Viser innlegg med etiketten kretsmesterskap. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten kretsmesterskap. Vis alle innlegg

onsdag 12. november 2025

Orstad - Rennesøy 2-5

Etter å ha starta tirsdagen med å se at i dag var det bare to fotballkamper (menn, senior) i hele kongeriket fant jeg ut at jeg mest på tull skulle se hva det ville koste å reise til Rogaland for å se den kampen som ble spilt der. Resultatet var alt annet enn avskrekkende, og før jeg visste ordet av det hadde jeg booket meg en reise, så jeg snek meg etterhvert litt tidlig fra kontoret, dro til Gardermoen, og entret et fly som ble litt forsinket pga hjulskift. Etter ankomst Sola ble det først en liten podkastinnspilling, før jeg tok bussen til Sandnes, fant litt mat, og så ble plukket opp av Håvard og Ingunn som kjørte meg til åstedet for kretsmesterskapssluttspillkampen i den rogalandske sjuendedivisjon mellom Orstad og Rennesøy.


Det var litt utrygt vær, men en optimistisk Håvard fant ut at det nok ville holde seg opphold, så paraplyene ble liggende igjen i bilen. Spoiler alert: Han måtte gå tilbake og hente dem alt før kampen var blåst i gang! Inn mot kampstart dukket også flere andre fra groundhopping-Rogaland opp, ikke fordi banen var spesielt spennende, men fordi dette som sagt var omtrent den eneste muligheten til å se fotball denne kvelden.


Da kampen kom i gang var det gjestene fra Rennesøy som kom til den første store sjansen da et hardt skudd traff tverrliggeren, men det var absolutt ikke enveiskjørt innledningsvis. De svartkledte ble likevel de første som kunne juble da de i det fjortende spilleminutt endelig fikk satt ballen i mål til 0-1 bak Jærens svar på Oliver Kahn.


Orstad kjempet seg inn i kampen igjen, og vi rundt 35 som var til stede fikk tjue minutter etter at gjestene hadde tatt ledelsen se hvittrøyene utligne til 1-1 på corner.


Resten av omgangen bølget spillet fram og tilbake, mens regnet stort sett holdt seg unna. Tross en gigasjanse til hjemmelaget rett før pause sto det fortsatt 1-1 da lagene stakk i garderoben for å varme seg litt.

Da andre omgang tok til hadde regnet slått til for fullt igjen, Det tidvis pisket rundt ørene på spillere, dommere og publikum, noe som ikke hindret Rennesøy fra å ta ledelsen 1-2 rett før det var spilt ti minutter etter pause. Gjestene etablerte nå et lite grep om det som skjedde, og i det 59. minutt kom også 1-3.

Laget fra stedet uten eget postnummer, noe som ifølge Nils Henrik Smith er et evig traume for folk derfra som må skrive i adressefeltene at de er fra Klepp stasjon, prøvde å slå tilbake, men da gjestene fikk to raske scoringer i det 71. og 73. minutt så det sto 1-5 så alt beksvart ut foran returoppgjøret i KM-sluttspillet.


Theodor Dahls sambygdinger skal ha all ære for at de ikke falt helt sammen, men faktisk kjempet videre etter å ha havnet så håpløst under. Dette betalte seg også litt over ti minutter før ordinær tid var over, da 2-5 ble satt inn. Tross den heroiske innsatsen, og tross at dommeren la til overraskende mye tid på slutten, så ble det ikke flere mål, og jeg kunne takke de lokale for selskapet før Bryne-supporter Tomas overtok ansvaret for transporten av meg og fikk levert meg på togstasjonen i Bryne.

Etter en liten halvtimes venting dukket toget opp, og jeg fikk humpet meg gjennom natten tilbake til Østlandet etter en av de galeste groundhoppingturene jeg har gjennomført så langt!

tirsdag 4. november 2025

Union Carl Berner - Heming 2-3

Ettersom bilen min sitter fast i Uddevalla etter søndagens utflukt klarte jeg tirsdag å overtale Sören til å komme og plukke meg opp for en så kortreist kamp at det strengt tatt hadde vært uproblematisk å løse den også uten bil. Etter en kort kjøretur fant vi parkering, og ruslet de få meterne bort til banen hvor det skulle spilles kretsmesterskapskamp mellom de to avdelingsvinnerne i Oslos fjerdedivisjon, Union Carl Berner og Heming.

(Glemte å ta panoramabilde ved ankomst, så dette er tatt i andre omgang!)

Noe av det første jeg merket meg ved ankomst var at siden sist besøk her på Kalbakken hadde det dukket opp et garderobebygg med kiosk, så jeg kunne straks begynne å glede meg til pause. Det strømmet til med andre kampsugne breddefotballtilskuere, og da kampen ble blåst i gang var det litt over femti tilskuere til stede.

De fire-fem syngende Union-supporterne fikk se laget sitt starte kampen klart best, og i det niende spilleminutt kunne de sammen med spillerne de heiet på juble for en velfortjent 1-0-ledelse.


Overtaket UCB hadde hatt i starten av kampen dabbet etter hvert litt av, og etter 32 minutter fikk Heming et frispark litt utenfor hjørnet av sekstenmeteren. Dette ble slått flott inn og ballen ble stanget inn til 1-1 med 32:40 på min stoppeklokke.


Med totalt 22 Futbology-brukere sjekket inn gikk praten om banehopping og fotball på alle nivåer livlig på sidelinja, og tross litt sviktende konsentrasjon hos tilskuerne innimellom gikk vi ikke glipp av flere scoringer før pausen, så det var fortsatt ett mål til hvert av lagene da de kunne gå i garderoben for å planlegge andre omgang. Selv benyttet jeg anledningen til å inspisere kiosken, og fikk meg en deilig nystekt vaffel fra SF Grei som driftet kiosken.

Etter hvilen var det laget fra bunnen av Holmenkollåsen som kom best i gang, og alt etter halvanna minutt vartet lillebror Lehne Olsen opp med et nydelig skudd som gikk forbi alt og alle og i nettet til 1-2.


Fem minutter senere fikk Union igjen juble litt, men denne gangen ble det en kortvarig glede, da det hadde vært en offside før ballen gikk i nettet.


Bare et par minutter senere kom det så en offsidescoring i motsatt ende av banen, men med pokalen og medaljene klare på sidelinja fortsatte Heming å se sterkest ut, og i det 73. minutt kom 1-3.

Laget fra Carl Berners plass prøvde nå å gire opp et hakk, men Heming virket relativt kontrollerte, selv om hvittrøyene kom meget nær en scoring en halvtime ut i omgangen. Dette ga dem tydeligvis ferten av blod, og bare et par minutter senere lyktes de med å overliste de mørkeblås forsvar etter et frispark som til slutt endte med 2-3 og ny spenning i kampen.


Like etterpå kom det så en ny dødball foran Hemings mål, og denne gangen ville bortelaget ha hands og straffe, men uten å få medhold hos dommeren. Videoen min viser ganske klart at ballen ble headet ned i hånda til en spiller, men jeg har latt meg fortelle at dette ikke var en straffbar hands.


Etter drøyt fire minutters overtid blåste så dommer Løvheim i fløyta for siste gang denne kvelden. Heming hadde vunnet 2-3, og det skulle deles ut medaljer til alle involverte, før man fikk en klassisk «bøtteløfting» akkompagnert av We are the champions spilt av fra undertegnedes mobiltelefon.


En finfin fotballkveld med bare litt regn var over, og vi som hadde vært der takket hverandre for selskapet, før vi alle satte kursen hjemover. Sören ekspederte meg hjem, og jeg kunne sette meg og skrive blogg akkompagnert av fine fotballoppdateringer fra Nordland.


søndag 21. november 2021

Vind - Vaaler 3-1

Etter at helgas planlagte Østerrike-tur gikk dukken pga pandemisituasjonen der nede ble fredagen brukt til et kvalitetsshow med DHZ, før jeg lørdag satte kursen mot Stange. Ottestad IL skulle være arrangør for KM-finalen i 6. divisjon, og til min store glede var kampen blitt flyttet fra Ottestad idrettspark til den svært lite brukte Hias-banen nede ved Mjøsa. 12 minutter etter jeg var ute av senga var jeg i bilen, og jeg rakk dermed en svipptur innom en gårdsbutikk for litt juleshopping før jeg lokaliserte banen hvor lagene fra Vind og Vaaler var i full oppvarming.

