Da langhelga var i ferd med å starte (Joda, det er inneklemt fredag, og jeg skal faktisk jobbe litt da også, men likevel langhelg) rydda jeg baksetet ettersom et par ekstra passasjerer skulle komme til etterhvert, plukka opp Terje, og satte kursen nordover. Det var en del trafikk ut av byen, men vi ankom etterhvert tjukkeste Hedmarken, foretok et lite pitstop på lokalbutikken, før vi inntok baksida av fengselet Vazelina synger om. Vi skulle heldigvis ikke spikre paller, men var her for å se sjettedivisjonskamp mellom Ilseng og Sørskogbygda.
Ilseng hadde ikke stilt seniorlag på svært mange år, så denne re-debuten deres i seriesystemet hadde skapt en hel del glede i banehoppermiljøet. Det var også mange lokale på plass, og stor var gleden da jeg så at det pågikk grilling av hamburgere. Jeg var straks borte og kjøpte meg en, og gikk dermed nesten glipp av innmarsj og myntkast, men jeg var iallfall helt klar når kampen akkurat hadde kommet i gang.
Det var hjemmelaget som innledningsvis kom til de største sjansene, og etter en corner fikk vi se noen helt vanvittige muligheter ble misbrukt. Ilseng fortsatte å trøkke på, og etter rundt tjue minutter var alle sikre på at det skulle bli mål da en kontring etter et hjørnespark så ut til å gå helt etter oppskriften. Dessverre ble det siste trekket litt for svakt, og ballen gikk i stolpen og ut.
Hjemmefansen slapp heldigvis å fortvile så lenge. Med 21:45 på min stoppeklokka ble endelig Sørskogbygdas bakre rekker overmannet, og ballen gikk i mål til 1-0. Stor jubel!
1-0 sto seg til pause, og mens spillerne gikk i garderoben var vi flere fra banehoppermiljøet som klemte oss sammen på benken til hockeyrinken som lå rett ved banen for å få litt skjul fra den sure vinden som herjet her i kveld. Etter hvert var dog spillerne tilbake, så etter å ha klemt i meg en vaffel var det påanigjen.
Ilseng hadde nå virkelig bestemt seg for å få det beste ut av sin gjenoppstandelse, og det gikk bare såvidt over ett minutt før ballen igjen lå i nettet bak 'bygdas målvakt (Som jeg for øvrig tok et fremragende bilde av da jeg var og så dem på hjemmebane i 2022) og det sto 2-0. Tre minutter senere vartet vertskapet opp med et helt fremragende angrep, og det sto 3-0.
At det begynte å regne stoppet ikke de orangekledde fra å fortsette målorgien sin, og det gikk bare to minutter før de igjen hadde scoret, så det sto 4-0, men nå våknet endelig Sørskogbygda fra dvalen. I det 57. og det 63. spilleminutt kom to scoringer som ga 4-1 og 4-2, og det så nå egentlig helt åpent ut hvordan dette skulle ende.
Da et frispark fra de hvitkledde traff muren ble ikke returen klarert, men trykket mot Ilseng-keeperen fortsatte, og vips sto det 4-3 rett før klokka passerte 67 minutter. Skulle vi få se et helt utrolig comeback?
Da det var spilt 72 minutter fikk Sørskogbygda igjen frispark. Det var litt misnøye med dommerens håndtering av muren, men når sant skal sies tror jeg ikke dette hadde noen betydning, ballen ble på nydelig vis plassert direkte i mål, og det sto 4-4.
Som om dette ikke var nok, med ni minutter igjen av ordinær tid endte nok et angrep med scoring. 4-0 var snudd til 4-5! Ilsengs spillere og fans fortvilte naturlig nok, men tross et solid trykk fra hjemmelaget i sluttminuttene klarte de tilreisende å stå i mot, så da dagens dommer (Som stort sett ikke hadde hatt en veldig tung jobb) blåste av sto det fortsatt 4-5.
Jeg og Terje hastet mot bilen da vi hadde funnet mulighet for en kamp til når vi først var på tur, og med oss i baksetet fikk vi nå Magnus og Edvard, som hadde kommet helt fra Trøndelag for å groundhoppe litt i langhelga.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar