Skoppum - Fevang 2-0

Etter en svært vårlig følelse forrige uke hadde vinteren gjort en retur på Østlandet etter helga. Kampen jeg egentlig hadde tenkt å dra på denne tirsdagskvelden ble derfor avlyst, og jeg måtte sjekke terminlistene etter andre muligheter. Etter å ha brukt facebook for å få bekreftet at det kom til å bli spilt kamp på Skoppum satte jeg derfor kursen sørvestover, og etter å ha funnet et overraskende fint vær i Vestfold tok jeg plass klar for å se sjettedivisjonsoppgjøret mellom Skoppum og Fevang.

Jeg forsikret meg ved ankomst om at kiosken kom til å ha åpent hele kampen, og tok deretter plass på den flotte lille tribuna ved kunstgressbanen. På anlegget var det også et stort gressfelt, men ettersom det nå rant en bekk nedover veien og inn på gresset mistenker jeg at det ennå er noen uker til det blir spillbare forhold der. På kunstgresset var det forsåvidt fine forhold, men ganske store og helt ferske snøskavler langs den ene langsida avslørte at her var det lagt ned mye innsats for å sikre at kampen lot seg gjennomføre etter snøfallet som hadde vært.

Da avspark nærmet seg kommanderte dommeren gjestene til å ta av seg overtrekksvestene sine. De blå- og hvitstripete draktene til hjemmelaget var ifølge ham mer enn nok forskjellige fra bortelagets svart- og hvitstripete.

Skoppum gjorde seg deretter klare til å ta avspark, og da dommeren blåste skjedde det … ingenting. Det tok sikkert to sekunder uten at han som sto ved siden av ballen rørte den, og plutselig løp en lagkamerat av ham fram og kælka ballen framover. Tanken var nok at man med fullklaff kunne klare å hamre den rett i mål, men da må det nok utføres bedre enn det ble gjort her i dag, for det eneste man her oppnådde var at gjestene overtok ballen.

Det ble raskt klart at dette kom til å bli et tøft (men på ingen måte ufint) oppgjør. Begge lag hadde en del ganske kraftige karer på banen, som ikke var redde for å bruke verken muskler eller generell kroppsmasse til sin fordel. Det var likevel hjemmelaget som i den dalende kveldssola etterhvert opparbeidet seg et lite overtak, og da 1-0 kom etter et drøyt kvarters spill føltes det absolutt ikke ufortjent.

Om scoringa føltes fortjent da den kom, så ble ikke følelsen mindre utover i omgangen. De blåhvite tok mer og mer over, og det aller meste handlet om når de skulle få sin neste scoring. Tross dominansen, flere scoringer ble det ikke før pause, og det sto fortsatt 1-0 da dommeren ga spillerne en pust i bakken.

Jeg hastet avgårde mot klubbhuset hvor kiosken var, da dette lå et lite stykke unna banen. Jeg kjøpte der en helt fremragende vaffel, som dersom den hadde vært stekt i 45 sekunder mer hadde vært helt oppe og luktet på norgestoppen. Jeg rakk så akkurat tilbake til banen før det igjen ble gjort klart for en omgang med fotball.

Fevang var nå mye mer med på notene enn de hadde vært den siste halvtimen før pause, men hjemmelagets målvakt ble likevel ikke satt på de helt store prøvene. Skoppum virket rett og slett å ha rimelig god kontroll, tross at de bare hadde en ettmålsledelse. Kampen var fortsatt ganske tøff med flere harde men faire taklinger, og de få gangene man passerte den ganske høye lista dommeren hadde lagt, så var det ikke så veldig mange protester. Litt klaging ble det jo innimellom, men da hadde mannen med NFF-logoen på brystet langt lavere terskel enn han hadde for harde taklinger.

Med litt under et kvarter igjen av kampen kom så avgjørelsen. Et skudd fra litt distanse gikk i mål, og vips ledet vertskapet 2-0.

Like etter kom også flomlysene på, så vi faktisk fikk sett de siste ti minuttene av kampen, uten at det var så veldig mye som skjedde som var verdt å se. Skoppum brente en megasjanse, og så var det over med 2-0 i dommerens bok.

