Tramwaj Kraków - Kabel Kraków 1-1

Etter en god natts søvn ble lørdagen startet med innkjøp av en dagsbillett til kollektivtrafikken i Krakow, før jeg la ut på jakt etter frokost. Jeg fant en koselig liten kafé hvor jeg kjøpte en takeaway avocado- og feta-sandwich, og fant så ut at jeg like gjerne kunne dra dit jeg skulle se kamp og spise den selv om jeg ville komme altfor tidlig fram. Som sagt, så gjort, og litt over en time før avspark tok jeg plass på tribuna for å se kamp på nivå 7 mellom Tramwaj Kraków og Kabel Kraków.

Sandwichen var fantastisk god, og mens jeg spiste den satt jeg i deilig skygge under taket som dekte litt av tribuna som strakte seg langs nesten hele den ene sida langs en flott gressmatte hvor noen vannspredere fortvilet prøvde å forhindre at gresset skulle tørke helt inn. Det var nemlig varmt i Lille-Polen (Direkte oversettelse av regionsnavnet Małopolska) i dag. Veldig varmt!

Ei stund før kamp dukka det opp fire 10-12-åringer med svarte trøjer med Tramwaj på ryggen og supporterskjerf rundt halsen. Det var liten tvil om at dette var en organisert liten supportergruppe, og det gledet mitt supporterhjerte å se at de brukte tida fram til avspark på å gå rundt og rekruttere andre småttiser som var på kamp til å komme og stå sammen med dem.

Etter at vi hadde hørt både Vangelis' «1492 – Conquest of Paradise» og Hans Zimmers musikk til Pirates of the Caribbean under innmarsjen ble kampen sparket i gang, og de unge supporterne futtet umiddelbart av litt pyro. En såkalt blinker er kanskje ikke det mest effektfulle man kan bruke i stekende sol klokka 11 på formiddagen, men heldigvis avga den noe røyk også.

Ute på banen var det også full tenning, enn si overtenning! Det tok bare 50 sekunder før hjemmelagets kaptein hadde pådratt seg et gult kort for å felle en motstander som var i ferd med å løpe fra ham. 

Jeg hadde jo kommet så tidlig at det ikke var noe billettsalg da jeg entret arenaen, men da jeg litt uti omgangen så at det sto noen i inngangen med et pengeskrin sørget jeg for å skaffe meg en lekker papirbillett. Ute på banen ble det også behov for papir, for etter en smell i hodet begynte en av hjemmelagets å blø noe voldsomt. Etter litt tørking og bandasjering var han heldigvis likevel klar for å fortsette, og det ble ganske tydelig at reglene rundt blod på drakta var noe mer liberale her enn hjemme.

De unge supporterne prøvde stadig å få opp stemningen, uten at de fikk med stort fler enn seg selv på forsøkene.

Mål ble det derimot ikke, så da vi kom til pausen sto det fortsatt 0-0. Jeg oppdaget nå at det var loddtrekning på inngangsbilletten, og sørget for å holde meg så nært at jeg så hvilke tall som ble trukket ut, for speaker leste selvsagt opp tallene bare på polsk. Selv var jeg bare ett nummer unna å vinne et Tramwaj-skjerf, mens et annet skjerf ble vunnet av en som hadde Kabel-trøye på seg.

Andre omgang startet, og vi fikk en ny runde blinking fra supporterne, men røyken fra dette hadde knapt lagt seg da gjestene i det 48. minutt kranglet seg forbi hjemmelagets forsvar og satte inn 0-1!

Da vi passerte timen futtet så de unge supporterne av resten av pyroen de hadde med, og denne gangen hadde de også en enhet som virkelig genererte røyk! Med litt hjelp av vindretninga fikk de mye bedre uttelling denne gangen, til stor frustrasjon for enkelte av de andre frammøtte.

Jeg gjorde så genistreken å melde at jeg syntes vi så ut til å være mye nærmere 0-2 enn 1-1, noe som selvsagt medførte at i det klokka viste 65 spilte minutter ble ballen kriget i mål fra nesten død vinkel. Nå sto det altså 1-1.

Herfra og ut syntes jeg det var hjemmelaget i sine hvite (og en blodig) trøyer som førte an, men fler mål ble det ikke, så da dommeren etter noen minutter overtid blåste av sto det fortsatt 1-1, noe det virket som om begge lag var ganske misfornøyde med.

Jeg kom meg tilbake til bussen, og kom meg etter noen rutemisforståelser på veien videre til dagens andre kamp, på nordsida av byen.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.