Etter gårdagens lille jubileum fikk jeg meg en god natts søvn før lørdagen startet med frokost sammen med Ronny og Adrian. Martin glimret med sitt fravær, men et par minutter etter utsjekktid dukket han også opp, før det også kom sigende en gjeng fra Álfheimar som hadde kjørt fra Trondheim i pissregn uten vindusvisker på førersida på bilen. Noen kvinnelige supportere fra Sunnmøre dukket også opp, før ingen ringere enn Pernille stakk innom for å si hei. En drøy halvtime før avspark ble det så såpass opphold at vi mota oss opp til å gå de få meterne bort til stadion, klare for å se eliteseriekampen mellom Molde og Tromsø.
På plass på bortefeltet hengte vi opp banner og klargjorde flagg, før vi bestemte oss for at med det været som var meldt i dag var det nok best å klumpe seg sammen bakerst på tribuna i stedet for å stille oss forrest. Innledningsvis så det likevel ikke så aller verst ut. TIL så derimot tidvis aller verst ut, og det toppet seg da romsdalingene etter seks minutter fikk satt ballen i mål til 1-0.
Fra tribuna prøvde vi knapt femti frammøtte likevel å gjøre vårt for å mane «Gutan» til kamp, men om jeg skal være ærlig: Den førsteomgangen TIL leverte var en skandale! Omtrent halvveis i omgangen økte blåtrøyene til 2-0, og tidvis virket det som vi hadde mer flaks enn vi fortjente siden stillinga ikke var enda verre. Mye skyldtes utvilsomt uflaks hos Molde, men helt på tampen av omgangen vartet Vetle Skjærvik opp med ei superviktig redning på strek som gjorde at det ikke var verre enn to måls underläge til pause.
Da andre omgang tok til hadde TILs trenerteam tatt noen grep, og det så umiddelbart bedre ut. De rødhvite slet fortsatt med å trenge gjennom MFKs forsvar, men nå ble det skapt noen sjanser, og etter først å ha brent en god mulighet klarte i det 56. minutt vingback Leo Cornic å smelle ballen i nettet til 2-1.
Gleden over reduseringen ble dessverre kortvarig. Med et drøyt kvarter igjen av kampen fikk Molde først en straffe som ble satt i mål til 3-1, før de igjen scoret bare noen minutter senere. Med 4-1 så det nå ganske umulig ut, men vi trøstet oss samtidig med at det nå faktisk var uavgjort om vi så fjorårets kamp og denne under ett.
Etter at TIL hadde gjort en haug med bytter fikk Cornic nok en scoring, og med 4-2 var vi nå foran i sammendraget! Dette ville dessverre ikke Kristian Eriksen ha noe av, så litt inn i overtiden satte han inn 5-2, men så fikk TIL et frispark fra farlig posisjon lenge etter at overtiden kunne vært avsluttet. Svenske David Edvardsson (som jeg første gang så i hans barndomsklubb Grebbestad i 2018) ladet kanonen og fyrte av rett i nettet! 5-3, og 7-6 sammenlagt!
Dommeren blåste av, og etter å ha minnet spillerne på hva som forventes i neste kamp kunne vi prøve å få tørket flagg og bannere mest mulig før kursen ble satt mot Trøndelags hovedstad for oppladning til nye eventyr.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar