Vålerenga (3) - Klemetsrud 1-2

Etter mye farting i det siste hadde jeg denne helga bestemt meg for å gå for litt kortreist Oslo-fotball selv om det betød at det ikke ble så mange nye baner. Etter for første gang i år å ha hengt en klesvask ut på balkongen satte jeg derfor kursen mot Valle, hvor jeg skulle se femtedivisjonskamp mellom Vålerenga og Klemetsrud.

Vålerengens Idrettsforening er som kjent organisert med to separate fotballklubber under paraplyen sin, Vålerenga Fotball og Vålerenga Fotball Elite. Dagens aktører var a-laget til den førstnevnte, og er dermed i praksis tredjelaget til VIF. Da jeg ankom var allerede Jakub, Mads, Ilari og Vetle på plass, og vi fikk snakket litt før kampen ble sparket i gang.

Det var litt snø i lufta, men heldigvis utartet aldri nedbøren, selv om det var langtfra varmt. Vi hadde notert oss at det var flere tyskere som hadde sjekket inn på Futbology, og jeg blinket meg raskt ut en gjeng som sto ved inngangen til banen som sterke kandidater til å være tyskerne. Etter å ha lagt ut på en liten ekspedisjon fikk jeg bekreftet dette, og etterhvert kom også de andre til og gjorde slik «Kald Kaffe» har lært oss at man skal: Hilse på tyskerne.

Ute på banen ble det raskt klart at Klemetsrud nok hadde et høyere toppnivå inne enn hva det unge Vålerenga-mannskapet kunne varte opp med. Jeg noterte meg dog at mot slutten av kampen kunne kanskje det å være unge bli en fordel. Det var likevel oppskriftsmessig gjestene som kunne juble først etter å ha satt inn 0-1 i det 7. minutt.

De kongeblå slo dog raskt tilbake, og bare 90 sekunder senere lå ballen i nettet bak Klemetsrud-keeper Kamil uten at han på noen måte skal ha skylden for målet. 1-1 sto det iallfall, og vi var like langt.

Like etter at klokka passerte ti spilte minutter kom så 1-2, og jeg begynte å lure på om dette kom til å bli en målorgie av de sjeldne! Spoiler alert: Det ble det ikke.

1-2 sto seg faktisk helt til pause, og mens vi ventet på et avbrudd i spillet hadde vi merket oss at det stadig kom skyer av liflig grill-lukt i vår retning. Inne i Vallhall like ved banen skulle det litt senere spilles tredjedivisjonskamp, og det var de frivillige hos FC Oslo (Eller Gamle Oslo som de heter i terminlistene til NFF) som hadde fyrt opp. Heldigvis var det alt grillvarme, så det var mulig å få kjøpt hamburgere, og det må jeg si: Her har vi en kandidat til årets beste serveringstilbud på nivå fire! Hamburgerne var særdeles gode, og også svært hyggelig priset, så dette er noe jeg anbefaler alle å teste i løpet av sesongen.

Men tilbake til kampen jeg var her for å se. Etter å ha fortært burgeren inntok jeg igjen banekanten, og fikk se Klemetsrud fortsette å dominere spillet, men samtidig levere en vanvittig sjansesløsing. At de ikke hadde mangedoblet ledelsen var helt utrolig, og jeg ventet egentlig bare på at hjemmelaget skulle flakse inn et mål for å gjøre sløsingen enda verre.

På overtid av kampen sto det utrolig nok fortsatt 1-2, men jeg var veldig spent på om vi skulle få en utligning da Vålerengas målvakt fikk beskjed om å bli med opp på et hjørnespark på overtid. Denne beskjeden kom dessverre for de blå ikke fram til han som skulle slå corneren. Ballen ble derfor slått kort, og hele poenget med å sende keeperen opp forsvant. Mens sjansen til utligning fislet ut måtte mannen med hanskene derfor storme hjemover igjen, og da dommer Hanne Marit blåste av hadde fortsatt gjestene scoret ett mål mer enn vertskapet og kunne ta alle tre poengene med hjem igjen.

Selv hoppet jeg i bilen, kom meg til en egnet parkeringsplass og tok T-banen i retning Ullevaal for å få meg en matbit før dagens andre kamp.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google Photos.

Askim - Klemetsrud 5-0

Etter å ha tilbragt dagen på konferansehotell droppa jeg dessert etter middagen og hoppa i stedet i bilen med kurs for Askim. På veien oppdaget jeg at kampen jeg hadde planlagt å se var avlyst og erstattet av en annen kamp med avspark en time tidligere, så jeg belaget meg på å se kun en 2. omgang på Hov kunstgress, men da jeg ankom så jeg til min store forundring at spillet pågikk, og det var ikke slik jeg hadde ventet pause. Etter å ha forhørt meg litt rundt fant jeg ut at avspark hadde blitt veldig forsinket, og det var derfor spilt knapt tjue minutter i treningskampen mellom Askim og Klemetsrud da jeg ankom stadion.

