Hauerseter - Brumunddal 3-7

Etter å ha talt litt på knappene landet jeg etterhvert på at jeg måtte ta turen til Lerkendal også i år, og da ble en liten rundtur for hele helga plottet inn. Første stopp var egentlig tenkt å være Hamar, men så dukket det plutselig opp en mer gunstig mulighet, så etter å ha plukket opp diverse supporterutstyr hjemme hos Martin satte jeg kursen mot Nordkisa, hvor det skulle spilles treningskamp mellom de to fjerdedivisjonslagene Hauerseter og Brumunddal.

Etter å ha parkert traff jeg umiddelbart André som også hadde tatt turen, og sammen gikk vi inn på stadion, og vippset noen kroner i inngangsbillett. På taket av den lille tribuna hadde Steinar rigget seg til for å filme kampen, og jeg fikk vist ham og André hvem hverandre var da jeg hadde ordnet at sistnevnte skulle skysse Steinar til et bussvennlig sted etterpå. Etterhvert entret spillere og dommere gressmatta, myntkast ble tatt, og så var det klart for avspark i en lavere og lavere kveldssol på tvers av banen.

Gjestene startet ganske friskt, men etter noen få minutter tok de rødkledte fra Romerike mer og mer over spillet. Tross at det bare var en treningskamp (For øvrig fortjener begge lag skryt for å se ut av egen krets når treningskamper skal avtales) var temperaturen på banen høy, og etter tjue minutters tid måtte dommeren kalle til seg begge lags kapteiner for en liten alvorsprat.

Det virka umiddelbart som om ting roa seg litt ned etter dette, og spillerne fokuserte mer på det de var der for: å spille fotball. I det 29. minutt fikk vi så kveldens første scoring, da Hauerseter kontant headet inn et hjørnespark til 1-0.

Vi fikk etter dette en liten ketchupeffekt, der det bare tre-fire minutter senere ble idømt straffe (synderen påsto hendelsen skjedde utafor streken, men jeg tror dommeren hadde rett her), og da denne gikk inn sto det 2-0.

To minutter etter dette igjen kom så 3-0, og nå virket «Dala» helt ferdige. Hauerseter klarte likevel ikke å utnytte overtaket til å score flere ganger før hvilen, så det var dermed fortsatt en tremålsledelse da dommeren sendte lagene i garderoben.

André tok en utflukt for å inspisere kiosken, men kom tilbake med uforrettet sak da de ikke hadde annet enn sjokolade og denslags. Han hadde derimot fått høre at _etter_ kampen ville det bli pølser, noe jeg antok først og fremst var tilsiktet spillerne.

Da andre omgang kom i gang hadde kampbildet forandret seg totalt. Om lagene hadde gjort mange pauser vet jeg ikke, men det tok iallfall bare såvidt over to minutter før et hjørnespark ble satt i mål på ikke spesielt elegant vis. Mål er uansett mål, og det sto dermed 3-1.

I det 50. minutt kom så 3-2, og jaggu utlignet ikke gjengen fra Ringsakers kommunesenter ti minutter senere. 3-3, og fortsatt en halvtime igjen av kampen! Drøye fem minutter senere var det så de hvitkleddes tur å få straffespark, og dermed var snuoperasjonen komplett med 3-4 på lystavla.

Snuoperasjonen var kanskje komplett, men oppføringene i målprotokollen var ikke det, for i det 70. minutt kom så 3-5.

3-6 kom drøye ti minutter senere, og i det min stoppeklokke viste 84:45 kom så også 3-7, så den kollapsen Hauerseter hadde vært gjennom etter pause måtte nå kunne sies å være total!

Etter dette var det mest nevneverdige som skjedde at dommeren skled og falt, samt at helt på slutten ble det litt ampert og antydninger til knuffing. Flere mål ble det derimot ikke, så da kampen ble blåst av sto det fortsatt 3-7, og begge lag hadde nok litt å tygge på fram mot neste seriekamp.

Før den tid hadde de noe hyggeligere å tygge på. Både pølser og hamburgere lå på grillen, men jeg hastet mot bilen for å komme meg til nattens overnattingssted i Trysil før det ble altfor sent.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.

