Viser innlegg med etiketten vind. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten vind. Vis alle innlegg

lørdag 13. september 2025

Otta - Vind 0-3

Denne lørdagen hadde jeg egentlig satt av til trombonespill, men da seminarets omfang ble redusert fra to til én dag valgte jeg å heller ta en utflukt for endelig å få tatt en bane som lenge hadde unngått meg. Jeg satte etter en deilig frokost kursen nordover, svingte innom en gårdsbutikk i Stange, fortsatte nordover, og kom til slutt fram til Otta, hvor jeg kjøpte litt godsaker til lunsj før jeg tok plass utenfor fotballbanen hvor det skulle spilles femtedivisjonskamp mellom Otta og Vind.


Mens jeg ventet på kampen regnet det ganske kraftig, men Yr hadde meldt at regnet skulle gi seg ca ved avspark, så jeg var veldig spent på om dette kom til å holde stikk. Mens lagene marsjerte inn på banen regnet det iallfall godt, men jeg syntes jeg så noen lyspunkter bak Svartkampen i sørvest, samtidig som jeg sjekket inn i Futbology og fikk badge for å ha fullført 5. divisjon Indre Østland avd. 1 med min bane nummer 952!

Det regnet fortsatt godt da de opprykksjagende gjestene fra Gjøviks sørende kom i hundre ut fra startblokkee, og alt etter fire minutters spill fikk satt ballen i mål til 0-1.


Virkelig tungt for vertskapet, og lettere ble det ikke da det et par minutter senere kun var assistentdommerens flagg som stoppet en dobling av bortelagets ledelse.


Foran et publikum som inkludert en god del «bilskuere» (Tross at regnet nå hadde gitt seg, og det etter hvert hadde blitt riktig så bra vær) var på godt over 100 personer fortsatte totningene (En av mine geografiske kjepphester er at Gjøvik er en del av Toten og ikke noen slags mystisk selvstendig enhet uten regional tilhørighet!) sin dominans, men flere scoringer fikk vi ikke se i første omgang. Det sto dermed fortsatt 0-1 da lagene forlot den noe slitte kunstgressmatta (Når reklamen som er inkorporert i matta er for en bensinstasjonkjede som for snart ti år siden skiftet navn skjønner du at det er noen år siden den ble skiftet) og gikk i garderoben.

Klok av skade etter en hendelse for noen år siden (De som vet, de vet, de som ikke vet kan anse seg selv som heldige) lot jeg vær å teste de lokale svelene, selv om de så riktig så gode ut. Etter litt tid kom så lagene tilbake, og igjen var det gjestene som kom best i gang, og nå fikk de ballen i mål alt etter halvannet minutt. 0-2, og jeg mistenkte at denne kampen herfra og inn kom til å savne alle spor av spenning.


Været holdt seg fortsatt relativt bra, mens jeg ikke akkurat kan si det samme om stemninga internt i hjemmelaget. Det ble etter hvert så mye kjefting i alle retninger at dommeren måtte kalle til seg noen av de ivrigste og ta en liten alvorsprat med dem, noe som faktisk lot til å virke.

Jeg lurte egentlig på om gudbrandsdølene var i ferd med å komme tilbake i kampen da vi nærmet oss de siste ti minuttene, men så var Otta-keeperen uheldig og slapp det som egentlig så ut som et skudd han var i ferd med å redde forbi seg. 0-3, og nå var nok alt håp om poeng til hjemmelaget ute.


Sluttminuttene ble dermed et rent pliktløp, der det meste handlet om at Otta prøvde å få med seg et trøstemål, men Vind (For øvrig spilte i dag minst to av de som spilte G19-kampen jeg så med dem under pandemien i 2020) gjorde det som måtte til, og sørget for å holde eget bur rent.

Det sto dermed fortsatt 0-3 da dommeren blåste av kampen, og jeg kunne igjen sette kursen sørover i et stadig dårligere vær, inntil jeg etter å ha passert Minnesund møtte et regnvær som på sin vei nordover hadde sørget for å stoppe minst én fotballkamp tidligere på kvelden, og som nå truet med også å stoppe trafikken på Romerike. Heldigvis gikk alt fint, og jeg kunne etter en finfin dag parkere hjemme for å samle krefter til søndagen.

søndag 21. november 2021

Vind - Vaaler 3-1

Etter at helgas planlagte Østerrike-tur gikk dukken pga pandemisituasjonen der nede ble fredagen brukt til et kvalitetsshow med DHZ, før jeg lørdag satte kursen mot Stange. Ottestad IL skulle være arrangør for KM-finalen i 6. divisjon, og til min store glede var kampen blitt flyttet fra Ottestad idrettspark til den svært lite brukte Hias-banen nede ved Mjøsa. 12 minutter etter jeg var ute av senga var jeg i bilen, og jeg rakk dermed en svipptur innom en gårdsbutikk for litt juleshopping før jeg lokaliserte banen hvor lagene fra Vind og Vaaler var i full oppvarming.

Det som møtte meg var et rimelig standard, men nyrenovert, kunstgressanlegg, med en helt spesiell aroma i lufta. Hias, som banen er oppkalt etter, er nemlig det interkommunale vann- og avløpsselskapet, og anlegget bak banen behandler alt avløpsvann fra omlag 60 000 mennesker. Dette kunne man tidvis kjenne ganske intenst, men heldigvis var det litt trekk i lufta så det ble ikke uutholdelig. Som sagt pågikk oppvarmingen da jeg kom, og blant dem som varmet opp var dagens dommertrio. På lydanlegget ble det spilt musikk, og til min store overraskelse begynte flere av de tre med NFF-logo på armen å synge med da Åge Aleksandersens «Lys og varme» kom på. Nok et kapittel i boka med ting man sjelden opplever i toppfotballen.

Da kampen kom i gang var det laget fra motsatt side av Mjøsa som kom best i gang, men alt etter ti minutters spill så vi at begge lag begynte å bli nokså frustrerte. Vaalers karer var frustrerte fordi de alt for lett slapp motstanderne til muligheter, mens Vind var frustrerte fordi de tross mange muligheter hver gang misbrukte dem.

Etter tjue minutter av kampen kom det som kanskje var den mest kontroversielle dommeravgjørelsen jeg så i dag. En ball på vei mot dødlinja skiftet retning i en Vind-spiller, og Vaalers keeper fant ut at det var tryggest å kaste seg ned og ta pallen omtrent på hjørnet av femmeteren. Til de svartkleddes store overraskelse dømte den orangekledde (litt spesielt, når også Vinds trøyer var orange) dommeren indirekte frispark for tilbakespill. Tross nøye planlegging og plassering lyktes det dog ikke Vind å overliste solungenes forsvar fra kort hold heller.

Etter dette hadde Vaaler kanskje sin beste periode i omgangen, men de helt store sjansene kom de dog ikke til. Med 7-8 minutter igjen til pause tok derimot Vind tilbake initiativet i kampen, og kom blant annet til noen helt vanvittige sjanser som på mystisk vis ikke ble scoring.

I det vi entret overtiden før pause forventet nok de fleste en målløs førsteomgang, men totningene (Ja, Gjøvik er en del av Toten, det kommer jeg aldri til å gi meg på!) ville det annerledes. Plutselig prøvde Vaalers forsvarsspillere seg på den klassiske «om vi er mange nok som rekker en arm i været er nok AD enig i at det var offside»-taktikken i stedet for å fortsette å spille til dommeren blåste. AD var ikke enig, og smack så sto det 1-0 rett før lagene kunne samles for å roe seg ned litt og planlegge de neste 45 minuttene.

Etter pause var det Vaaler som kom til den første gode sjansen, noe som fikk Vinds myndige lagkaptein til både å høres og se ut som om han skulle bite hodet av enkelte av medspillerne sine.

Vind var nok litt preget av vissheten om at de nå ledet kampen, noe som ga Vaaler litt mer muligheter, men de slet likevel med virkelig å utnytte dette. Like før timen var spilt rullet derimot Vind opp et førsteklasses angrep som endte med scoring til 2-0 og stor jubel!

Vind fortsatte å virke ganske kontrollerte, og da kampen nærmet seg full tid gjorde de også en rekke bytter så alle skulle føle at de hadde vært med på å ta pokalen. Blant annet byttet de keeper til en etter sigende svært god junior. Det var heldigvis absolutt ikke keepers feil da Vaaler på overtid kom til en redusering, og spenningsnivået steg mange hakk. Skulle vi få en utligning som ville gi ekstraomganger?

Vind hadde tydeligvis ikke bedre tid enn meg etter kampen, så da spillet ble satt i gang etter scoringen gjorde de kort prosess. Rett i angrep, lobb over keeper, og scoring 3-1! Etter dette ble det ikke flere scoringer, og da dommer blåste av kunne NFF Indre Østlands representant gjøre seg klar til pokalutdeling mens jeg selv hastet videre mot dagens andre kamp.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.