Etter å ha hastet meg gjennom å få sendt dagens eposter i øst og vest dro jeg fra jobb og plukket opp bilen. Med kurs mot Follo sendte jeg en melding til Sören som jeg hadde sett sjekke inn i Futbology-appen om at han måtte starte stoppeklokka ettersom jeg kom til å bli for sen til avspark. Fikk et beroligende svar om at kampen var utsatt en halv time, så jeg rakk dermed fram i god tid før kampen melom Kolbotn og TIL2020 ble satt i gang.
Toppseriespillerne fra Nordre Follo var selvsagt favoritter i treningskampen mot laget fra 1. divisjon, og det var på ingen måte ufortjent da et flott angrep ble toppet med scoring etter 6 minutters spill. 1-0.
TIL2020s rødkledde spillere viste likevel raskt at de ikke hadde tenkt å bli totalt overkjørt, og sakte men sikkert kriget de seg på nytt inn i kampen. Det var likevel de blå som kom til de fleste og største sjansene, men i motsetning til i Gigi Becalis FCSB lot alle spillerne her til å være fullvaksinerte, men dessverre mot å score. Med litt over halvspilt omgang fikk derimot jentene nordfra lønn for strevet, og ballen ble kjempet inn til 1-1.
Flere scoringer fikk vi ikke i denne omgangen, og da en Kolbotn-spiller ble liggende og vri seg i feltet etter å ha fått en smell blåste dommeren like godt til pause. Om jeg legger godviljen til var vi omlag 15 tilskuere på kamp i dag, og pausen varte litt over et minutt for hver tilskuer, så klokka hadde passert tre med god margin da lagene igjen var på plass og klare for nye 45 minutters fotball.
Gjestene fra nord kom svært friskt ut fra garderoben, men heller ikke de lyktes med å overliste motstandernes forsvar. Kolbotn kom så mer og mer inn i kampen igjen, og rett før kvarteret var spilt av andre omgang kom et nytt ledermål. Kampen fortsatte med massiv sjansesløsing for hjemmelaget, før de under ti minutter før full tid endelig lyktes med å sette inn 3-1.
Etter noen minutters overtid blåste dommeren av så vi kunne komme oss vekk fra høstkulda. Kampen endte med en fortjent 3-1-seier til de blåstripete, men når sant skal sies hadde kanskje 6-3 vært et mer beskrivende resultat av hvordan kampen hadde vært.
For å komplettere fotballhelga hadde jeg sett meg ut en søndagskamp også, og denne gangen var det damefotballen jeg skulle gjeste. Jeg hadde tidligere besøkt Sofiemyr for å se Kolbotns herrelag spille på kunstgressbanen, men nå var det toppseriekampen mot Sandviken, på naturgress, det gjaldt.
Kom fram altfor tidlig, og tok en gåtur i nærområdet, hvor jeg fant en sjarmerende liten tribune inni skogen. Gikk deretter bort mot stadion, hvor jeg plutselig møtte en TIL-medsupporter som viste seg å ha valgt Sandviken som sitt lag i damefotballen.
Da kampstart (som ble utsatt fem minutter pga sent ankommet bortelag) nærmet seg dukket også Norlink86 opp, og litt etter avspark kom også banehoppelegenden Ray Tørnkvist. Her var alt duket for mye fotballprat!
Kolbotn gikk hardt ut, men det viste seg raskt at Sandvikens favorittstempel nok var korrekt plassert, og etter 18 minutter kom 0-1. Ikke mange minuttene senere kom også 0-2, etter en svært sterk innsats av Kennya Cordner som dermed ble tomålsscorer. Sandviken-supporteren jublet!
Jublet gjorde han derimot ikke da Cordner like etterpå haltet av banen bak mål og måtte byttes ut. Dette lot dog ikke til å svekke Sandviken noe særlig, og det ble snart 0-3, og det meste så ut til å være avgjort.
Kolbotn-damene hadde dog ikke gitt opp, og drøye fem minutter før pause ble et hjørnespark aldri skikkelig klarert av bergenserne, og vips sto det 3-1.
Omtrent i det dommeren blåste til pause ringte radiosporten for å ta en liten statusprat til 4-4-2-sendinga. Alltid hyggelig med en prat med Schau og Aune. Køen så så lang ut at jeg droppa å teste kiosken, så mens praten på banehopper- og bortesupporter-feltet fortsatte kom også Ham-Kam-supporter og banehopper Kristian bort og sluttet seg til oss.
Andre omgang virket Sandviken å ha mer eller mindre full kontroll. Kolbotn hadde noen gode perioder, men uten å skape de helt store mulighehtene, så det var velfortjent at de for anledningen rødkledde kunne komme bort og takke supporteren for støtten og feire tre nye poeng.
