tirsdag 2. oktober 2018

Tune - Tistedal 2 (2-0)

Da et ettermiddagsmøte jeg skulle ha på jobb ble avlyst var jeg ikke tung å be, og hoppa i bilen i retning Østfold for å se litt sjettedivisjonsfotball.

Hadde nå svært god tid, så la kursen sørover gjennom Lørenskog, Skedsmo, Rælingen, Enebakk, Hobøl, Spydeberg, Skiptvet og Våler kommuner før jeg til slutt ankom Sarpsborg. Tunebanen lå lett tilgjengelig til ikke langt unna E6, og til min store glede var det noen benker langs banen også.

Den benken jeg satte meg ved var selvsagt den som var naturlig for bortelaget å bruke som innbytterbenk, så jeg ble raskt forsøkt vervet til laget, som bare stilte med 12 mann, og gjerne kunne tenkt seg mer enn én innbytter. Av hensyn til alle involverte var det nok best at dette ikke ble realisert.

I duskregn av typen du ikke egentlig merker før det er for sent og du er blitt gjennomvåt var det hjemmelaget som kom best i gang, men gjestene red effektivt av den første stormen, og kriget seg etterhvert mer inn i kampen. Begge lag hadde en del halvgode sjanser utover i omgangen, men de virkelig store sjansene uteble, og det var egentlig betegnende for kampen så langt da dommeren blåste for pause på stillingen 0-0.

Etter den kaldeste pausen jeg kan huske siden jeg var i Romania i fjor virket det som begge lag hadde bestemt seg for at andre omgang skulle bli noe annet. Tempoet var høyere, presisjonen større, innsatsen tøffere, men fortsatt manglet det avgjørende: Scoringene.

Den første virkelig store sjansen var det gjestene som kom til, men til deres store frustrasjon ble han som var alene gjennom avblåst for offside da han satte ballen forbi keeper og i mål. Også Tune fikk ballen i mål, men også ble det avblåst, i deres tilfelle for et frispark i feltet.

Hjemmelaget kom så på et hjørnespark til en gigasjanse, men fortsatt ville ikke ballen på rett side av stolpen. Så, et lite kvarter før full tid kom endelig målet. En av Tune-spillerne fikk ballen på halvlangt hold, og fyrte av utagbart for keeper. 1-0, og Tune-trener Lars Kristian Eriksen kunne glise i Disneyland.

Det var nå mange som var blitt litt hete i toppen tross kulden, og det siste kvarteret ble preget av klaging, sutring, og innimellom noe som ligna litt på moves inspirert av WWE Raw. Gjestene prøvde febrilsk å utligne, og fikk også en kjempesjanse hvor hjemmelagets kaptein berget laget sitt. Det hele endte deretter med en totalkollaps i det Milan-stripete forsvaret, og en av de grønnkledde fikk en enkel jobb med å øke til 2-0, som også ble sluttresultatet.

Jeg skyndte meg til bilen, satte varmeanlegget på fullt, og cruiset tilbake til Oslo.

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook. (Tross litt utfordrende fotolys)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar