, og plutselig var det redusert til 1-4, og fem minutter senere kom også 2-4. Kunne det virkelig gå?

Nye fem minutter gikk, og en AFSK-spiller ble felt innenfor sekstenmeteren. Straffespark!

Plutselig sto det 3-4, og det ble klart at vi sto foran en forrykende innspurt på det som til pause hadde virket som en avgjort kamp.

Noen minutter før full fikk så Aurskog-Finstadbrus nr 10 sitt andre gule, og momentumet hjemmelaget hadde opparbeidet seg fislet litt ut. Som så ofte skjer når man jager en utligning endte det hele med at det andre laget slipper til, og to minutter på overtid kom 3-5.

Dommeren blåste av kampen, måtte ta et par diskusjoner (mens hjemmelagets trenere fysisk nekta noen av spillerne sine å diskutere med dommerne), og gjestene kunne dra hjem med tre poeng.

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.

Kråkerøy 2 - Sparta Sarpsborg (4-0)

Etter dagens første kamp suste jeg nedover langs Glomma, over et par bruer, og vips var jeg på Kråkerøy. Her tok den lokale klubbens andrelag imot mine gamle kjente fra Sparta Sarpsborg til fjerdedivisjonsoppgjør. Dette var også så vidt jeg kunne skjønne første kamp på det nye kunstgresset på andrebanen på stadionanlegget, som dessverre er helt uten både tribuner og andre fasiliteter.

Hjemmelaget åpnet klart best, men gjestene stablet seg etter hvert på bena. Den gode Sparta-perioden ble etter knapt nitten minutter kronet med scoring. For Kråkerøy 2.

Kråkerøy fortsatte å presse på, og vi omlag 40 som var tilstede fikk se Spartas keeper varte opp med flere gode redninger, før han ble tvunget til å gi en retur litt etter halvspilt omgang. Denne returen endte opp med å bli skutt beinhardti mål. 0-2.

Litt over fem minutter før pause trodde nok Sparta at de hadde ridd av nok en angrepsbølge fra hjemmelagets menn, men ballen endte opp hos en Kråkerøy-spiller som fyrte av rett i mål fra langt hold. 0-3 ble dermed pauseresultatet.

Som nevnt var det ingen fasiliteter ved banen, så både dommere og spillere holdt seg på banen gjennom pausen. Vi hadde med jevne mellomrom fått høre det mest kjente polske banneordet underveis i kampen, og jeg ser ikke bort fra at det ble brukt også i pausen.

Litt etter hvilen overhørte jeg speaker diskutere med en kamerat, og de var klare på at de ville være skuffet om de ikke klarte å vinne andreomgangen også, men lenge så det ut til at de skulle slite med å få det til. Mens jeg sprayet meg med myggspray fikk jeg se Kråkerøy stange og stange mot veggen, mens Spartas menn gang på gang mislyktes i sine forsøk på å skape noe.

Etter knapt 63 minutters spill gjorde Kråkerøy 2 et bytte, og han som kom inn brukte under minuttet på å gjøre seg bemerket. Til speakers lettelse kom det en scoring, og det sto nå 4-0.

Kampen fortsatte i samme spor som før, men tempoet ble etter hvert ganske lavt. På et tidspunkt fikk hjemmelaget et hjørnespark det tok så lang tid før noen dukket opp for å ta at assistentdommer ropte ut på banen og lurte på om han skulle ta det for dem!

I flott flomlysstemning ebbet kampen til slutt ut uten flere scoringer, og hjemmelaget kunne feire en viktig seier, med et lag som i følge fotballekspert Joacim Jonsson var sterkere enn mange lagoppstillinger klubbens a-lag har hatt denne sesongen.

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.

Navestad - Rygge 3-5

Hadde til min store glede oppdaget at det var mulighet for en «dagens dobbel» i Østfold den første mandagen i august. Satte derfor kursen sørover langs Rv 22, og kom etter hvert fram til Sarpsborg. Etter en visitt på en butikk som var full av fluer og veps ankom jeg Navestad IFs vakre anlegg, hvor bortelaget Rygge akkurat hadde en siste teamtalk og var i ferd med å starte oppvarminga.

Jeg så meg rundt, og så at det var en sjarmerende liten benk oppå berget bak det ene målet, så jeg tok meg dit for å sitte og vente på kampstart. Jeg fikk mens jeg satt der også innimellom æren av å være ballgutt for hjemmelagets reserver, som drev og varmet opp keeperen. Heldigvis var det ikke jeg som tok turen ut et brenneslekratt, stakkaren som havnet der hørtes på et tidspunkt ut som om han var angrepet av ville tigre eller noe sånt.

Da kampen kom i gang hadde jeg tusla bort til sidelinja, og kom i prat med dommerveilederen. Han ble svært fascinert av fenomenet banehopping, og vi hadde en hyggelig prat mens kampen kom i gang. Det ble litt føling på hverandres tenner i starten, men jeg hadde en gryende følelse av at gjestene kanskje var den kvasseste gjengen her. Etter 19 minutter manifesterte dette seg i scoring etter innbitt kjemping i feltet etter et frispark fra litt distanse. 0-1.

Nesten umiddelbart etterpå responderte hjemmelaget på omtrent samme måte, men til deres store ergrelse mente dommeren det var offside og annullerte scoringen. Praten blant bortesupporterne i pausen tilsa at de kanskje hadde vært litt heldige der.

Var ergrelsen stor hos de gule etter annulleringen, så ble den enda større da bortelaget et minutt etter halvspilt omgang fikk et hjørnespark som ble ekspedert i mål med en flott suser fra 25 meter. 0-2.

Like etter 30 minutters spill kom så en redusering, litt ut av det blå. Selv sto jeg rett bak motsatt mål da det ble scoret, så jeg fikk ikke med meg så mye av hva som skjedde. 1-2 sto seg iallfall til pause til tross for at Navestad nok en gang fikk ballen i mål, men denne gangen var det utvilsomt at han som satte returen etter at ballen hadde vært i tverrliggeren var offside.

Jeg tuslet mot kiosken, og så fram til en spennende andreomgang etter å ha testet de lokale vaflene.

Omlag ti minutter etter hvilen annonserte jeg at jeg ble overrasket om det ikke ble flere mål i kampen, og dette skulle jeg få rett i. 1-3 kom etter 62:30, og da Navestads trener noen minutter senere kommanderte sine spillere inn foran mål kom også 1-4.

Slaget kunne nå virke tapt, men forstadssarpingene hadde ikke gitt opp, og rett før matchuret viste 25 minutter for andre gang i kampen ble et frispark nesten fra hjørneflagget gjort om til et svært lite elegant selvmål. 2-4.

Etter drøyt 78 minutters spill fikk Navestad så en straffe som ble gjort om til mål. 1-4 var blitt til 3-4, og nå kjente nok de lokale guttene ferten av blod.

Dessverre for dem, et par minutter før full tid kompletterte Henrik Wold sitt hattrick, og på 3-5 gikk lufta litt ut av hjemmelaget. Dette ble dermed sluttresultatet, og jeg kunne haste videre til neste kamp.

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.

Eidskog - Gran 0-5

I stekende lørdagssol satte jeg kursen østover mot Charlottenberg, men denne gang var det ikke grensehandel som var det primære målet, men fjerdedivisjonskamp rett før jeg kom til grensa. På Magnor gressbane tok Eidskog mot Gran.

Jeg kjørte først feil, og havnet på motsatt side av kunstgressbanen, men jeg rakk fint å kjøre rundt til parkeringa ved travbanen før avspark. Tok først plass på den lille «tribuna», som var en lang benk på vollen mellom gress- og kunstgressbanen.

Det første drøye kvarteret var ganske jevnspilt. Ingen av lagene hadde noe tydelig overtak, og det kom heller ikke noen sjanser å skrive hjem om. Etter dette skrudde lputselig gjestene fra Oppland opp nivået et hakk, og etter 16 minutter kom 0-1 på en frekk lobb fra litt distanse.

Etter dette handlet alt bare om hvor stor borteseieren skulle bli. Med unntak av noen få forsøk på kontringer som stort sett kokte bort i ingenting så vi lite til hjemmelaget, med unntak av keeperen som virkelig storspilte, og absolutt forhindret et større tap.

At det ble 0-2 med litt over ti minutter igjen til pause kunne han dog ikke forhindre, og det flotte angrepet som kom rett før dommeren sendte spillerne i garderoben kunne han heller ikke stoppe. Det sto dermed 0-3 da jeg gikk til kiosken for å teste vaflene, samt få i meg litt drikke.

Vaflene her viste seg å være årsbeste! Anbefales på det sterkeste. Det eneste jeg så av forbedringspotensiale må være at de kunne hatt litt mer røre i hvert jern under stekingen.

Etter pause fortsatte Gran-dominansen, og like før timen var spilt havnet ballen igjen i mål. Assistentdommeren hadde dog løftet flagget, så til store protester fra bortelagets spillere og trenere ble målet annullert. Må innrømme at etter å ha sett på bildene mine skjønner jeg det ikke helt, men vi får tro Gran ikke trenger ett mål til på målforskjellen ved serieslutt.

Ti minutter senere kom dog 0-4-scoringen. En Gran-spiller hadde kjempet seg helt ned til linja, og slo perfekt ut derfra. Ballen passerte alle i feltet, traff en lagkamerat omlag på sekstenmeteren, og han fikk god tid til å sikte og skyte i mål.

Litt senere kom også 0-5, og tross en liten sluttspurt med tanke på å prøve å få et trøstemål ble aldri gjestenes keeper satt på noen virkelig prøve. 0-5 sto seg til kampen var over, og siden jeg uansett var så nær grensa stakk jeg over en tur og handlet litt godsaker før returen til Oslo.

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.

Modum - Drammens BK 3-3

Etter jobb satte jeg kursen vestover langs E18, men etter grusom kø fra Sandvika til Asker svingte jeg nordover på Liertoppen og kjørte opp til Sylling. Herfra kjørte jeg den svært idylliske veien til Vikersund langs Tyrifjorden, før jeg fortsatte videre til dagens destinasjon, Modum. Kom fram alt for tidlig, så det ble god tid til en skikkelig groundhoppingmiddag: Ribbe fra varmedisken på Meny, og en pakke knaskegulrøtter.

Da kampen nærmet seg inntok jeg det eneste stedet med skygge på stadion, for i den intense solsteken hadde jeg nok dødd ellers. Da kampen kom i gang bevegde jeg meg ut i sola, og kjente til min store glede at den ikke var fullt så intens som da jeg satte meg i skyggen.

Ute på banen var det fullt trøkk fra første spark, og Collina-lookaliken som dømte kampen fikk tidlig nok å gjøre. Det var hjemmelaget som startet friskest, og da de etter 7:40 satte inn 1-0 var det fullt fortjent.

Like etter dette kom den første av flere dømmekontroverser utover i kampen. En av drammenserne gikk overende innenfor sekstenmeterstreken, men dommer bare vinket spillet videre. Dette ble for å si det forsiktig ikke godt mottatt av de helblå, og det ble da også delt ut et gult kort for protester før spillet fortsatte.

Et annet frustrasjonsmoment i førsteomgangen var mer på det personlige plan for gjestenes keeper. Femmetersutsparkene hans var virkelig helt ubrukelige i dag. Enten fikk han ikke høyde på dem, eller så ble de svake, eller så gikk de rett ut. Til slutt ga han simpelthen opp og kommanderte en lagkamerat til å overta utsparksrollen, noe som forbedret kvaliteten på dem mange hundre prosent. Svært voksent av ham å innse dette selv!

Selv om keeper klarte å stoppe sin personlige frustrasjon, så fortsatte den mer kollektive frustrasjonen ute på banen, og det toppet seg kanskje da en av hjemmelagets spillere ble nedsablet på en måte som nok kunne ha kvalifisert til direkte rødt. Synderen slapp unna med gult, og lagene kunne etter hvert gå til pause, fortsatt med 1-0 på tavla.

I pausen ble Modums J13-lag hyllet for sin seier i B-finalen i sin klasse i Norway Cup, og inntektene fra dagens kamp skulle også gå til klubbens jentefotball, ble det opplyst.

Avspark etter pause måtte tas to ganger pga tyvstart, men vi kom altså til slutt i gang. Hjemmelaget hadde vært klart best i første omgang, men de siste minuttene hadde Drammens BK arbeidet seg mer og mer inn i kampen. Denne tendensen fortsatte etter hvilen, så da 2-0 kom i det 63. minutt tenkte (og twitret) jeg at det nok nå var avgjort, og resten av kampen skulle bli et pliktløp.

Så feil kan man ta! Like etter omgangen var halvspilt fikk DBK et hjørnespark, og dette ble resolutt stanget inn i målet, hvor hjemmelagets keeper av ukjent grunn hadde stilt seg en meter bak linja. Ny spenning!

Med drøyt ti minutter igjen kom så neste scoring, og igjen var det bortelagets spillere og fans som kunne juble. 2-2, og hjemmelagets forsvarsspillere var for å si det mildt lite fornøyde med hverandres innsats.

6 minutter før full tid trodde så alle at hjemmelaget igjen hadde tatt ledelsen. Da jubelen hadde lagt seg skjønte man dog at noe hadde skjedd, og i noen svært lange sekunder mens dommer og AD konfererte var stemninga omtrent som når VAR brukes i en stor liga. Det summet av spenning, og da dommeren til slutt strakte armen i været gikk det et sukk gjennom hjemmepublikumet. Det sto fortsatt 2-2.

Det ble lagt til over fem minutter overtid, og langt inn i overtiden kom 2-3 etter en meget vaklende inngripen fra hjemmelagets keeper. De blå feiret som om de hadde vunnet Champions League, Norway Cup og VM på samme dag, men den som ler sist ler best, sies det.

Det ble kanskje ikke så mye latter, men da ei dame på sidelinja konkluderte med at det nok ville bli et fortjent tap fordi, som hun sa, «Det handler om å sette den jævla ballen i mål!» smalt det igjen. Det ble 3-3, men jubelen var likevel ganske behersket hos hjemmelagets spillere, som nok hadde med seg i bakhodet at de hadde hatt 2-0 og burde vært i stand til å kontrollere det inn.

Kampen endte 3-3, og jeg kunne sette kursen hjemover igjen, i et noe hyggeligere trafikkbilde enn det jeg opplevde ut av Oslo.

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.

Furnes - Munkenes BK Domkirkeodden 3-2

Etter første dag på jobb etter ferien måtte jeg en tur innom verksted med bilen min, som ikke hadde hatt det bare godt med 3750 km kjøring. Turen ble heldigvis kjapp, og jeg kunne svippe innom hjemme og sette kursen nordover mot Hedmarken.

Litt før avspark ankom jeg Gaalaasbana, hvor hjemmelaget Furnes Fotball skulle ta imot mine gamle kjenninger fra Munkenes Ballklubb Domkirkeodden. Et flott anlegg tok imot meg, og jeg strenet rett til kiosken for en liten is før avspark. Her så jeg også at LSK-spiller Aleksander Melgalvis var på plass for å heie på broren som er en av «munkene». Til alt hell var det ingen supporterflagg å se.

Jeg tok plass på tribuna, og fikk herfra se hjemmelaget komme best ut fra startblokkene, uten at det ble noen scoring av det. Frustrasjonen hos de grønnkledde var derfor stor da et skudd fra en av gjestene endte i stolpen og gikk inn etter ti minutters spill.

Etter dette hadde de helrosa en ganske god periode, men vertskapet kjempet seg sakte inn i kampen igjen. Jeg hadde akkurat flyttet meg bak mål for å fotografere litt, og da jeg etter 33 minutter snudde ryggen til banen for å finne fram myggsprayen smalt det bak ryggen på meg. 1-1, og jeg aner ikke hva som skjedde.

1-1 sto seg til pause, og jeg tuslet opp til tribuna igjen. I andre omgang fortsatte Furnes å være det førende laget, og jeg tok igjen plass bak mål, men det var nå mye mer trøkk på motsatt banehalvdel, så jeg hoppet over gjerdet for å se etter et utsiktspunkt for et oversiktsbilde. Det fant jeg ikke, derimot fant jeg kortreist selvplukk«breddesnadder» i verdensklasse, og etter å ha testet dette entret jeg igjen baneområdet.

Hadde knapt fått stilt meg på plass ved mål før bortelaget igjen tok ledelsen etter en flott enkeltprestasjon fra en av de rosa, noe som såklart var svært skuffende for de grønne.

Furnes begynte nå å trykke enda mer på, og det var enighet på tribuna om at dersom dette skulle ende med tre poeng til bortelaget ville det være litt av et ran. Jubelen var derfor enorm blant hjemmefansen da 2-2 kom i det 90. minutt, men den skulle fortsatt bli større!

Etter et par minutters overtid fikk Furnes hjørnespark. Spenningen var til å ta og føle på, og da ballen til slutt igjen endte i mål, må det ha føltes blytungt for MBK Domkirkeodden. Tross gode forsøk på å få til en utligning endte det uten flere scoringer, og hjemmelaget kunne juble for tre poeng.

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.