Jeg inntok igjen min trofaste Subaru og foretok en begivenhetsløs kjøretur tilbake til hovedstaden, mens Skoppum-spillerne feiret seieren ute på kunstgresset.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.

Nøtterøy 2 - Skoppum (1-3)

Jeg hadde fått sendt mamma nordover etter ei knapp ukes besøk var tiden igjen inne for litt deilig breddefotball, og ettersom jeg kom meg avgårde fra hovedstaden i rimelig tid ble kursen satt mot Vestfold.  Etter litt kjøring kjørte jeg over brua fra Tønsberg til Nøtterøy, og mens tåka ble tykkere og tykkere nærmet jeg meg Nesskogen idrettspark hvor det snart skulle spilles sjuendedivisjonskamp mellom Nøtterøy 2 og Skoppum.

Etter å ha funnet ut hvilken av banene på anlegget kampen skulle spilles på tok jeg plass, og like før avspark dukket også Per Steinar opp. Han forsvant straks på jakt etter kaffe, men kom like etter avspark tilbake med uforrettet sak.

Det var som sagt ganske heftig tåke denne kvelden, så det var ikke alltid like lett å se hva som skjedde ute på kunstgresset. Det virket likevel ut fra det jeg så som om det var hjemmelaget som hadde ballen mest, mens gjestene som jager opprykk lå kompakte og hadde rimelig god kontroll bakover, så de store sjansene lot vente på seg.

Det var faktisk spilt såvidt over 27 minutter da vi fikk kampens første store sjanse. Min sidemann ropte forgjeves etter offside, men Skoppum-spilleren som hadde stormet gjennom forsvarsrekka fikk løpe videre mot mål og overliste hjemmelagets målmann. 0-1, og stor jubel hos de blåhvite.

Vi fikk så en liten ketsjup-effekt, og bare to minutter senere endte litt klabb og babb i feltet med at et skudd ble sendt avgårde fra litt distanse og smatt forbi alt og alle før ballen endte i nettet til 0-2.

0-2 sto seg til pause, og som om det ikke var ille nok med tåka hadde det nå blitt et voldsomt duggfall som gjorde alt gjennomvått. Spesielt objektivene til kameraene mine var ille utsatt, og det å fotografere var rimelig håpløst. Jeg snek meg derfor avgårde til bilen etter et tørkepapir med håp om å klare å gjøre situasjonen litt bedre.

Joda, objektivene ble kanskje fri for fukt lenge nok til at jeg klarte å få tatt noen bilder før de dugget over igjen, men samtidig ble tåka enda tykkere, så det ble enda vanskeligere å se hva jeg skulle ta bilde av. Dette påvirket nok også spillerne noe, og det var en del tilfeller hvor jeg mistenkte at gode pasningsalternativer ble oversett rett og slett fordi mottakeren var usynlig for ballfører.

Med litt under et kvarter igjen av kampen ble det duket for ny spenning. En av de rødkledde gikk i bakken foran motstandernes mål, og tross enorme protester og langtrukne diskusjoner fra gjestene sto dommeren på sitt og markerte for straffespark. Straffen ble satt i mål, og med 12 minutter igjen av ordinær tid og 1-2 på scoringskortet var det etter litt tumulter med kamp om ballen duket for en livlig innspurt i kampen.

Ikke lenge etterpå foretok en av Nøtterøys forsvarsspillere en inngripen som var så klart over streken at han var på vei mot benken lenge før dommeren hadde fått det røde kortet opp av lomma. Det påfølgende frisparket endte til slutt i nettet, og med 1-3 virket det meste avgjort.

Mine mistanker var riktige, det skjedde ikke noe mer av betydning, og da dommeren noen minutter på overtid blåste av kampen kunne hortenserne (Det heter vel ikke hortensiaer?) juble for tre nye poeng og et skritt nærmere sjettedivisjon, mens jeg satte kursen tilbake mot hovedstaden og fikk de sjokkerende nyhetene om at FC Oslo hadde rotet bort opprykket sju minutter på overtid (Dagsavisen+)!