Etter en liten avstemning på Twitter tok jeg tirsdagsturen til Sofiemyr ved Kolbotn, hvor det skulle være toppoppgjør i 4. divisjon Oslo avd. 3. Begge lag hadde før kveldens kamp 6 seire og 1 uavgjort, og sto altså med 19 poeng hver øverst på tabellen.
Etter ankomst måtte jeg slukøret konstatere at det ikke lot til å være noe toalett for publikum ved banen, og jeg innså at dette dermed kunne bli en prøvelse for meg etter en massiv fiskemiddag tidligere på ettermiddagen. Stadion fremsto for øvrig velholdt, og det var et yrende liv både på kunstgressbanen og de mange gressfeltene like i nærheten (Men grusbanen var ubrukt!). Jeg fikk også høre at det var planlagt en liten tribune ved kunstgressbanen, som var ny som matcharena for laget, som tidligere hadde spilt kampene sine på gressbanen på hovedstadionet litt lenger bort i gata. (Hvor Kolbotns kvinnelag normalt spiller sine kamper)
Det ble etter avspark raskt klart at begge lag var gira på å få en liten luke til den andre, men i første omgang ble det ingen virkelig store sjanser. Begge lag hadde flere spillere som holdt et godt nivå, og omgangen ble i stor grad brukt til å føle hverandre litt på tennene.
Litt før omgangen var halvspilt følte en av groruddølene litt mer enn på tennene til en av motstanderne, og da han bare fikk gult kort kokte det over for hjemmelagets trener, som ropte rett ut til dommeren at han mente han var feig som ikke ga rødt. Dette førte til en alvorsprat mellom de to, før treneren fikk fortsette å være på benken, men jeg er ikke i tvil om at han var rimelig nært å bli sendt vekk.
Litt over en halvtime ut i kampen bet jeg meg merke i noe litt snodig, en av spillerne hos Rommen begynte å forklare en av medspillerne som tydeligvis ikke hadde vært på trening dagen før noe laget hadde snakket om da. Jeg er ingen ekspert på fotball, men mistenker at det kanskje hadde vært en god idé å briefe spilleren på disse tingene _før_ kampen og ikke langt uti?
Etter pause fikk de 30-40 tilskuerne se lagene fortsette å være ganske jevne, før det plutselig skjedde merkelige ting knappe 20 minutter ut i omgangen. En av Rommens spillere driblet seg framover i feltet, og ble felt i det han spilte ballen fra seg. Linjedommeren var oppe med flagget, og alle trodde det var en offside han vinket for. Forundringen var derfor stor da dommeren løp ut til assistenten og vekslet noen ord med ham, før han kom tilbake og pekte på straffemerket! «Jaja», tenkte folk, «da var det kanskje straffe», men så skjedde det virkelig hårreisende: Linjedommeren kom joggende inn mot dommeren, vekslet noen ord til med ham, og så trakk dommeren opp det røde kortet og viste ut hjemmelagets gode forsvarsspiller Malmo som var den som hadde felt han som var på vei forover. Etter lørdagens fokus i FA-cupfinalen på regelendringen i 2016 som skulle forhindre dobbelstraff med utvisning i tillegg til straffespark framsto dette som svært merkelig, og jeg så også at dommerobservatøren noterte flittig på notatarket sitt. Jeg skulle likt å være flue på veggen i evalueringsmøtet etter kampen!
Det påfølgende straffesparket vil nok han som tok det helst glemme så fort som mulig, men det får han ikke, for jeg fikk nemlig filmet det.
Resten av kampen ble Kolbotn som nå var redusert til ti mann naturlig nok noe mer defensive, men likevel kom Rommen til et par svært gode sjanser. Like etter utvisningen hadde de ballen i mål, men dette ble avvinket for offside, og et lite kvarter før slutt hadde Rommen en helt vanvittig sjansebonanza, hvor ballen så ut til å være i mål minst tre ganger for meg som sto ved midtstreken på banen, men uten at den havnet på andre sida av streken.
Etter flere minutters tilleggstid ebbet kampen ut med 0-0, og kveldens store vinner var dermed Vestli, som nå bare er 1 poeng bak de to rivalene på tabelltoppen. Flere av hjemmelagets spillere ga dommeren noen svært direkte tilbakemeldinger om hva de syntes om innsatsen hans, mens jeg satte kursen mot nærmeste bensinstasjon for å få unna det jeg ikke kunne få unna underveis (ref. 2. avsnitt i denne teksten). Turen gikk deretter hjemover.
