HSV 2 - Trosvik (0-2)

Satte nok en gang kursen sørover fra hovedstaden, men i kveld var ikke målet helt i Østfold, selv om hjemmelaget deltar i Østfold fotballkrets. Målet var Vestby hvor HSV (Nei, ikke Hamburg) 2 skulle spille sjettedivisjonskamp mot Trosvik på Vestby arena.

Det første jeg så ved ankomst var at til min store overraskelse har de satt opp en skulptur utenfor anlegget som utvilsomt forestiller meg i min hittil ukjente karriere som turner!

Lokaliserte deretter medbanehopper og Moss-supporter Christian, og vi tok sammen plass på den flotte tribuna hvor vi i starten så lite annet enn solnedgangen på motsatt side av banen. Da sola forsvant fikk vi også se Trosviks keeper foreta en kanonredning, før lagkameratene hans helt overtok ute på banen. De helt store sjansene lot vente på seg, men de røde fra Fredrikstad kjempet seg til corner etter corner, frispark etter frispark, innkast etter innkast, men altså lenge uten uttelling i målprotokollen.

I det jeg hadde begynt å forberede meg på at det nok ble en målløs omgang løsnet det endelig for Trosvik, og lagene gikk dermed til pause med 0-1 i boka etter en scoring i det siste spilleminuttet før hvilen

Normalt fotograferer jeg jo en hel del når jeg er på kamp, men i dag ble det betydelig mindre enn vanlig. Ikke bare var det tynt med lyspunkter i utgangspunktet, i tillegg var det bare 10 av de totalt 16 pærene som fungerte. Jeg innså derfor min begrensning, og forholdt meg på tribunen hele andre omgang.

Herfra fikk jeg se en av de kjedeligste omgangene med fotball jeg har sett på årevis. Det skjedde lite annet enn at anklene mine ble spist opp av mygg, samt at spillerne nå og da utsatte hverandre for noen litt for sene taklinger. Ved en anledning tenkte jeg om HSV2 at de nok kunne profitert på ikke å holde ballen så lenge at de ble omringet, men spille den tidligere fra seg. Etter å ha sett noen pasningsforsøk skjønte jeg derimot hvorfor de holdt lenge på ballen, da mistet de den iallfall ikke riktig så fort. Trosvik fortsatte å være det førende laget, men viste en nærmest imponerende ineffektivitet.

          

Igjen var det Zoran fra Fredrikstad som dømte kampen, og mens han både på Ekholt og på Nylende forrige uke var god, så må jeg si at han i dag hadde flere avgjørelser som var på et lavere nivå. Spesielt en situasjon hvor en av hjemmelagets spillere var på vei alene gjennom, men ble avvinket for en særdeles gal offsideavgjørelse skuffet. For HSV 2 var dette tungt å svelge, spesielt etter at gjestene noen minutter senere kunne øke til 0-2 i det 77. minutt, på en situasjon de selv mente burde vært avvinket for offside uten at dommer var enig.

Etter dette målet skjedde det lite, annet enn at jeg holdt på å gjespe kjeven av ledd, samt at jeg hadde en ultrakort gjesteopptreden på Moss-supporternes podkast Vingenpod. Etter drøyt to minutters overtid blåste dommeren av kampen, og jeg hastet til bilen for å komme meg vekk fra myggsvermen og hjemover.

Flere bilder fra førsteomgang kan du se på Google Photos.

Vansjø/Svinndal - HSV 2 (7-0)

Jeg har i lang tid sittet med terminlistene for breddefotballen i Østfold fotballkrets for å prøve å sy sammen en plan for å få sett kamp på flest mulig av banene jeg mangler der til høsten. Til min store irritasjon hadde jeg ikke klart å fått inn Vansjø/Svinndals hjemmebane Kirkebygden Kunstgress i planen, så da det dukket opp en mulighet til å se en treningskamp der nå var jeg langtfra tungbedd, og hoppet i bilen i retning Våler i Østfold (Altså ikke Våler i Solør). Etter ankomst innså jeg at jeg burde sjekket værmeldinga litt bedre før jeg dro hjemmefra i sandaler, shorts og t-skjorte. Heldigvis hadde jeg en NATO-genser liggende i bagasjerommet, så jeg så altså totalt gal ut da jeg entret stadion iført sandaler og ullgenser og slo av en liten prat med dagens dommer som nettopp hadde ankommet.

Før avspark dukket også flere banehoppere opp. Jørgen, Marius, Elisabeth og banehopperhunden hennes (Når har du egentlig tenkt at han skal få egen profil i appen, Elisabeth?) inntok tribuna, og det ble faktisk så mye prat at jeg klarte å glemme å fotografere myntkastet. Skandale!

Etter litt fram og tilbake i starten av kampen begynte etter hvert hjemmelaget å feste et grep om det som skjedde på kunstgresset, og det var absolutt ikke ufortjent da 1-0 kom i det fjortende minutt. Etter en stopp i spillet pga skade på en av de gjestende spillerne kom også 2-0, etter et komplett kaos i HSV-forsvaret.

Tre minutter senere, like før det sto 31:00 på stadionuret kom også 3-0, og like før pause kom 4-0 på en corner jeg nesten rakk å filme.

I pausen hadde jeg egentlig tenkt å inspisere kvaliteten på vaflene i kiosken, men det var så lang kø at jeg fant ut at det måtte utsettes litt. Etter pause syntes jeg gjestene klarte å ta noe mer tak i kampen igjen, men uten at det ble scoring av det. Etter 61 minutter fikk de en corner som ble tatt av keeper som raskt satte i gang en kontring. Han som fikk ballen klarte å overliste HSV-keeperen som sto veldig langt ute, og fikk dermed en relativt enkel (men langtfra helt ferdig utført, avslutningen var ganske så bra!) jobb med å trille inn 5-0.

Noen minutter senere kom også 6-0 mens jeg var på vei i retning kiosken, og mens jeg spiste vafler (og den lille sjokoladen jeg fikk på kjøpet!) ble det sjuende målet for dagen ført i dommerens notisbok, også dette i venstre kolonne. Dette fikk for øvrig en pjokk på tribuna som hadde hevda lenge at kampen kom til å ende 5-2 til å proklamere at det han egentlig hadde ment var 5+2, altså 7. Nice try, kid!

Mot slutten av kampen kom det et par merkelige situasjoner. Den morsomste var utvilsomt da en HSV-spiller ble sittende nede omtrent på sekstenmeteren etter en duell. Jeg er usikker på om det var duellen som sådan som var grunnen, eller om han drev og fikset på skoa. Uansett: Mens han satt der kom en lang ball gjennom V/S-forsvaret, og selv om absolutt alle på stadion inkludert han selv så at han var minst 20 meter offside spratt han opp, tok imot ballen, og satte den i mål mens dommeren blåste av for offsiden. At det var annullert lot han i galgenhumorens navn vær å bry seg om, og jublet som om han hadde scoret vinnermålet i VM til stor applaus fra tribunen.

Like etterpå dette fikk vi en knallhard duell om ballen hvor en mann ble liggende nede etterpå. At han som lå nede var ikledd HSVs hvite trøyer var ikke så veldig overraskende, ettersom begge de involverte i duellen var det. Avslutninga fra han som «vant» duellen var for øvrig ikke så aller verst.

Da dommeren noen minutter etter klokka passerte 90 minutter blåste av sto det fortsatt 7-0, og hjemmelaget kunne takke de omtrent femti frammøtte for støtten, mens det gjestende lag kunne sette kursen hjemover for å slikke sine sår.

Flere bilder fra kampen kan du se på flickr.

HSV 2 - Tune (2-1)

Da jeg planla tirsdagens Østfold-tur var jeg veldig fornøyd med å finne ut at HSV2 spilte kamp like etter den første kampen jeg hadde vært på, og at de attpåtil spilte på en annen arena enn førstelaget, som jeg var og så i fjor.

Etter en kjapp kjøretur ankom jeg altså Risilbanen i utkanten av boligområdet Pepperstad Skog akkurat i tide til avspark, og jeg tok plass med sola i ryggen for å få best mulig fotoforhold fram til den gikk ned. Etter et par minutter oppdaget jeg at det var noe kjent med den ene midtstopperen til gjestene fra Tune, og jammen var det ikke selveste Raymond Kvisvik som sto der og fordelte baller i alle retninger!

De helt store sjansene ute på banen lot vente på seg, men etter tjue minutter tok hjemmelaget ledelsen, noe som etter min mening var noe mot spillets gang. Litt etter at halvtimen var spilt kom så utligningen fra gjestene, og det var en svært vakker scoring som ga 1-1. Dette var også stillingen da lagene samlet seg rundt innbytterbenkene for en pauseprat.

Etter pause tok Tune helt over spillet, men ikke snakk om at de klarte å score. Sjanse på sjanse ble produsert, men enten var avslutningene for dårlige, eller så klarte hjemmelagets forsvar og keeper å avverge.

På et tidspunkt mot slutten av kampen gjorde HSV-forsvaret noen så hårreisende valg at jeg begynte å lure på om de ville påføre treneren sin alvorlige helseproblemer, men utrolig nok klarte de seg gjennom stormen uten å slippe inn mål.

Da kampen gikk mot slutten, dommer hadde signalisert fire minutter tillegg, og jeg alt hadde skrevet klar en tweet om at kampen endte 1-1 skjedde det! Mer eller mindre ut av det blå fikk de hvitkledde fra Hølen, Son og Vestby fullført en kontring, og det sto 2-1. Et aldri så lite ran, men fotball handler først og fremst om å score mål, og det lyktes ikke Tune med i denne omgangen, tross sin dominans i spillet.

2-1 ble sluttresultatet, og jeg kunne plotte inn på GPS-en ei burgersjappe jeg hadde fått anbefalt på veien hjem.

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.