Tollnes - Pors 2 (2-3)

Trombonesesongen er i gang, og jeg får litt færre kvelder som er ledige til fotball. Tirsdagene er uansett fortsatt ledige, og i kveld gikk turen til Grenland. Etter et par timer på veien og et matstopp underveis kom jeg fram til Skiens sørende, hvor det skulle spilles fjerdedivisjonskamp mellom Tollnes og andrelaget til Pors.

Tollnes, som hadde sitt høydepunkt da de 2002-sesongen møtte lag som Tromsø, HamKam, Strømsgodset, Aalesund, Sandefjord og FK Haugesund i 1. divisjon, sliter fælt i årets fjerdedivisjon, mens hos gjestene fra andre sida av kommunegrensa flys det høyt, kanskje spesielt hos førstelaget som ligger à poeng med serieleder Eik i divisjonen over, mens også andrelaget ligger godt an i sin divisjon. Det var nok derfor et rimelig klart underdogstempel på vertskapet i sine gulsvartstripete trøyer i kveld.

Det var nok derfor rimelig etter oppskriftsboka da gjestene alt i det femte minutt leverte et strålende angrep som endte med ballen i mål bak Tollnes-målvakten. 0-1, og verst tenkelig start for bunnlaget.

Det var et ganske solid publikum på plass på tribuna (som besto av gjenbrukte benker fra Eik Tønsbergs gamle stadion), og da en Pors-spiller klarte å pådra seg gult kort for noe tull under et stopp i spillet ble det klart at det var godt med hjemmesupportere også, selv om jeg på scoringen hadde hørt at det var solid oppmøte fra Pors-leiren.

Hadde hjemmefansen jublet for det gule kortet, så ble ikke jubelen noe mindre da Tollnes rett før halvtimen ble passert lyktes med å få satt ballen i mål etter et frispark, og det dermed sto 1-1.

Blåtrøyene hadde i løpet av den første halvtimen klart å pådra seg flere gule kort, og utover i omgangen virket det som om de ble mer og mer frustrerte. Jeg tenkte at her kunne man med hell fokusere mer på seg selv og mindre på dommertrioen, men klagingen fortsatte helt til lagene gikk i garderoben, fortsatt med balanse i målprotokollen.

Jeg tok meg opp til kiosken, og skaffet meg en vaffel som viste stort potensiale. Hadde den vært litt mer nystekt, og også vært stekt litt lenger tid, så hadde vi hatt et svært høyt terningkast. Jeg merket at det var fler enn meg som var sultne i Grenland i kveld, så i tillegg benyttet jeg anledningen til å impregnere eksponerte hudflater med svenskimporterte kjemikalier.

Lysforholdene hadde utover i omgangen blitt dårligere, så jeg så til min store glede at et par karer gikk for å slå på flomlysene. Gleden ble kortvarig, da jeg etter hvert så at lysstyrken som strømmet ned mot kunstgresset ville slitt med å overstråle de selvlysende viserne på den gamle Timex-klokka jeg brukte på åttitallet.

I det 54. minutt fikk jeg så i det svinnende lyset se Pors igjen ta ledelsen, men etter dette overtok Tollnes mer eller mindre helt. De gulsvarte produserte flere halvsjanser, og jeg tenkte med meg selv at dersom Pors-rekruttene faktisk hadde tenkt å vinne denne kampen, så kom de nok til å trenge minst ett mål til. Da så 2-2 kom rett før klokka bikket 67 minutter kunne jeg bare nikke og si til meg selv «Hva var det jeg sa?».

Ansporet av noen spede tilløp til support fra tribuna var det nå hjemmelaget som hadde mest initiativ, men de bakre rekker hos Pors 2 var både gode og heldige, og klarte å ri av stormen. Det ble så ganske ampert da et hjørnespark endte med at en av de angripende spillerne ble liggende igjen og vri seg i smerter etter et sammenstøt med keeper. Etter å ha sett på videoen min konkluderer jeg med at det nok var en riktig avgjørelse å ikke gi straffespark, men det var ganske skandaløst å ikke straks stoppe spillet da det opplagt var hodet som fikk seg en smell. Da spillet til slutt ble stoppet ble det også prioritert å dele ut et gult kort til Tollnes' trener heller enn å se til hvordan det gikk med spilleren som var slått ut.

Ikke lenger fikk også en i gjestenes trenerteam gult kort, og når jeg ser lista over gule kort i denne kampen er det nesten utrolig at ingen klarte å pådra seg to, så kampen ble fullført med 22 spillere på banen.

I det siste ordinære spilleminutt kom så det som skulle vise seg å bli avgjørelsen i kampen. Et Pors-angrep endte med en dårlig avslutning, før spilleren som hadde ballen ble revet overende. Dommeren pekte på straffemerket, og tross at målvakten var på ballen endte den i nettet til 2-3.

Som sagt ble dette avgjørende, vi fikk ingen flere scoringer, og jeg kunne sette kursen hjemover på det jeg håpet skulle bli en begivenhetsløs kjøretur. Det viste seg at vedlikeholdsansvarlig for E18 gjennom Vestfold ikke ville det slik, så godt over en halvtime senere enn planlagt rullet jeg inn i garasjen og kunne ta kveld.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.