lørdag 18. september 2021

Lunner/Harestua - Nordre Land 1-1

Etter å ha hatt flere alternativer for fredagskveldens groundhopping, så gjorde en litt for lang middagslur kort prosess og eliminerte de fleste. Da jeg våkna var det derfor bare å finne fram et par ullsokker og så sette kursen oppover Nittedalen mot Lunner, nærmere bestemt Frøystad på Roa, hvor det var duket for femtedivisjonskamp mellom samarbeidslaget Lunner/Harestua og Nordre Land.

Til min store glede så jeg at det lå an til åpen kiosk under kampen, og etter å ha hjulpet litt til med rydding av mål og benker gjorde jeg meg klar til å nyte en kamp hvor gjestene som kjemper i toppen av divisjonen var klare favoritter. Hjemmelaget på sin side hadde ennå til gode å ta sitt første poeng for året, og hadde i snitt sluppet inn over fem mål pr kamp, så jeg hadde også et lite håp om ytterligere bedring av målsnittet mitt.

Favorittene fra Randsfjordens nordende tok raskt en viss styring på kampen, men det klare overtaket jeg kanskje hadde forventet kom aldri. Faktisk slet de med å komme til de helt store sjansene, mens hjemmelaget på sin side flere ganger kriget seg til avslutninger (som hadde som fellesnevner at de var altfor dårlige til å være virkelig farlige). De største sjansene til gjestene i første omgang kom på et par hjørnespark, men heller ikke disse ble omsatt til scoring.

Vi nærmere femti som etter hvert hadde dukket opp for å bivåne kampen fikk dermed se lagene ta pause med 0-0 på scoringstavla. Mens de involverte på banen trakk inn i garderobene gikk jeg og testet den tidligere nevnte kioskens tilbud, og ble servert en fremragende vaffel. Hadde den vært litt mer nystekt hadde den snust på toppkarakter. Også en av de firbente tilskuerne fikk en bit vaffel fra en annen kunde, noe som medførte at han prøvde å glefse i seg hele vaffelen han holdt i den andre hånda, til allmen fornøyelse for de som var i nærheten.

Etter pause virket faktisk hjemmelaget klart kvassere enn gjestene, og det var nok derfor veldig tungt for dem da det fem minutter etter hvilen mer eller mindre ut av det blå kom en scoring. 0-1, og Nordre Land la nytt press på Toten 2 i kampen om tabelltoppen.

Ikke lenge etter jublet ganske mange for utligning da et skudd så ut til å gå i mål, men det som skjedde var at ballen smøg seg like over tverrliggeren og traff i baksiden av målnettet, så fortsatt ledet bortelaget.


Utover i omgangen begynte nivået på det som ble servert på kunstgresset å dale voldsomt. Både de rødkledde og hvittrøyene begynte tydeligvis å bli slitne, og jeg begynte å lure på hvor dårlig dette faktisk kunne bli. Det kom også minst en skade, men heldigvis hadde begge lag en del innbyttere tilgjengelig, og lenge ble det gjort flere bytter ved nesten hvert eneste stopp i spillet. Tross at dette stykket kampen veldig opp sørget det iallfall for at folk orket å bevege seg.

Bortelaget hadde like etter at det var spilt 70 minutter hatt en enorm sjanse til å doble ledelsen, så da gutta fra Hadeland i det 79. minutt utlignet mistenker jeg at mange av dem fortvilte. Slik omgangen hadde vært var denne utligningen langtfra ufortjent, men jeg mistenkte at den kanskje ikke ville være nok for å sikre det sårt tiltrengte poenget for hjemmelaget.

Bare et lite minutt etter utligningen kom så Nordre Land igjen i angrep. Han som hadde ballen ble felt innenfor sekstenmeteren, og dommeren blåste og pekte mot mål. Straffespark! For meg så dette noe billig ut, men dømt er dømt, og etter at 11 meter var skrittet opp to ganger ble straffen tatt, og keeper avverget scoring med en sterk benparade! Det var fortsatt uavgjort.

Da vi passerte nitti spilte minutter sto det fortsatt 1-1, og dommeren varslet minimum fire minutter tillegg. Det var ingen tvil om at hjemmelaget var mest fornøyd med situasjonen slik den var, og mens Nordre Land febrilsk prøvde å få den avgjørende scoringen red Lunner/Harestua av angrepsbølge etter angrepsbølge helt til dommeren endelig blåste av og det ene poenget var sikret.



Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar