lørdag 22. januar 2022

Oppsal - Lokomotiv Oslo 1-1

Endelig klart for å starte et nytt fotballår, og i år ble starten på fotballåret en helt vanlig treningskamp i nærområdet. Hadde egentlig tenkt meg på en fredagsvisitt til det glade sørland, men kampen der ble avlyst, så da var neste plan en banehoppingstur til Larvik på lørdag, men også den ble avlyst, så da endte jeg opp på velkjente Trasop kunstgress. Her var det måket og saltet rundt banen, og hjemmelaget Oppsal hadde invitert divisjonsrivalene Lokomotiv Oslo til dyst.

Jeg ankom banen alt for tidlig, og ble sittende og se på folk og dyr som karret seg forbi på speilhålka foran den blodferske tribuna som var satt opp. Heldigvis ingen lårhalsbrudd, og den som skled aller mest var nok ei lita bikkje med sokker som absolutt ikke var sklisikre på potene. Jeg fikk slått av en prat med Lokomotiv-leder Arthur som kunne fortelle at denne kampen neppe betød særlig mye sportslig for noen av lagene, annet enn for å gi spillerne en skikkelig følelse av at nå er vi i gang!

I 2021 hadde lagene endt henholdsvis 10 og 12 poeng bak avdelingsvinnerne i sine respektive avdelinger, så det var i utgangspunktet et ganske jevnt oppgjør vi kunne forvente oss. Ut fra start var det «Loket» som kom best i gang, og laget med de mange sunnmøringene presset stadig på uten å produsere de helt store mulighetene. 

Etter halvspilt omgang ble det et kort avtalt stopp i spillet, for å gjøre en haug med bytter og justeringer, noe jeg benyttet til å besøke kiosken som til min store overraskelse var åpen! Jeg håper såpass mange av de noenogtretti frammøtte benyttet seg av tilbudet til at det lønte seg, jeg fikk iallfall kjøpt meg en vaffel som uten tvil var årets hittil beste, før jeg igjen tok plass på tribuna sammen med Mattis, Ray og Jan Erik.

Etter Lokomotiv Oslos sterke start på kampen hadde Oppsal tatt mer over, og de hadde allerede hatt ballen i nettet én gang (avvinket for offside) da de på overtid i første omgang fikk hamret inn et tellende mål, og tross en megasjanse til gjestene rett før det ble blåst sto det ennå 1-0 da lagene tok pause.

Jeg varmet meg litt i pausen med medbragt buljong, og sa takk for nå til Ray og Jan Erik som skulle videre til en annen kamp. I deres sted dukket først Fredrik og deretter også Eivind opp, så tross at kvaliteten på det som skjedde ute på kunstgresset var dalende holdt nivået på tribunepraten seg skyhøyt.

Etter pause var det Oppsal som hadde vært minst dårlige, og da vi litt etter at en halvtime var spilt av andre omgang fikk et mål var det kanskje for andre omgang isolert sett litt ufortjent at det var Lokomotiv Oslo som utlignet, men kampen sett under ett var det nok ikke så ille at det sto 1-1.

Gjestene kom seg til nok en enorm sjanse som på mystisk vis endte i stolpen i stedet for i mål, men kampen ebbet ut uten flere mål, og begge lag kunne dermed etter litt overtid takke hverandre for kampen i visshet om at «Joda, nå er vi i gang, og vi kan attpåtil score i 2022 også!».



Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar