Sandefjord BK - Re FK 6-0

Endelig var det tid for en lenge etterlengtet kveldstur. Etter jobb hoppet jeg i bilen, og satte kursen østover gjennom rushtrafikken på E18. Etter et par timer kom jeg til Sandefjord, og fant en butikk som solgte varme kyllinglår som ble dagens middag. Kjørte så opp til ærværdige «Storstadion», hvor middagen ble fortært på tribuna mens jeg ventet på fjerdedivisjonskampen mellom Sandefjord Ballklubb og Re FK.

Jeg var jo i vår og så et ganske jevnt cupoppgjør mellom de to lagene hvor det ikke ble en avgjørelse før langt inn i overtiden, men tabellsituasjonen i serien nå etter sommeren tilsa at dette kom til å bli en ganske annen kamp. Noen minutter forsinket ble kampen sparket i gang, og fra den imponerende tribuna med 2000 sitteplasser og en totalkapasitet på 7000 fikk jeg se hjemmelaget mer eller mindre umiddelbart leve opp til favorittstempelet sitt. Tre og et halvt minutt tok det før gjestenes forsvar var overrumplet, og 1-0 kunne feires.

Re våknet etter baklengsmålet noe, og kom etterhvert også til noen mer eller mindre farlige sjanser. Størst var nok muligheten da en lang lobb ble sendt avgårde, og snek seg like over tverrliggeren. Jeg er langtfra sikker på at keeperen til «Ballklubben»,  som de omtales som i dagligtalen, ville klart å avverge scoring om lobben hadde kommet ned 8 cm lavere.

Den gode Re-perioden ebbet ut uten scoring, og da doblet selvsagt de gulkledde til 2-0 i det 18. minutt, før de med 20:15 på stoppeklokka mi satte inn et straffespark til 3-0.

Ikke lenge etter kom vertskapet med det som etter min mening var et velbegrunnet krav om nok en straffe, men denne gangen sa dommeren nei. Det skulle likevel bli enda et straffespark før pause, og i det 43. minutt ble ballen hamret inn bak stanga i målet til 4-0.

I pausen soset jeg først bare rundt på tribuna, før jeg plutselig oppdaget at noen kom gående med en vaffel i handa. Jeg gikk i den retninga de kom fra, og der var det en kiosk, men da jeg endelig kom meg fram dit var det dessverre utsolgt for vafler. Skandale!

Uten vafler tok jeg skuffet plass i den tomme svingtribuna, og så derfra hjemmelaget fortsette mye i samme spor som de hadde hatt i første omgang. Etter seks minutters spill kom så den gamle eliteseriespilleren André Sødlund på et voldsomt raid som endte med scoring og 5-0, til stor applaus fra flertallet av de omlag 100 fremmøtte.

Resten av kampen var egentlig i stor grad et langt gjesp. SBK fortsatte å prøve å score, men det virket som om de hadde et ekstra gir som ikke ble koblet inn, og dermed klarte gjestene å avverge scoring. I motsatt ende av banen hadde de gules forsvar det ganske rolig, og de få gangene Re kom framover på besøk ble det ganske kontrollert ryddet opp.

I det klokka tikket mot 85 spilte minutter fikk så sandefjordingene et frispark fra noenogtjue meter. Selve frisparket ble hamret i muren, men returen ble etterhvert sendt avgårde mot mål. Umiddelbart så det ut til at målvakten reddet skuddet, men så klarte ballen på mystisk vis å rulle over streken likevel. 6-0!

Flere scoringer enn dette ble det ikke, og da kampen ble blåst av takket spillerne hverandre for kampen, og Ballklubben hadde nok en seier i beltet i kampen om opprykk. Selv hoppet jeg i bilen og satte kursen hjemover, en ferd som skulle føre meg inn på utallige omkjøringer pga veiarbeid, så turen uten rushtrafikk faktisk tok lenger tid enn den hadde gjort i verste ettermiddagsrushet motsatt vei!

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.