Etter å ha tilbragt dagen på konferansehotell droppa jeg dessert etter middagen og hoppa i stedet i bilen med kurs for Askim. På veien oppdaget jeg at kampen jeg hadde planlagt å se var avlyst og erstattet av en annen kamp med avspark en time tidligere, så jeg belaget meg på å se kun en 2. omgang på Hov kunstgress, men da jeg ankom så jeg til min store forundring at spillet pågikk, og det var ikke slik jeg hadde ventet pause. Etter å ha forhørt meg litt rundt fant jeg ut at avspark hadde blitt veldig forsinket, og det var derfor spilt knapt tjue minutter i treningskampen mellom Askim og Klemetsrud da jeg ankom stadion.
Banen, som ligger i tilknytning til Askim vgs, var unormalt godt inngjerdet, men jeg fant etter hvert åpningen hvor jeg kunne smette inn og finne noen å spørre hva stillinga var, og til min store glede var det bare ett mål jeg hadde gått glipp av, så hjemmelaget ledet 1-0. Jeg beveget meg litt mot enden av banen, og oppdaget at Stig-André også hadde tatt turen til Indre Østfold for å se fotball i dag.
Jeg har ikke nøyaktige tidsangivelser på målene, og jeg må innrømme at jeg heller ikke så veldig godt hva som skjedde på alle scoringene, men scoringene kom iallfall jevnt og trutt i det søndre målet på anlegget. Når sant skal sies gjorde ikke Klemetsrud-forsvaret jobben hårreisende vanskelig for østfoldingene, som på sin side flere ganger misbrukte enorme scoringssjanser, så da den finnmarkske dommeren sendte lagene i garderoben sto det hele 5-0.
Jeg brukte pausen til å diskutere litt TIL og Alta med nevnte dommer, før hjemmelaget igjen entret kunstgresset. Gjestene lot på sin side til å trives svært godt i garderoben, så til slutt måtte noen sendes avgårde for å hente dem. Spillet kom igjen i gang, og det skjedde deretter svært lite nevneverdig, bortsett fra en episode hvor det ble litt ampert, og Klemetsruds trener måtte true en av spillerne sine med å bli byttet ut etter at en diskusjon med dommeren aldri tok slutt. (Forresten: Det må også nevnes at gjestene byttet inn en keeper med tidenes merkeligste keeperantrekk!)
Kampen endte uten flere scoringer, og dermed sto det 5-0 til Askim, som ut fra kommentarer jeg hørte underveis nok må vurderes som en opprykkskandidat i årets østfoldske femtedivisjon.
Siden det var vinterferie denne uka tok jeg litt tidligere helg enn normalt, og rømte østover på ettermiddagen. Etter en kort visitt i Töcksfors for panting av tomgods og innkjøp av nye ladninger vaniljecola ble GPS-en stilt inn på Askim kunstgress, som ligger like ved Askim stadion hvor jeg har vært før. (Dessverre registrert som samme anlegg i futbology-appen).
På vei mot Askim røska det godt i bilen, og jeg var spent på hvordan spilleforholdene kom til å være i den kraftige vinden. Da jeg kom fram møtte jeg en svært hyggelig fyr med Askim-jakke som låste opp en garderobe til meg så jeg fikk på meg superundertøy og helsetrøye, uten å måtte skifte utendørs. Meget god service! Etter dette tok jeg banen i nærmere øyensyn, og oppdaget at tross litt høyde på to kanter, så var det mer enn nok vind. Høye utspark kom neppe til å være en god strategi i kveld.
Kampen kom i gang ganske presis, og jeg så at det var hjemmelaget som skulle spille med vinden i ryggen de første 45 minuttene. Det var likevel gjestene som kom best i gang, uten å få noe ut av det. Askim innså raskt at de kunne prøve å utnytte medvinden, men heller ikke de fikk noen uttelling fra sine forsøk.
Etter 19 minutters spill måtte Trosvik gjøre sitt første bytte, og i det jeg skrev en tweet om byttet scoret de, så med meg i Chris Kamara-modus og Askims trener mildt sagt lite blid sto det plutselig 0-1.
Knappe fem minutter senere kom neste mål, og denne gangen var det hjemmelagets menn som fikk ting til å sitte i angrepet. 1-1, og like langt.
Det var ikke så veldig kaldt i lufta, men den kraftige vinden gjorde at det likevel ikke var noen lek å være på kamp. Dette stoppet dog ikke temperaturen mellom ørene på spillerne ute på banen fra å tidvis være ganske høy. Etter at dommeren (korrekt etter min mening) dømte innkast til Askim kokte det første gang over for en av Trosvik-spillerne, som ble belønnet med et gult kort. Etter et par episoder til med litt overtenning roet ting seg heldigvis ned igjen.
Noen minutter før pause prøvde en av de tilreisende å nå en ball som var på vei ut over sidelinja. Det klarte han ikke, og han klarte heller ikke å stoppe selv, med det resultat at da han forlot kunstgresset og entret asfalten skled han, og kræsjet inn i et ekstramål som sto parkert der. Dette så ikke bra ut, men heldigvis var han på bena igjen etter å ha fått summet seg litt. Den som derimot ikke kom seg på bena igjen var hjemmelagets keeper, som fikk en kjempekollisjon i et forsøk på en klarering på 30 meter. Pang, sa det, og han ble liggende der til han måtte støttes av banen av to mann, og reservekeeperen kom innpå rett før pause.
Da jeg sist besøkte Askim stadion, i 2018, fikk jeg servert det som da var årsbeste på vaffelfronten. Jeg var derfor spent på om de kunne leve opp til dette i dag. Smaksmessig sto vaflene ikke noe tilbake for de fra 2018, men det var et eller annet med teksturen som ikke var like prima. Jeg velger å tro at dette skyldes at de har fått nytt vaffeljern siden da.
Jeg rakk knapt å spise opp vaffelen før kampen kom i gang igjen, og nå var det Trosviks tur å prøve å utnytte vinden til sin fordel. Et av de første forsøkene på dette kom i et langskuddd over keeper, som sto noe langt ute, men til hell for vertskapet smalt dette i tverrliggeren, før det dalte ned i keepers armer.
Hjemmelaget lot på sin side til å takle motvind langt bedre enn de hadde gjort med medvinden i første omgang, og like før ti minutter var spilt av andre omgang ble et flott angrep kronet med scoring. 2-1.
Ikke lenge etter hadde de rødkledde sin første av flere svært store muligheter på frispark, men enten reddet keeper, eller så traff de stolpen, som dere kan se i denne lille videokompilasjonen.
I det 68. minutt fikk så hjemmelaget til en flott kontring, og dermed sto det 3-1. Gjestene var nå blitt litt desperate, og det var flere tilfeller hvor de gikk på skudd, mens de nok heller burde prøvd å finne en annen løsning.
Fem minutter før full tid fikk vi en ny duell-kollisjon hvor en av Askims spillere ble liggende igjen, og etter noen minutters behandlingsforsøk ble også han støttet av banen. Dette lot heldigvis ikke til å svekke hjemmelaget nevneverdig, og i det min stoppeklokke viste 87:40 ropte alle lagkameratene «chip» til en spiller som kom alene mot Trosvik-keeperen. Han gjorde som han ble bedt om, og vips sto det 4-1.
Noen minutter på overtid hadde jeg skrevet klar en tweet om at kampen endte 4-1, og da gikk det som det ofte gjør. Det kom en siste scoring etter fem minutters overtid, og etter dette blåste dommeren rimelig kjapt av. Det hele endte dermed 5-1, og vaniljecolaen og jeg kunne sette kursen tilbake mot Groruddalen.
Etter at en heftig tordenbyge hadde passert østover forbi Oslo var det ikke uten litt nervøsitet jeg satte kursen samme vei for å få med meg et lokalderby i indre Østfold. Tabelljumbo Askim skulle ta imot Rakkestad, og det var nok gjestene som på forhånd hadde et lite favorittstempel.
Etter en begivenhetsløs kjøretur sørover langs Øyerens østbredd ankom jeg Askim, og oppdaget at også dette stadionet hadde tribuner som var bygd helt uten omtanke for publikum. Siden tordenet hadde tatt en annen vei var det sånn at man måtte velge mellom sitteplass, eller det å se hva som skjedde på banen, for om man tok plass på tribunen, da ville man ikke se annet enn den lave kveldssola rett imot. Utrolig mange stadioner har publikumsplassene denne veien, noe jeg virkelig ikke kan skjønne hensikten med!
Jeg fant ut at jeg ikke skulle være på tribuna i dag, og etter å ha spist en svært god vaffel i kiosken (Som var på motsatt side fra tribuna, noe som umulig kan være bra for omsetninga) stilte jeg meg bak det ene målet. Her hilste Rakkestad-keeper Grabowski på meg, så han huska tydeligvis vår lille Mo i Rana-samtale etter sist jeg var og så laget hans spille.
Bortelaget kom som ventet best i gang, og det hadde ikke gått mer enn syv minutter da kveldens første mål kom. Veteranen Fredrik Nøkleby fikk ballen i feltet, og tok den vakkert ned og vendte seg i rett retning og skjøt. Askims keeper burde nok tatt den, men den spratt forbi ham, og etter et nervepirrende sekund fortsatte den inn i mål.
Rakkestad fortsatte å ha et grep om det som skjedde på banen i 10-15 minutter til, men så slappet de av litt, og dermed kom Askim mer og mer inn i kampen. Etter 35 minutter kom det en stor sjanse til de blåkledde, og Grabowski kunne prise seg lykkelig for at en av medspillerne hans rakk fram og fikk avvrget målet.
Tre minutter senere var det derimot ingen som kunne avverge målet. En corner ble perfekt plassert i feltet, og Arber Rexhaj kunne lekkert heade inn utligningen.
1-1 sto seg til pause, noe som ikke var helt ufortjent slik omgangen hadde utviklet seg. Lagene gikk i gardroben, mens jeg utnyttet muligheten til å ta en vaffel til for å teste om det at den før kampen var så god bare var flaks. (Det var det ikke. Askim bød helt klart på årsbeste på vafler.)
Da dommertrioen etterhvert dukket opp igjen (Lagene hadde da alt stått klare i flere minutter) og andre omgang startet var det tydelig at jeg ikke var den eneste som hadde sett at Rakkestad bare kunne skylde på seg selv for at det var uavgjort. De rødkledde var tilbake i samme sporet de hadde vært første del av første omgang, og virket å ha mer eller mindre full kontroll på det som skjedde på banen.
Tross kontroll lot scoringene vente på seg, og vi som så på måtte ta til takke med litt håndgemeng for å få litt action. Ca halvveis ut i omgangen smalt det i en duell, og han som ble klipt ned var ikke spesielt fornøyd da han kom seg på bena igjen. Det ble heldigvis ikke noe mer alvorlig enn litt knuffing (Mye takket være medspillere som klarte å roe ned situasjonen), men det endte likevel med gult kort til begge de involverte.
Så, litt over halvtimen ut i omgangen kom scoringen de tilreisende, som utgjorde en betydelig del av de oppunder hundre tilskuerne, hadde ventet på. Et skudd som keeper burde hatt en grei jobb med å holde smatt ut av hendene hans og trillet videre, og en Rakkestad-spiller fikk en lett jobb med å sette inn 1-2-målet.
Resten av kampen holdt Rakkestad ballen mye i laget, og klarte effektivt å nøytralisere Askims forsøk på å utligne igjen, og det hele ebbet ut med tre poeng til bortelaget, og ingen til hjemmelaget. Alt i alt var dette nok ikke et ufortjent resultat, men jeg mistenker at Askim-keeperen neppe sover veldig godt i natt.
