Bjerke - Fet 3-3

Et sted det er ganske lenge siden sist jeg besøkte er Maura på Øvre Romerike, hvor Bjerke IL har sine hjemmebaner. Sist jeg var der så jeg kamp på kunstgresset, men her har banene som mange andre steder blitt splittet i Futbology, så da mine besøkende foreldre innvilget meg fri fra vertskapsrollen var det et enkelt valg å sette kursen nordover for å tilbringe bursdagen min med å se femtedivisjonskamp mellom Bjerke og Fet.

Det første jeg så da jeg kom inn ved gresset var et skilt som kunngjorde at banen var stengt for all bruk, noe nøyaktig ingen av aktørene i kveldens kamp brydde seg om. Det var full oppvarming, og mens jeg vekslet noen ord med Petter forsvant alle inn i garderoben for en siste peptalk. Da dommertrioen kom ut tok det litt tid før de fikk spillerne til å følge etter, men et par minutter på overtid var det endelig klart for avspark.

Innledningsvis bølget spillet litt fram og tilbake, og selv om jeg hadde latt meg fortelle at det var gjestene fra Fetsund som måtte tåle et lite favorittstempel før kampen, så syntes jeg hjemmelaget bet godt fra seg. Det var nok derfor et hardt slag for dem da en Fet-spiller stormet gjennom forsvaret og satte ballen i mål til 0-1 i det 21. minutt.

Mens jeg sto i et hjørne av banen hvor den dalende kveldssola ikke var altfor plagsom og pratet med Vegard som hadde dratt i motsatt retning av meg for å få sett kamp her, kjempet hjemmelaget seg tilbake i kampen, og til stor glede for brorparten av de rundt 70 fremmøtte kom utligningen til 1-1 et lite kvarter etter det første målet.

Klokka tikket ubønnhørlig mot pause, men målfesten på den flotte gressmatta var absolutt ikke over. Etter 42 minutters spill fikk gjestene en straffe flere mente var ganske billig. Uansett hvor fortjent sjansen til å score var eller ikke var, ballen gikk i mål, og det sto 1-2.

Akkurat i det min klokke passerte 45 minutter klarte så Bjerke igjen å utligne, og dermed sto det 2-2 da dommeren like etterpå blåste til pause. Vegard og jeg satte kursen inn på klubbhuset og skaffet oss hver vår vaffel, og var etter å ha konsumert disse klare for nye tre kvarter med fotball.

Etter pause syntes jeg lenge det var Bjerke som så klart best ut, men samtidig var kampen voldsomt preget av at det var langt mer kjefting på dommeren enn hva det var målsjanser. Da jeg vekslet noen ord med dommerveilederen uti omgangen måtte jeg si at han egentlig ikke trengte å gi tilbakemeldinger i kveld, for gjengen i neontrøyer hadde jo fått løpende evalueringer hele veien fra spillerne!

Med et kvarter igjen å spille ble så hjemmelaget og deres fans sendt til himmels. For første gang i denne fine maikvelden hadde de tatt ledelsen, og vi gikk inn i sluttfasen av kampen med 3-2 i målprotokollen.

Resten av kampen foregikk det meste foran Bjerkes mål, men det så ikke ut til å skulle lykkes for gjestene i kveld. Når en av dem attpåtil fikk sitt andre gule kort så slutten på kampen skulle gjennomføres med ti mann så det svært mørkt ut for Fet. Samtidig hadde hjemmelagets keeper gjort sitt beste for å drøye tida ved enhver anledning, så da vi passerte nitti minutter ble det klart at det kom til å bli en del overtid. Så, litt inn i overtida skjedde det: Fet fikk frispark litt ute på banen, slo ballen langt inn, og den endte i mål til 3-3!

Stor skuffelse hos hjemmelagets spillere, og da dommeren ikke lenge etter dette blåste av var det nok to mellomfornøyde gjenger som med ett poeng til hvert av lagene takket for kampen mens jeg fant tilbake til bilen og satte kursen hjemover igjen.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.