Fra kampstart tok det bare såvidt over to minutter før vi fikk dagens overraskelse. Ut fra tabellsituasjonen var Tromsdalen enorme favoritter, men etter et langt innkast fikk hjemmelaget ballen i mål, og dermed sto det 1-0!
Etter pause fortsatte kampen mye i samme spor som i første omgang, men det virket som om hjemmelagets forsvarsmur kanskje begynte å slå noen sprekker, og rett før det var spilt åtte minutter av omgangen lyktes det endelig for TUIL. 1-1, og stor fortvilelse blant hjemmelagets spillere og supportere.
Kampen var tross at det var topp mot bunn nemlig svært viktig for begge lag. For Gjøvik-Lyn var en seier nesten helt nødvendig for å fortsatt ha et tynt håp om å klare å berge plassen i divisjonen, mens for Tromsdalen var tre poeng minst like påkrevd skulle de ha håp om fortsatt å utfordre de to Oslo-lagene som ligger foran dem på tabellen. Da vi i det 70. minutt så fikk 1-2 på et hjørnespark like etter at det hadde begynt å styrtregne forsvant en hel del tilskuere fra tribuna.
Regnet ble fryktelig surt fram til vi var på overtid, men det ble lagt til så mye tid på slutten av kampen at jeg nesten rakk å bli tørr likevel. Selv om hjemmesupporteren Kenneth mente man skulle spille til Gjøvik-Lyn hadde scora to ble kampen til slutt blåst av uten at rødtrøyene hadde klart å utnytte de sjansene de hadde klart å kjempe seg til, og fortvilte spillere måtte synke sammen og innse at dette blir en tung tung høst.
Jeg fikk med meg reisefølget mitt og satte kursen tilbake mot hovedstaden, men droppa først Roger og OJ utenfor Åråsen der de skulle se nok en kamp før de tok kveld.
