Christiania BK - Wam-Kam 8-1

Startet lørdagen med en visitt på en kjent bane i nabolaget. På Ellingsrud skulle det være «derby» mellom de to fjerdedivisjonsklubbene som har banen som hjemmebane, Christiania BK og Wam-Kam.

Da jeg kom til stadion var tribuna smekkfull, men det var bare fordi Wam-Kam brukte den til å ta peptalken før kamp, og da spillerne hadde gått ned for å varme opp var det bare dommerveilereden, @slettenn og jeg som satt klare til kampstart.

CBK kom best i gang i høstvarmen, men noen scoringer ble det ikke. Den første nettkjenninga var det derimot Wam-Kam som fikk, da et angrep endte med at ballen gikk i mål. Til lagets enorme frustrasjon hadde dommer da alt blåst frispark til dem, og scoringen ble dermed annullert til fordel for et frispark som endte med ingenting.

Var det ille å bli snytt for scoring, så var det neppe bedre da CBK tok ledelsen bare minutter senere, rett før halvtimen var spilt.

Fra vondt til verre: Minuttet senere fikk en Wam-Kam spiller et strengt gult kort for en hands på kloss hold. Han hadde tidligere i kampen alt fått et gult kort, og dermed måtte han forlate banen.

Ti minutter før pause kom så i meget rask rekkefølge 2-0 og 3-0, og kombinert med en strøm av dommeravgjørelser de orange følte entydig gikk mot dem ble etter hvert frustrasjonen svært stor. En viss trøst var det da at 3-1 kom et par minutter før pause.

I pausen prøvde Wam-Kams trener forgjeves å få formidlet noen synspunkter til dommerne, som på sin side brukte hele hvilen til å diskutere et eller annet seg imellom.

Om reduseringen før pause hadde gitt Waldemars menn håp om å få noe ut av kampen, så ble dette raskt slukket av CBK. Knapt ti minutter ut i andre omgang kom 4-1, og herfra og inn var det egentlig aldri spørsmål om noe annet enn hvor stor seieren skulle bli.

I det 64. minutt kom 5-1, og nå hadde visst sinnet hos Wam-Kam-treneren lagt seg, selv om han fortsatt var fortvilet over dommeren. Jeg fikk beskjed om at han måtte få beskjed dersom jeg skulle fotografere i hans retning, så han kunne få trukket inn magen.

Det kom nye scoringer i det 73, og det 78. minutt, og med 7-1 på dommerkortet forlot jeg stadion for å komme meg til dagens groundhopping-mål, Korsgård i Askim.

På vei dit fikk jeg oppdatering om at det var kommet enda et mål, så kampen endte altså 8-1. Det var nok ingen tvil om at det beste laget vant, men samtidig har jeg stor forståelse for Wam-Kams frustrasjon over dommerne.

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.

Wam-Kam - Ski 4-1

Hadde egentlig planlagt en langtur denne lørdagen, men da jeg våkna kjente jeg ingen steder at jeg gadd det, så i stedet for groundhopping til nye steder ble det en ny visitt på Ellingsrud kunstgress, rett i nabolaget mitt. Dagens hjemmelag var klubben med den vanvittige nett-tilstedeværelsen, Wam-Kam, som jeg alt for lenge har tenkt at jeg må få sett en kamp med. Motstandere var gultrøyene fra Ski IL.

Da kampen startet var vi tre stk tilstede på tribuna: En tidligere WK-trener, faren til en av Skis spillere (og tidligere Ski-trener), og undertegnede. Noe av det første som skjedde var at Ski gikk opp i ledelsen, men dette kom med en bismak. Målscorer Bakken pådro seg en stygg kneskade, og ambulanse ble tilkalt, mens faren hans forlot sin plass på tribuna for å bistå.

Da spillet kom i gang igjen kom det på nytt svært raskt en scoring, og denne gang var det Wam-Kam som overlistet Skis veterankeeper Glenn Arne Hansen (Ja, han med 130 kamper for Strømsgodset).

Hjemmelaget fortsatte etter dette å dominere det som skjedde på kunstgresset, og etter halvspilt omgang kom 2-1, mens ambulansepersonell var kommet til og kikket på kneet til den skadde. Hansen i Ski-målet hadde nettopp skrytt voldsomt av dommerne etter en avgjørelse hvor det ble utspill og ikke hjørnespark. Den goodwillen han hadde opparbeidet seg med denne skryten kvittet han seg nå effektivt med, da han mente at han skulle hatt frispark, og klart ga uttrykk for det.

2-1 sto seg til pause, uten noen større hendelser. Ambulansen forlot stadion uten passasjer, så kneskaden var forhåpentligvis ikke så alvorlig som den først hadde virket som. Det var ikke kiosk på kampen, men Wam-Kams twitteransvarlige hadde meldt at han hadde noe snop i bagen han kunne selge ved behov. Ingen av oss som var der nå benyttet oss av tilbudet. Blant de fremmøtte var det nå dukket opp flere banehoppere, så det ble bra med groundhopping-prat, og gratulasjoner til han som hadde fått komplett liga-badge!

Etter pause fikk Ski en stor sjanse ganske kjapt, men spilleren som var alene med keeper klarte å tråkke på ballen og snuble, og returen havnet hos en av de oransje. Dette var nok den største sjansen gjestene skulle få i omgangen, og da 3-1 ble kontret inn etter 8 minutter av omgangen virket mye avgjort.

Etter at en av Wam-Kams spillere hadde vært ute på sidelinja en tur for å få på plass leggbeskyttere (Hvorfor i alle dager spiller folk uten?) var det på nytt tid for scoring med et kvarter igjen av kampen. Nok en gang var det hjemmelaget som scoret, og etter dette var det lite annet enn fnokk og fluer å skrive hjem om (Begge de var det til gjengjeld rikelig av).

Kampen endte 4-1, og hjemmelaget gjennomførte en kjapp feiring, før de dro hjem for å se VIF-LSK på TV (Håper jeg, iallfall).

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.