Banen, som ligger i tilknytning til Askim vgs, var unormalt godt inngjerdet, men jeg fant etter hvert åpningen hvor jeg kunne smette inn og finne noen å spørre hva stillinga var, og til min store glede var det bare ett mål jeg hadde gått glipp av, så hjemmelaget ledet 1-0. Jeg beveget meg litt mot enden av banen, og oppdaget at Stig-André også hadde tatt turen til Indre Østfold for å se fotball i dag.

Jeg har ikke nøyaktige tidsangivelser på målene, og jeg må innrømme at jeg heller ikke så veldig godt hva som skjedde på alle scoringene, men scoringene kom iallfall jevnt og trutt i det søndre målet på anlegget. Når sant skal sies gjorde ikke Klemetsrud-forsvaret jobben hårreisende vanskelig for østfoldingene, som på sin side flere ganger misbrukte enorme scoringssjanser, så da den finnmarkske dommeren sendte lagene i garderoben sto det hele 5-0.

Jeg brukte pausen til å diskutere litt TIL og Alta med nevnte dommer, før hjemmelaget igjen entret kunstgresset. Gjestene lot på sin side til å trives svært godt i garderoben, så til slutt måtte noen sendes avgårde for å hente dem. Spillet kom igjen i gang, og det skjedde deretter svært lite nevneverdig, bortsett fra en episode hvor det ble litt ampert, og Klemetsruds trener måtte true en av spillerne sine med å bli byttet ut etter at en diskusjon med dommeren aldri tok slutt. (Forresten: Det må også nevnes at gjestene byttet inn en keeper med tidenes merkeligste keeperantrekk!)

Kampen endte uten flere scoringer, og dermed sto det 5-0 til Askim, som ut fra kommentarer jeg hørte underveis nok må vurderes som en opprykkskandidat i årets østfoldske femtedivisjon.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.

Klemetsrud - Oldenborg 2-0

I det jeg egentlig hadde gitt opp å finne en ny bane for dagen lyste plutselig kampen mellom Klemetsrud og Oldenborg mot meg fra terminlista. Lagene som til vanlig spiller i henholdsvis 6. og 5. divisjon skulle i kveld møtes i den såkalte OBOS cup. Jeg hoppa i bilen og satte kursen mot Mortensrud, hvor jeg på mystisk vis fikk parkert og deretter gikk opp til kunstgressbanen hvor slutten av en G15-kamp pågikk.

Da guttekampen var over ble det gjort klart for et raskt sceneskifte, og bare et par minutter over den annonserte tiden var vi i gang, og helt fra første stund ble det klart at her ble det liv! På tribuna ble det dratt i gang flere heiarop for hjemmelaget. Plutselig oppdaget jeg at det også var en solid kontingent med bortesupportere tilstede, så finter, taklinger, og det meste annet som kunne jubles for ble det jublet for.

Hjemmelaget kom best i gang, og i det tiende minutt kunne hjemmefansen virkelig eksplodere av glede. Etter et fantastisk forarbeid på høyrevingen ble ballen spilt inn, og etter litt kaos på streken så AD at den kryssa over, og vinket for scoring. 1-0, og meget godt dømt.

Etter dette jevnet spillet seg noe ut, men fortsatt syntes jeg hjemmelaget hadde en liten «edge». Det var likevel gjestene som var de neste som fikk ballen i mål etter knappe tjue minutter, men dette ble korrekt avvinket for offside.

Hjemmelaget lot til å ha en ganske fysisk krevende spillestil, men godt hjulpet fram av jubelen fra supporterne holdt de likevel koken inn mot pause.

Flere scoringer før hvilen ble det ikke, og lagene tok pause med 1-0 i boka. Jeg var på forhånd spent på om det kom til å bli noe frafall blant de oppimot hundre tilskuerne i pausen, men da dagens gode dommerteam igjen startet kampen lot det til å være så godt som like mange tilstede som det hadde vært i førsteomgangen.

Etter pause tok det bare drøye fem minutter før vi fikk en ny scoring, og igjen var det hjemmelaget som kunne juble. Ballen gikk mer eller mindre rett gjennom keeper, og det sto 2-0.

Vi fikk da enorme gledesscener både på banen og bak sikkerhetsgjerdet mot publikumsområdet.

Det dukket også opp flere tilskuere etterhvert, og noen som var i det spøkefulle hjørnet tok plass bak gjestenes mål for å prøve å distrahere keeperen. Jeg hørte ham nevne dette til en kamerat etter kampen, så det hadde nok irritert ham mer enn han viste der og da.

Klemetsrud lot etterhvert til å være veldig fornøyd med tingenes tilstand, og selv om de fortsatt kom i noen angrep nå og da, så var det Oldenborg som måtte prøve å skape noe skulle de få noe ut av denne kampen. Lenge slet de med dette, men da klokka nærmet seg 80 minutter spilt fikk de noen helt avsindige sjanser, med blant annet et treff i tverrliggeren involvert. Hjemmelaget på sin side begynte nå å bruke ekstremt lang tid på alt som kunne brukes ekstremt lang tid på, og det toppet seg da en fyr brukte så lang tid på å dukke opp for å ta et innkast at han pådro seg et gult kort.

Tross mye drøying ble det ikke lagt til mer enn rundt fire minutter, og da dommeren for siste gang i kveld blåste i fløyta kunne hjemmefansen sammen med spillerne juble for seier!

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.