Det som møtte meg var et rimelig standard, men nyrenovert, kunstgressanlegg, med en helt spesiell aroma i lufta. Hias, som banen er oppkalt etter, er nemlig det interkommunale vann- og avløpsselskapet, og anlegget bak banen behandler alt avløpsvann fra omlag 60 000 mennesker. Dette kunne man tidvis kjenne ganske intenst, men heldigvis var det litt trekk i lufta så det ble ikke uutholdelig. Som sagt pågikk oppvarmingen da jeg kom, og blant dem som varmet opp var dagens dommertrio. På lydanlegget ble det spilt musikk, og til min store overraskelse begynte flere av de tre med NFF-logo på armen å synge med da Åge Aleksandersens «Lys og varme» kom på. Nok et kapittel i boka med ting man sjelden opplever i toppfotballen.

Da kampen kom i gang var det laget fra motsatt side av Mjøsa som kom best i gang, men alt etter ti minutters spill så vi at begge lag begynte å bli nokså frustrerte. Vaalers karer var frustrerte fordi de alt for lett slapp motstanderne til muligheter, mens Vind var frustrerte fordi de tross mange muligheter hver gang misbrukte dem.

Etter tjue minutter av kampen kom det som kanskje var den mest kontroversielle dommeravgjørelsen jeg så i dag. En ball på vei mot dødlinja skiftet retning i en Vind-spiller, og Vaalers keeper fant ut at det var tryggest å kaste seg ned og ta pallen omtrent på hjørnet av femmeteren. Til de svartkleddes store overraskelse dømte den orangekledde (litt spesielt, når også Vinds trøyer var orange) dommeren indirekte frispark for tilbakespill. Tross nøye planlegging og plassering lyktes det dog ikke Vind å overliste solungenes forsvar fra kort hold heller.

Etter dette hadde Vaaler kanskje sin beste periode i omgangen, men de helt store sjansene kom de dog ikke til. Med 7-8 minutter igjen til pause tok derimot Vind tilbake initiativet i kampen, og kom blant annet til noen helt vanvittige sjanser som på mystisk vis ikke ble scoring.

I det vi entret overtiden før pause forventet nok de fleste en målløs førsteomgang, men totningene (Ja, Gjøvik er en del av Toten, det kommer jeg aldri til å gi meg på!) ville det annerledes. Plutselig prøvde Vaalers forsvarsspillere seg på den klassiske «om vi er mange nok som rekker en arm i været er nok AD enig i at det var offside»-taktikken i stedet for å fortsette å spille til dommeren blåste. AD var ikke enig, og smack så sto det 1-0 rett før lagene kunne samles for å roe seg ned litt og planlegge de neste 45 minuttene.

Etter pause var det Vaaler som kom til den første gode sjansen, noe som fikk Vinds myndige lagkaptein til både å høres og se ut som om han skulle bite hodet av enkelte av medspillerne sine.

Vind var nok litt preget av vissheten om at de nå ledet kampen, noe som ga Vaaler litt mer muligheter, men de slet likevel med virkelig å utnytte dette. Like før timen var spilt rullet derimot Vind opp et førsteklasses angrep som endte med scoring til 2-0 og stor jubel!

Vind fortsatte å virke ganske kontrollerte, og da kampen nærmet seg full tid gjorde de også en rekke bytter så alle skulle føle at de hadde vært med på å ta pokalen. Blant annet byttet de keeper til en etter sigende svært god junior. Det var heldigvis absolutt ikke keepers feil da Vaaler på overtid kom til en redusering, og spenningsnivået steg mange hakk. Skulle vi få en utligning som ville gi ekstraomganger?

Vind hadde tydeligvis ikke bedre tid enn meg etter kampen, så da spillet ble satt i gang etter scoringen gjorde de kort prosess. Rett i angrep, lobb over keeper, og scoring 3-1! Etter dette ble det ikke flere scoringer, og da dommer blåste av kunne NFF Indre Østlands representant gjøre seg klar til pokalutdeling mens jeg selv hastet videre mot dagens andre kamp.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.