Vålerenga (3) - Klemetsrud 1-2

Etter mye farting i det siste hadde jeg denne helga bestemt meg for å gå for litt kortreist Oslo-fotball selv om det betød at det ikke ble så mange nye baner. Etter for første gang i år å ha hengt en klesvask ut på balkongen satte jeg derfor kursen mot Valle, hvor jeg skulle se femtedivisjonskamp mellom Vålerenga og Klemetsrud.

Vålerengens Idrettsforening er som kjent organisert med to separate fotballklubber under paraplyen sin, Vålerenga Fotball og Vålerenga Fotball Elite. Dagens aktører var a-laget til den førstnevnte, og er dermed i praksis tredjelaget til VIF. Da jeg ankom var allerede Jakub, Mads, Ilari og Vetle på plass, og vi fikk snakket litt før kampen ble sparket i gang.

Det var litt snø i lufta, men heldigvis utartet aldri nedbøren, selv om det var langtfra varmt. Vi hadde notert oss at det var flere tyskere som hadde sjekket inn på Futbology, og jeg blinket meg raskt ut en gjeng som sto ved inngangen til banen som sterke kandidater til å være tyskerne. Etter å ha lagt ut på en liten ekspedisjon fikk jeg bekreftet dette, og etterhvert kom også de andre til og gjorde slik «Kald Kaffe» har lært oss at man skal: Hilse på tyskerne.

Ute på banen ble det raskt klart at Klemetsrud nok hadde et høyere toppnivå inne enn hva det unge Vålerenga-mannskapet kunne varte opp med. Jeg noterte meg dog at mot slutten av kampen kunne kanskje det å være unge bli en fordel. Det var likevel oppskriftsmessig gjestene som kunne juble først etter å ha satt inn 0-1 i det 7. minutt.

De kongeblå slo dog raskt tilbake, og bare 90 sekunder senere lå ballen i nettet bak Klemetsrud-keeper Kamil uten at han på noen måte skal ha skylden for målet. 1-1 sto det iallfall, og vi var like langt.

Like etter at klokka passerte ti spilte minutter kom så 1-2, og jeg begynte å lure på om dette kom til å bli en målorgie av de sjeldne! Spoiler alert: Det ble det ikke.

1-2 sto seg faktisk helt til pause, og mens vi ventet på et avbrudd i spillet hadde vi merket oss at det stadig kom skyer av liflig grill-lukt i vår retning. Inne i Vallhall like ved banen skulle det litt senere spilles tredjedivisjonskamp, og det var de frivillige hos FC Oslo (Eller Gamle Oslo som de heter i terminlistene til NFF) som hadde fyrt opp. Heldigvis var det alt grillvarme, så det var mulig å få kjøpt hamburgere, og det må jeg si: Her har vi en kandidat til årets beste serveringstilbud på nivå fire! Hamburgerne var særdeles gode, og også svært hyggelig priset, så dette er noe jeg anbefaler alle å teste i løpet av sesongen.

Men tilbake til kampen jeg var her for å se. Etter å ha fortært burgeren inntok jeg igjen banekanten, og fikk se Klemetsrud fortsette å dominere spillet, men samtidig levere en vanvittig sjansesløsing. At de ikke hadde mangedoblet ledelsen var helt utrolig, og jeg ventet egentlig bare på at hjemmelaget skulle flakse inn et mål for å gjøre sløsingen enda verre.

På overtid av kampen sto det utrolig nok fortsatt 1-2, men jeg var veldig spent på om vi skulle få en utligning da Vålerengas målvakt fikk beskjed om å bli med opp på et hjørnespark på overtid. Denne beskjeden kom dessverre for de blå ikke fram til han som skulle slå corneren. Ballen ble derfor slått kort, og hele poenget med å sende keeperen opp forsvant. Mens sjansen til utligning fislet ut måtte mannen med hanskene derfor storme hjemover igjen, og da dommer Hanne Marit blåste av hadde fortsatt gjestene scoret ett mål mer enn vertskapet og kunne ta alle tre poengene med hjem igjen.

Selv hoppet jeg i bilen, kom meg til en egnet parkeringsplass og tok T-banen i retning Ullevaal for å få meg en matbit før dagens andre kamp.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google Photos.

Vålerenga (3) - Grorud 3 (4-1)

Etter en slapp tirsdag som endte med at jeg sto over å dra på kamp tok jeg onsdag turen til Valle Hovin. Etter å ha kommet meg til Helsfyr trasket jeg opp gata «Innspurten», mot Intility Arena. Denne gangen droppa jeg å gå inn der, og fortsatte. Heller ikke Vallhall var målet mitt denne gangen, men derimot kunstgressbanen Valle Hovin KG, hvor det var duket for sjettedivisjonskamp mellom A-laget til Vålerenga Fotball (Som ikke må forveksles med A-laget til Vålerenga Fotball Elite), og tredjelaget til Grorud. Siden Vålerenga Fotball Elite har to seniorlag, så kan man si at A-laget til Vålerenga Fotball er Vålerenga Allianseidrettslags tredjelag, så i praksis var det to tredjelag som skulle møtes.

Kom fram akkurat i tide til avspark, og fikk se hjemmelaget ta initiativet i kampen svært raskt, og før det var spilt fire minutter kom 1-0. (Og da hadde de alt brent en MEGAsjanse)

Gjestenes første virkelig gode mulighet kom etter litt over 18 minutters spill, og vi var flere som trodde det ble scoring. Da jeg plutselig så at keeper hadde ballen begynte jeg å stusse, og etter å ha konferert med en av Groruds reserver fikk jeg bekreftet at vi hadde latt oss lure, og at skuddet hadde endt utenfor.

De kongeblå fortsatte å være det beste laget, og det kom en rekke mer eller mindre gode sjanser. Etter 35 minutter fikk vi servert noe som virket som en fantastisk god redning fra gjestenes keeper. Etter å ha studert videoen min har jeg konkludert med at jeg gjerne skulle sett en hawkeye-analyse av situasjonen, for keeperens hånd ser ut til å være et godt stykke inne i målet!

Ettersom dette ikke ble mål måtte vi vente helt til det var spilt 42 minutter før det kom flere scoringer, og nå var det et hjørnespark som førte til mål. 2-0

Da dommeren blåste pause ålte jeg meg ned igjen fra skulpturtårnet «Med skogen i sikte» som jeg på mystisk vis hadde kommet meg opp i, og tok igjen plass bak det nordvestlige målet for å fotografere litt til før det ble alt for mørkt. Da spillerne igjen tok plass kom en av dem bort og hilste på meg, og jaggu viste det seg ikke at det var en gammel Stålkam.-junior som hadde forvillet seg til Vålerenga!

Bare to minutter inn i andre omgang kom neste scoring, og denne gangen var det de gule fra randen av Lillomarka som kunne juble. Et noe nølende forsvar på Vålerengas høyreside gjorde at jeg egentlig ikke skjønte at det var en målsjanse før han som tråkla seg gjennom hadde avslutta i mål. 2-1, og kanskje ny spenning i kampen?

Stoppeklokka mi viste 65:40 da et langt innkast etter et par trekk i feltet foran Grorud-keeperen endte med scoring, og hjemmelaget igjen hadde poengene halvveis ned i lomma.  Like etter dette dukket det opp en som viste seg å være innehaveren av den fremragende bloggen og instagramkontoen nordicstadiums, så da hadde jeg svært hyggelig selskap resten av kampen. Også @virrevirrevapp fra twitter kom og sa hei etter han var byttet ut, så det ble riktig så hyggelig bak dødlinja.

At  jeg hadde fått selskap var ganske bra, for det som skjedde ute på banen var ikke så innmari underholdende lenger, og da hjemmelaget gikk opp i 4-1 med et knapt kvarter igjen å spille ble det enda mindre spennende.

Kampen ebbet etter noen minutters overtid ut med en velfortjent 4-1-seier. Jeg tuslet igjen til Helsfyr, og tok bussen hjem.

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.