Etter å brukt søndag formiddag og ettermiddag på henholdsvis loppemarked og restaurantbesøk kom det på kvelden en åpning for en kortreist fotballkamp. Jeg parkerte mamma som var på besøk hjemme og dro ut i en fryktelig fuktig kveld for å se åttendedivisjonskampen mellom Østlandskameratene og Ellingsrud.
Med seier ville bortelaget klatre fra siste til tredje siste plass på tabellen, noe som med tanke på nedrykkskampen selvsagt ville være svært viktig. Hjemmelaget kunne på sin side klare seg med uavgjort, så etter at dommeren hadde småjogget til bilen for å skifte trøye var det en spent forsamling som kom i gang med kampen.
Jeg hadde fått selskap på sidelinja av Terje, og etterhvert kom det sigende litt fler tilskuere, langt de fleste med sympatier for gjestene fra andre sida av Groruddalen. Sammen fikk vi se en ganske jevnspilt affære i det kjipere og kjipere været, og de få sjansene som kom ble effektivt avverget. Vi måtte vente helt til det 28. minutt før noen fikk hull på byllen, og det var gultrøyene som kunne juble for å ha tatt ledelsen 0-1.
Før det var spilt ti nye minutter kom så også 0-2, og denne stillinga sto seg til pause. På grunn av regnet og vinden som også var i ferd med å tilta hadde jeg for lengst gitt opp å få fotografert noe mellom blokkene på Kalbakken, men droppa likevel å bruke stoppet i spillet på å jogge til parkeringa for å kvitte meg med fotoutstyret.
I andre omgang var det «ølkam» som naturlig nok presset på mest for å få scoring, men bortelaget red av stormen helt til de et drøyt kvarter før full tid fikk en mann utvist. Dette vekket naturlig nok nytt håp hos vertskapet, men selv ikke da de i det 83. minutt fikk et straffespark klarte de å få ballen i mål.
Da dommeren noen minutter på overtid blåste av oppgjøret sto det fortsatt 0-2, og mens jeg hastet mot bilen for å prøve å tørke litt hørte jeg lyden av vill jubel fra Ellingsrud-spillerne og deres fans bak meg.
Etter å ha fortært en solid porsjon av den gode middagen jeg hadde laget etter seieren i dagens første kamp pakket jeg to porsjoner i aluminiumsformer, fant fram engangsbestikk og gikk ned i bilen. Kjørte så til Ekeberg hvor jeg fant Bryne-supporterne Tomas og Cathrine, pakket dem inn i bilen, og ga dem mat mens vi kjørte oppover Groruddalen. Rett før kommunegrensa svingte vi til høyre, og parkerte i god tid for å se åttendedivisjonskamp mellom Ellingsrud og Jardar.
Da vi først kom opp til banen ble vi litt bekymra, ettersom det knapt så ut til å være nok spillere til ett lag tilstede, og da jeg sjekka kampen på NFFs nettsider hadde ingen av lagene lagt inn noen tropp. Jeg sendte derfor en melding til Trygve som var oppført som dommerveileder, og fikk høre at han ikke hadde hørt noe om noen avlysning. Etter litt venting dukket så først dommeren og endelig også hjemmelagets spillere opp, og vi skjønte at det kom til å bli kamp.
Da kampen kom i gang var vi fem-seks stykker som sto langs sidelinja og fikk se gjestene fra Bærum komme best i gang da de alt før fem minutter var spilt fikk satt ballen i mål til 0-1.
Jeg innså raskt at det å innta banen som ligger klin inntil Ellingsrudelva og Østmarka uten å ha med meg myggspray, så jeg la ut på en liten vandring med kurs mot bilen. Jeg hadde akkurat rukket å komme opp til kunstgresset igjen da jeg fikk se gjestene igjen komme seg forbi de gulgrønne og sette inn 0-2 etter 13 spilte minutter.
Selv om Jardar hadde kommet klart best i gang hadde ikke hjemmelagets unge mannskap gitt opp, og etter 25 minutter fikk de endelig juble for en scoring som hadde gitt 1-2 og «game on», til stor glede for keeperlegenden Grim som også var her, nå i egenskap av å være fotballpappa.
Ikke lenge etter dette oppdaget dommeren at det på hjemmelagets benk krydde av kompiser av spillerne, og etter at han jaget disse vekk derfra, så steg tilskuertallet betraktelig. Det hadde også dukka opp en meløyfjæring som egentlig spilte på Ellingsrud, men var skadet nå, så det totale publikumsantallet anslo jeg nå til å være oppimot 15.
Jeg hadde egentlig begynt å forberede meg mentalt på at det kom til å stå 1-2 til pause da et godt Ellingsrud-angrep ble stoppet gjennom en kollisjon mellom gjestenes keeper og en fremadstormende angrepsspiller. Klink straffe, men da denne skulle tas leverte målvakten en fin redning, og dermed sto det fortsatt 1-2 da lagene gikk til benkene for en liten peptalk, mens dommeren fikk tilbakemeldinger fra veilederen.
Etter pause fortsatte Ellingsruds gode periode, men det tok faktisk en halvtime før vi igjen fikk scoring. Ballen havnet igjen i Jardar-målet, og vi hadde med 2-2 fått balanse i regnskapet.
At hjemmelaget hadde utlignet var på ingen måte ufortjent, men da vi kun hadde ti minutter igjen av kampen fikk vi en scoring som ikke var veldig fortjent. Jardar hadde hengt litt i tauene en periode nå, men plutselig fikk de nok et mål, og det sto dermed 2-3 da vi gikk inn i sluttminuttene.
Ellingsrud var også i sluttminuttene nærmest, men det ville seg ikke for vertskapet, så da dommeren etter en opptreden hvor han nok vil få en positiv tilbakemelding fra veilederen etter noen minutters overtid blåste av sto det fortsatt 2-3 og de tilreisende kunne juble for tre poeng.
Jeg tok igjen med meg de to jærbuene, og deponerte dem ved jernbanestasjonen på Lillestrøm så de kunne tilbringe natten på Oslo lufthavn før avreise til kampen Aalesund - Bryne mandag. Den korte hjemturen ble deretter svært begivenhetsløs, og jeg satte meg i stua og skrev blogg til jeg sovnet på sofaen.
Etter å ha hevet i meg litt pasta etter å ha kommet hjem fra dagens første kamp hadde jeg avtalt å bli med Ole Jakob på en kveldskamp her i Oslo. Han haiket opp til Karihaugen med en kompis som skulle til Hamar, og så tok jeg ham med innover til banen hvor det var klart for åttendedivisjonsoppgjør mellom Ellingsrud og Nesøya.
Vi tok plass på den lille tribuna, som inn mot kampstart ble ganske full. Da vi reiste oss for å gå ned til banekanten og få fotografert litt dukket også Terje opp sammen med en kollega, så vi hilste kjapt på ham før vi fortsatte ned til banekanten.
Her skjedde det lenge svært lite å skrive hjem om. Nesøya fikk litt ut av ingenting et treff i tverrliggeren, men ellers tror jeg xG-en på denne førsteomgangen må ha vært nær negativ. Det som derimot ikke var negativt var antallet mygg. Jeg hadde heldigvis med meg en boks myggspray, for ellers tror jeg forholdene her ved bredden av grensebekken mellom Oslo og Lørenskog ville vært helt uutholdelige.
Med Terje på plass ble det naturlig nok nye banehoppingsprat i mangelen av spenning ute på banen, og det sto altså dermed fortsatt 0-0 da lagene tok pause.
Etter pause lignet kampen mye på det vi hadde sett i første omgang, bortsett fra at det etter at sola forsvant helt og temperaturen droppet noen grader faktisk ble litt mindre mygg. Vi hadde derfor begynt å bekymre oss for at kampen skulle ende målløst, da gjestene fra Askers skjærgård fikk et frispark på noenogtjue meter som ble skutt rett i mål til 0-1 i det 64. minutt!
Ellingsrud hevet seg noe etter dette, men alt tydet på at det gikk mot et tap da det fortsatt sto 0-1 etter 90 minutters spill. På overtid ble så en av gultrøyene felt foran motstanders mål, og dermed ble det straffespark! Tross noen protester for at en av hjemmelagets menn skulle ha krysset linja for tidlig ble scoringen som kom her stående, og dermed hadde vi fått 1-1 godt inn i overtiden.
Begge lag hadde et lite håp om å varte opp med en matchvinnerscoring helt på tampen, men da dommeren blåste av sto det fortsatt 1-1, og dermed ble det ett poeng til hvert av lagene denne søndagskvelden.
Denne onsdagskvelden hadde jeg en haug med muligheter til å få tatt en ny bane i appen, men oppgjøret mellom Fire Lys og Ellingsrud pekte seg ut siden den gikk på en bane jeg hadde klart å mase meg til å få lagt til i appen, Haraløkka 2. Etter en fremragende nakkekotelettmiddag hoppet jeg i bilen og kom meg til skogkanten på Bøler, hvor jeg møtte Lars på parkeringa, og sammen tusla vi bort forbi hovedbanen på Haraløkka og til den noe slitnere andrebanen.
Her var lagene i full oppvarming, og et par minutter før annonsert tid blåste dommeren i gang kampen. Gjestene kom best i gang, og alt etter tre og et halvt minutt gjennomførte de på perfekt vis en innøvd cornervariant som ga 0-1.
Såvidt over ett minutt senere kom så 0-2, og jeg begynte å lure på om vi skulle få bevitne et skikkelig slakt, men heldigvis klarte Fire Lys nå å ta seg sammen og unngå ytterligere baklengsmål en stund. I det 12. minutt klarte de attpåtil å få et mål, på et skikkelig kanonskudd gjennom feltet. 1-2.
Etter dette roet det seg litt ned med scoringer, men det var jevnt over mye trøkk ute på banen, og ganske mye temperament hos de involverte. Det siste gikk i perioder hardt ut over dommeren, som skal ha all ære for at han holdt hodet kaldt selv om spillerne ikke alltid gjorde det.
Litt over fem minutter før pause gjorde hjemmelagets keeper en grov feilvurdering. Ballen ble slått langt framover, og han ropte «Keeper!» og stormet ut forbi hjørnet av sekstenmeteren. Dessverre for de hvitkledde rakk han ikke ballen først, og en av groruddølene klarte å sikte godt nok til at ballen trillet inn i det åpne målet til 1-3.
1-3 sto seg til pause, og jeg fikk bekreftet at han jeg hadde sett med ei notisbok han flittig noterte i var dommerveilederen, for han gikk og hadde en lang prat med dommeren.
Like etter at timen var spilt ble en av de gulkledde taklet foran Fire Lys' mål. Tross massive protester fra hjemmelagets spillere, supportere og støtteapparat ble det dømt straffespark. På grunn av protestene tok det noen minutter før straffen kunne tas, men skytteren hadde ikke latt seg påvirke av ventetida og sikret at det sto 1-4.
Etter dette slappet nok Ellingsrud noe av, for Fire Lys kom langt mer med i kampen, og det begynte etterhvert å bre seg litt dårlig stemning hos bortelaget, tross at de ledet med tre mål. Stemningen ble heller ikke noe bedre da Fire Lys fyrte av et skudd som smalt i stolpen, før de i det 82. minutt endelig klarte å redusere til 2-4.
Etter dette kom det ikke flere store sjanser, selv om begge lag havnet i situasjoner som kunne blitt til sjanser. Dommeren la til nærmere sju minutter, noe det kom overraskende få protester på, og kampen endte med borteseier 2-4.
Etter å ha brukt formiddagen på å finne ut hvor og når kampen Bjerke-Lørenskog 3 skulle spilles konkluderte jeg med at det neppe ble noen dobbel i dag. Jeg satte derfor kursen til Haraløkka igjen for å se iallfall én kvalitetsfotballkamp i det fine vinterværet.
Etter å ha forsikret meg om at myntkastet ville bli tatt mot publikum stilte jeg meg midt på sidelinja for å drikke litt buljong, og i det jeg hadde gjort meg klar for å fotografere selve myntkastet dukket også @skogvif opp.
Det var hjemmelaget Bøler som kom til de første og største sjansene, så det føltes langt fra ufortjent da de tok ledelsen rett før det var spilt 19 minutter. Gjestene fra Ellingsrud hevdet hardnakket at det skulle vært dømt offside, og til treningskamp å være må jeg si jeg syntes de brukte uforholdsmessig mye tid og energi på å krangle med dommeren om dette.
Om det var misnøyen med dommeren som gjorde det vites ikke, men vi gikk nå inn i en periode med voldsomt høy temperatur på banen, selv om lufttemperaturen ikke var allverden. Flere harde taklinger medførte etterspill, uten at det foreløpig eskalerte så veldig.
Da stoppeklokka mi viste 36:40 kom så utligningen til Ellingsrud, og amperheten ute på banen roet seg litt ned inn mot pause. Til å være en treningskamp mellom to sjettedivisjonslag var pausen svært langvarig, men etter hvert kom vi i gang igjen.
Spillet bølget nå fram og tilbake uten at noen av lagene hadde noe klart overtak, men det var Bøler som til stadighet kom til de største sjansene, som de mystisk nok gjentatte ganger klarte å misbruke på groveste vis.
Dommeren klarte seg stort sett bra, men som alltid i kamper med alenedommer var det noen offsideavgjørelser ikke alle var like fornøyde med, og det var nå og da også vanskelig for ham å se alle forseelser. Frustrasjonen ble hos en av spillerne etter hvert så stor at han utbrøt «Faen dommer, du dømmer jo i hytt og gevær uten å ha peiling!». Overraskende nok medførte dette ikke annet enn et skuldertrekk fra den svartkledde. Jeg tror jeg vet ganske mange dommere som ikke ville tolerert et sånt utspill.
Den høye temperaturen vi hadde ant i første omgang var mot slutten av kommet tilbake, men jeg så for meg at kampen ville ebbe ut uten flere mål og uten flere hendelser da vi var kommet godt inn i overtida. Så feil kan man ta.
Bøler fikk et frispark fra så lang distanse at jeg ikke orka å filme det, noe jeg skulle komme til å angre på i ettertid. Det lange innlegget ble stusset videre og rett i mål! Underveis i prosessen hadde det selvsagt vært noe knuffing, og nå kokte det over for en rekke spillere på begge lag. Man skulle virkelig ikke tro dette var snakk om en uviktig treningskamp, men derimot et «slaget om Østmarka» som var avgjørende for opprykk, cupavansement, proffkontrakter og alt annet man vil oppnå. Heldigvis roet situasjonen seg etter hvert ned, og dommeren avsluttet det hele med å blåse av kampen uten å sette i gang spillet igjen.