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.

Gullhaug - Skoppum 1-6

Etter noen fotballfri dager nordpå hadde jeg igjen inntatt mine østlandske gemakker, og gleden var derfor stor da Jørgen gjorde meg oppmerksom på en treningskamp i Vestfold denne onsdagkvelden. Jeg plukket opp Mattis, og sammen satte vi kursen vestover og sørover. Etter en drøy time svingte vi av E18 og kjørte forbi Gullhaug hvor det sannsynligvis ikke var undervarme, for kampen mellom det nystarta a-laget til Gullhaug og divisjonskollegene fra Skoppum skulle spilles på Hvitstein stadion, som egentlig er Holmestrand IFs hjemmebane.

Vi tok plass på tribunen, men da klokka ble åtte som var det annonserte avsparktidspunktet var det fortsatt rimelig kaotisk ute på banen. Hjemmelagets trener drev og ringte rundt for å høre hvor spillere som ikke hadde dukket opp var, og ingen dommer var å se. Sistnevnte dukket heldigvis opp rimelig kjapt, og i det klokka passerte 2010 var kampen i gang.

På den noe forkorta banen (pga snø i baneendene) var det bortelaget som kom best i gang, og alt etter drøyt tre minutters spill ble et angrep kronet med at ballen trillet i mål til 0-1.

De hvitkledde fra Hortens vestende fortsatte å dominere, men vi måtte vente en hel halvtime på neste mål, som ble godkjent tross illsinte krav om offside fra gultrøyene. Om det var manglende respons fra dommeren her som gjorde at temperaturen steg noe skal være usagt, men litt knuffing mellom to spillere like etterpå endte iallfall med at minst ett gult kort ble delt ut.

0-2 sto seg til pause, og mens spillerne hastet mot garderobene kunne vi på tribunen bare kaste lange blikk mot den stengte kiosken på klubbhuset. Etter et lite kvarter kom aktørene tilbake, og igjen havnet Gullhaug-treneren i fokus, denne gangen fordi han småpanisk begynte å etterlyse en spiller som det viste seg at sto klar til å starte andreomgang ute på banen.

Kampen ble som sagt spilt på en forkortet bane, og sju minutter ut i andre omgang medførte dette en svært merkelig situasjon. En skoppumspiller ble felt like utenfor sekstenmetersstreken, som siden målet sto på femmeterslinja bare var 11 meter unna mål. Dommeren blåste likevel frispark og ikke straffe, og dermed fikk Skoppum hamre avgårde et direkte frispark fra 11 meters hold. Dette endte i mål, og det sto 0-3.

Med 56:15 på min stoppeklokke kom så et nytt frisparkmål, og denne gangen av det smått magiske slaget. Se og nyt 0-4!

Gullhaug hadde dog ikke gitt opp, og i det 63. minutt kom endelig reduseringen. Igjen var det en dødball, denne gang et hjørnespark, som måtte til for å få mål, og jubelen var stor hos både gulkledde spillere og store deler av de omlag 20 publikummerne som hadde valgt denne måten å tilbringe en onsdagskveld i mars på. Gullhaugs trener erklærte for øvrig at scoringen kom som resultat av et eller annet taktisk grep han hadde foretatt, så han var meget fornøyd.

Like fornøyd var han nok ikke da et veritabelt sleivskudd fra en av Skoppums spillere etter 70 minutters spill traff en fot, spratt i været, og seilte i en perfekt bue over keeper og i mål til 1-5, og da også 1-6 kom på spektakulært vis halvanna minutt senere (Han som skulle ta en corner skled i det han sparket til ballen, men det medførte at ballen traff en medspiller ingen ventet at skulle få den, og så endte kula i nettet) var nedturen komplett.

Det siste drøye kvarteret var det fortsatt Skoppum som dominerte ute på banen, uten at de lyktes å true Gullhaug så voldsomt. Kampen ebbet derfor etterhvert ut med 1-6 på blokka, og da dommeren blåste av i marskulda holdt enkelte av spillerne et vel så høyt tempo i retning garderoben som det de under kampen hadde holdt ute på banen.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos