Tirsdagskvelden tok jeg veien gjennom byen og ut til Vollen i Asker, hvor hjemmelaget hadde besøk av Greis herrelag, til et relativt viktig oppgjør for begge lag.
Grei ville med poeng fortsatt være i førersetet når det gjaldt opprykk til neste sesongs tredjedivisjon, mens Vollen de facto ville berge plassen i fjerdedivisjon dersom de tok ett poeng.
Etter først å ha vært på podkastinnspilling med Pyro & Pivo ble jeg litt forsinket, og ankom Arnestad kunstgress (for øvrig det første stadion jeg har vært på med blåhvite flomlys på den ene siden og gule på den andre) et par minutter etter kampstart, men likevel rikelig tidsnok til å få med meg både hjemmelagets første mål etter drøyt halvspilt omgang, og deretter gjestenes utligning like etterpå.
Utligningen kom på et godt gjennomført indirekte frispark etter en noe klønete tilbakespillssituasjon, og etter dette dabba begge lags angrepsvilje kraftig av.
Lagene gikk til pause, jeg kjøpte årets beste breddefotballvafler, og lagene kom tilbake på banen.
Det var fortsatt mye fart i det som skjedde, men begge lag lot til å ha blitt vaksinert mot scoringer i pausen, og det siste kvarteret var det tydelig at ingen av dem, og kanskje spesielt ikke vertskapet, ville
risikere det ene poenget de tross alt satt igjen med for å prøve å krige til seg to til.
Først ut var Stålkameratene, som dro til Meløy lørdag formiddag og grusa hjemmelaget.
Deretter tok Eintracht Frankfurt imot Stuttgart, som måtte reise hjem uten poeng.
Lørdagens siste kamp fant sted i Manchester, hvor United slo Crystal Palace og nå bare ligger ett plussmål bak tabelltoppen.
Søndag var det også tre kamper på tapetet. Den første (og viktigste) var med Tromsø, som etter en solid førsteomgang og en rufsete andreomgang sendte LSK hjem med halen mellom beina.
Den andre kampen, Gimnastic de Tarragona mot Barcelona B ble utsatt grunnet den spanske regjeringas overgrep mot folk i Katalonia.
Avslutningen på kvelden skulle være en Juventus-seier i Atalanta, men dette endte dessverre med uavgjort.
WWWW_D er uansett en svært sterk helg, nå må bare Stål og TIL fortsette sine gode perioder så det blir henholdsvis opprykk og fornyet kontrakt!
Etter grundige vurderinger endte jeg denne kvelden opp med å ta turen til Ekebergsletta, noe jeg ikke skulle angre på. Da jeg sjekket inn i Groundhopper-appen fikk jeg gratulasjon for at jeg nå hadde besøkt alle banene som brukes i 4. divisjon Oslo avd. 2!
Mens jeg ventet på avspark kom jeg i prat med dommerveilederen, en superhyggelig danske som gladelig delte historier fra en lang dommerkarriere både i Danmark og Norge.
Da kampen kom i gang var det gjestene som fremsto mest solide, men likevel var det de lyseblå som fikk den første scoringen, etter et lite kvarter. Målet kom etter en glipp i Hemings forslag, og medførte at en gryende frustrasjon hos gjestene fra foten av Holmenkollen virkelig ble gjødslet og fikk gro!
Etter en stund roet frustrasjonen seg noe, da det ble utlignet ti minutter før pause, og 1-1 sto seg også helt til lagene forlot banen (Og det jeg antar var kjæresten til en av spillerne sa fra at hun gikk hjem). Like før dette hadde Hemings nr 73 på fremragende vis stoppet en FF-spiller som var på vei gjennom, og faktisk var taklingen han satte inn så god at han feiret seg selv ved å slå ut med armene og rope «KLOKKERENT!» etterpå!
I pausen kom den ene assistentdommeren bort til meg og lurte på om jeg kunne holde ham oppdatert på en Champions League-kamp utover i andre omgang, noe jeg selvsagt sa ja til (Selv om tidligere nevnte dommerveileder mente Liverpool ikke hadde vært noe å følge med på etter at Jan Mølby forlot dem).
Andre omgang startet som den første, med at hjemmelaget scoret først, og denne gangen kom målet alt etter et par minutters spill. Dette medførte på nytt mye frustrasjon hos gjestene, og at det ikke ble delt ut noen gule kort for kjeftbruk må jeg si virkelig overrasket meg!
Drøye ti minutter senere startet snuoperasjonen. Først kom 2-2 på en situasjon jeg dessverre ikke så, og så knappe fem minutter senere kom 2-3 på en frisparkperle:
Resten av kampen hadde Heming relativt god kontroll på vertskapet, og det endte også med borteseier og tre nye poeng i jakten på ligaleder Rilindja.
Eintracht Frankfurt tapte borte mot RB Leipzig lørdag ettermiddag, mens Manchester United vant borte mot Southampton.
Lørdag kveld var det byderby i Torino, og Juventus viste nok en gang at det er svart og hvitt som er fargene som gjelder der i byen. (Denne hodeløse «taklingen» etter 22 minutter fra en Torino-spiller som allerede hadde et gult kort fortjener for øvrig spesiell omtale!)
Søndag gikk TIL på et svært surt tap mot Strømsgodset, før Nàstic dro i land ett poeng mot Real Zaragoza.
LWWLD er jo gjennomsnittlig helt middels, men med tap for TIL (samtidig som de fleste av tabellnaboene tok poeng) er det likevel ei trist fotballhelg jeg legger bak meg.
Endelig TIL-kamp på Østlandet igjen, og en anonym velgjører (Nei, denne gangen var det ikke Trond Mohn) hadde spandert buss til Drammen for Isberget!
Dessverre var vi likevel en ganske eksklusiv gjeng som tok plass på bussen fra Oslo, men vi konkluderte fort med at her var det snakk om kvalitet over kvantitet!
Ved ankomst Drammen tok vi først en visitt på pub i sentrum hvor vi fikk se Aleksander Kristoff ta VM-sølv i Bergens gater, før vi ble busset videre opp til stadion.
Nesten før kampen var kommet i gang hadde hjemmelaget tatt ledelsen, og de fortsatte kjøret det første kvarteret så hardt at det var utrolig at det fortsatt bare sto 1-0 til pause, selv om TIL hadde kommet mye mer med i kampen etter halvspilt omgang.
De frammøtte drammenserne hadde tydeligvis ikke fått med seg beskjeden om at Isberget hadde gratisbuss denne kampen, for like før pause kom det noen mynter flagrende gjennom lufta mot bortesupporterfeltet, og til tross for gjentatte oppfordringer fra sin soneleder var vakta som sto foran oss tilsynelatende ute av stand til å snu seg og følge med på supporterne i stedet for det som skjedde på banen. Svakt, Godset!
Etter pause var det et helt annet TIL-lag som kom på banen enn det vi hadde sett første del av første omgang. Masse innsats gjorde at det ikke var mer enn rett og rimelig da 1-1-målet kom etter drøyt fem minutter. En strålende enkeltprestasjon i Godsets angrep gjorde likevel at hjemmelaget igjen kom i ledelsen etter et kvarter av andre omgang, og siden fotball har en tendens til ikke alltid å være rett og rimelig, så endte kampen 2-1.
Den eneste trøsten denne søndagen måtte dermed være at det tapende lags keeper stilte i hjemmelagets shorts, men hva hjelper det? Nesten alle de andre bunnlagene tok poeng, så nå begynner veien opp til trygg plass for Gutan å bli lang!
Bussturen hjem var heldigvis ikke så lang, så etter litt buss, litt t-bane og litt kjøring (via Nittedal for å levere hjem turens yngstemann) var jeg trygt hjemme og kunne trøstedrikke vaniljecola.
Mye midtukeball, så da blir det en egen midtukeoppsummering.
Onsdag var hele fire av klubbene mine i aksjon. Først ut var Eintracht Frankfurt som klarte å dra i land en seier i Bundesliga.
Neste var Stålkameratene som dessverre mislyktes i muligheten til å skape en stor luke på tabelltoppen, og bare fikk ett poeng med seg hjem fra Fauske.
Juventus slo Fiorentina i serien, og Manchester United tok seg greit videre i ligacupen mot Burton.
Torsdag var det Tromsøs tur. Gutan skulle endelig få spilt hengekampen mot Odd fra i sommer, noe som dessverre endte bare med ett poeng.
WDWWD er vel isolert sett bra, men i dette tilfellet hadde jeg gjerne sett at de to uavgjortkampene ble seire i stedet.
Etter grundige overveielser tok jeg i kveld turen til Greibanen for å se kamp, og samtidig få ordnet opp i en liten dårlig samvittighet. Det hadde seg sånn at mitt forrige besøk på denne sjarmerende banen bare varte i én omgang, fordi kampen var flyttet en time fram uten at jeg hadde fått det med meg. Nå fikk jeg endelig sett en hel kamp, og slipper å skjemmes over at den ligger inne på groundhopperlista mi.
Ved ankomst var det treninger og aldersbestemte kamper over hele banen, og et yrende folkeliv, akkurat slik det skal være, men da klokka passerte åtte ble banen kjapt rydda og gjort klar for kveldens kamp, der Grei tok imot de orangekledde fra Romsås.
Det ble kjapt klart at dette var en kamp mellom topp og bunn, og topplaget Grei var også de første som fikk ballen i mål, før det var gått et kvarter. Skuffelsen var stor blant de fleste av de omlag 70 fremmøtte da det ble klart at det var vinket for offside. Like etterpå fikk hjemmelaget et frispark fra ca 30 meter, dette ble stoppet med armen fra en av Romsås-spillerne i muren, og det frisparket dette resulterte i ble satt i mål! Fortjent 1-0.
Fotball handler likevel ikke alltid om hva som er fortjent eller ikke. Knapt ti minutter senere var Romsås inne i sin klart beste periode i hele kampen, og plutselig hadde den store spissen med nummer 33 overlistet de blås offsidefelle, og det sto 1-1!
Ti minutter etter dette var det igjen tid for scoring. Gjestenes keeper leverte først en prestasjon hvor han både var god og heldig, før hjemmelaget klarte å skyte fra ekstremt spiss vinkel og overrumple ham så det ble 2-1. 3-1 kom på et selvmål fem minutter før pause, og umiddelbart før pause kom også 4-1.
Andre omgang ble en relativt begivenhetsløs affære, selv om det mot slutten ble litt høy temperatur, både på banen og på tribuna. (På et tidspunkt gjallet det «Er det bare dødsfall som gir gult kort hos denne dommeren?» over banen). Ti minutter før slutt fikk Romsås en liten energiinnsprøytning da de klarte å redusere til 4-2 etter først å ha rystet Grei , men dette ble ikke mer enn en pynting på resultatet.
Hjemmepublikum fikk dermed juble for at Grei hadde tatt over tabelltoppen i divisjonen, og med 3 poengs luke til Lommedalen skulle alt ligge til rette for en spennende høst på Rødtvedt!
Utligningen kom på et godt gjennomført indirekte frispark etter en noe klønete tilbakespillssituasjon, og etter dette dabba begge lags angrepsvilje kraftig av.