Hauerseter - Skedsmo 1-2

Etter en fotballfri lørdag som ble brukt til rydding i kåken var jeg søndag igjen klar for nye eventyr. Jeg hadde egentlig tenkt å varme opp til dagens TIL-kamp med en breddekamp i Drammen, men tidsskjemaet ville bli veldig stramt. Dette gjorde at da jeg oppdaget at ikke bare skulle fjerdedivisjonskampen mellom Hauerseter og Skedsmo spilles på gressbanen til førstnevnte klubb, men denne lå i futbologyappen inne som eget anlegg separat fra kunstgresset jeg besøkte alt i 2016, så var det ikke noe vanskelig valg å ta turen til Romerike.

Ved ankomst var den første jeg møtte Lokalfotballen-Espen, og jeg rakk å veksle noen ord med ham før lagene entret banen og det ble gjort klart til avspark. Kampen var sportslig sett ikke så interessant som man kanskje hadde håpt da terminlista kom sist vinter. Det hadde før sesongen vært knyttet store forventninger til Hauerseters 2022-lag, men en dårlig sesongstart for dem gjorde at situasjonen nå var at de hadde ingenting annet enn æren å spille for, mens gjestene på sin side alt var klare for opprykk.

Det var seriemestrene fra Skedsmo som kom best i gang ute på det fine høstgresset, men etter knappe ti minutter fikk vi den til da største sjansen i motsatt ende av banen. Scoringer ble det likevel ikke i noen ende av banen før vi i det 24. minutt fikk en stor kontrovers foran Hauerseters mål. På vei inn i feltet ble en spiller felt, og tross at de rødkledde hardnakka hevdet fellingen skjedde på utsiden av streken ble det dømt straffespark. Bildet mitt viser dog at dommeren nok hadde rett i sin vurdering her.

Straffen ble uansett ekspedert i mål, og dermed sto det 0-1 i det klokka mi viste 24:20.

Resten av omgangen hadde Skedsmo ganske god kontroll, selv om de etterhvert slapp Hauerseter litt mer inn i kampen. Noen festfotball ble det uansett ikke, og det eneste som minnet om temperatur kom da en spiller fikk strekk og det «aldri» ble et stopp i spillet så hvittrøyenes kaptein klikket litt fordi de ikke fikk gjennomført det påkrevde byttet.

Da lagene tok pause sto det dermed fortsatt 0-1, og jeg bevegde meg til den provisoriske kiosken som var satt opp ved tribuna for å skaffe meg en vaffel. God på smak, men ikke helt toppscore på konsistens er min dom.

Da andre omgang startet fortsatte kampen lenge litt i samme spor som siste del av første omgang. Det var veldig tydelig at ingen av lagene hadde noe å spille for, og jeg begynte å lure på om det hele skulle ende med straffescoringen fra første omgang som eneste mål. For virkelig å toppe det hele hadde gjestene begynt å drøye tida ganske mye, og faktisk klarte keeperen å få gult kort (etter min mening ganske velfortjent) for uthaling av tiden alt 17-18 minutter etter hvilen.

Like etter dette kom litt ut av det blå et nytt mål for bortelaget, og med 0-2 mistenkte jeg at denne kampen nok var avgjort og vel så det. Resten av kampen ble preget av at alt gjestene foretok seg tok lang tid og at begge lag klagde voldsomt på dommeren og assistentene hans, før Hauerseter fikk et trøstemål et drøyt minutt før den ordinære tiden var ferdigspilt.

Etter flere minutters overtid endte dermed kampen 1-2, og mens lagene takket hverandre for kampen satte jeg kursen mot Drammen og eliteseriekamp.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.

FuVo 2 - Hauerseter (2-3)

Etter å ha fått verifisert flere steder at kampen skulle gå på kunstgressbanen og ikke gresset på Opakermoen satte jeg søndag kursen østover for å få nok et nytt stadion registrert. På veien fikk jeg med meg at andre runde i cupen startet på verst mulig måte for Tromsø IL, og mens jeg satt på parkeringa utafor banen fikk jeg se galt bli verre, mens spillerne fra de to lagene jeg skulle se hastet fra bilene til garderoben i et forferdelig regnvær.

Til kampstart ga regnet seg heldigvis, og i tillegg har nesbuene bygd ei helt fantastisk lita tribune ved kunstgresset, så om det skulle bli mer regn ville jeg ha mulighet for tak over hodet.

Kampen startet litt slapt, men etter hvert etablerte Hauerseter et slags grep rundt det som skjedde, og mer og mer av spillet foregikk foran FuVo-målet, uten at det ble scoring ut av det. Typisk nok var da det neste som skjedde at i det 25. og 26. spilleminutt smalt FuVo-reservene inn to kjappe perlescoringer.

Tross ledelsen var FuVo-keeperen voldsomt selvkritisk, og etter omtrent annahvert utspark han foretok kom det høylytte verbale selvpiskinger. (Etter kampen kunngjorde han på twitter at han måtte i hardtrening på utspark-fronten)

2-0 sto seg til pause, og jeg tuslet bort til gjerdet ved tribuna hvor jeg så med-banehopper Ole-Henrik Sandberg hadde dukket opp (For øvrig samme mann som jeg har tidenes merkeligste felles kamp med), og jeg endte opp med å oppholde meg her resten av kampen mens vi snakket om løst og fast, hva vi hadde fått sett i covid-perioden, og hvilke planer vi hadde framover.

Det viste seg å være smart å stå i den enden av banen hvor de orangekledde gjestene skulle angripe i andre omgang, da de etter hvilen viste seg å være det klart dominerende laget. Det tok under sju minutter av omgangen før reduseringen kom, etter et hjørnespark.

Hauerseters dominans fortsatte, og da 2-2 kom etter knapt 70 minutters spill føltes det absolutt ikke ufortjent. I det 78. spilleminutt kom så også 2-3, og snuoperasjonen for Nordkisa-karene (Fins det et demonym for folk fra Nordkisa? Nordkiser? Nordkisinger?) var fullført.

2-3 sto seg til dommeren blåste av, og mens de orange jublet kunne jeg dra hjem og gremmes over Tromsøs cup-exit.

Flere bilder fra kampen finner du på Google foto.

Hauerseter - Gran 1-2

Dro lørdag ettermiddag ut på litt sightseeing på Romerike, før jeg endte på Nordkisa Idrettspark hvor Hauerseter tok imot Gran til oppgjør i tredjedivisjon.

Jeg pakka meg godt inn med mange lag klær, og fant plass på tribuna ved kunstgressbanen hvor det tidligere i uka ble spilt U17-landskamper mellom Norge og Sveits.

Alt etter ca 20 sekunder gjorde hjemmelaget sitt første bytte, etter sigende for å styrke andrelagets sjanser til opprykk fra 9. divisjon! Må innrømme at jeg tenkte mitt…

Noe man ikke ser ofte er spillere som får gule kort for bruk av ringer, smykker og annet, men i dag fikk en av Grans spillere det alt etter fem minutter, og han brukte deretter nesten ett minutt på å klare å lirke av seg ringen før han fikk lagt den i jakkelomma til treneren!

Hauerseter var kanskje skarpest de første minuttene, men så kom gjestene fra Hadeland mer og mer med i kampen, og til tross for merkelige avgjørelser fra dommerteamet (som heldigvis gikk i begge retninger) klarte Gran etterhvert å bite seg fast og presse på så lenge at de til slutt fikk ballen i mål! 0-1 etter 25 minutter. Bare 5 minutter senere fikk hjemmelaget hjørnespark, Grans keeper tar ballen, setter raskt i gang, og 0-2 kontres inn!

I pausen lettet skydekket noe, og det ble vanskeligere og vanskeligere å se noe på den banehalvdelen som var mot den lave høstsola, men etter et kvarter av andreomgang skimtet vi likevel det som kanskje var kampens prestasjon da en Hauerseter-spiller fyrte til fra 30-35 meter, og ballen smøg seg i mål!

Etter dette fikk vertskapet blod på tann, men de klarte likevel ikke å skape noe mer, og det får nok settes på kontoen for frustrasjon når kapteinen etter å ha fått en sen takling mot seg (med gult kort til begge som helt riktig reaksjon fra dommeren) responderte med høyt og tydelig å omtale den unge Gran-spilleren som sto bak som en «snørrunge».

Etter nok et par merkelige dommeravgjørelser ble kampen til slutt blåst av, og gjestene fikk alle tre poengene med seg hjem til Hadeland.

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.