Denne helga hadde jeg egentlig ikke tenkt meg på noen virkelig langtur, men etter at kampen Molde-Tromsø ble lagt til lørdag måtte alle planer kastes overbord. Jeg forlot derfor jobb litt tidlig, plukket opp Martin, og satte kursen nordover. Etter mange timer i bil deponerte jeg ham på ferjekaia på Vestnes, før jeg returnerte mot kommunesenteret for å se fjerdedivisjonskampen mellom Vestnes Varfjell og Elnesvågen.
Dette var for meg ikke en hvilken som helst kamp, det var nemlig mitt stadionbesøk nummer 800, og dette hadde også de lokale fanga opp. Før avspark fikk jeg derfor overrakt en spillertrøye fra klubben med nummer 800 på ryggen. Stor stas!
Det ble også tid til en liten prematch-vaffel, samt en lang og grundig prat med
regionavisas utskremte medarbeider. Det ble så foretatt myntkast, og kampen ble satt i gang. Det ble raskt klart at det var gjestene som lå best an på tabellen, og at dette neppe var noen tilfeldighet. De klarte likevel ikke å bruke overtaket til å overliste de mørkeblås forsvar og keeper, og da hjemmelaget etter 11 minutter fikk et hjørnespark ble dette jaggu satt i mål til 1-0!
Elnesvågen fortsatte etter denne kalddusjen (Det var for øvrig et vær denne sene septemberkvelden som tilsa at kalddusjing burde være overflødig) å være det dominerende laget, men hjemmelagets målvakt leverte noen svært gode redninger som sørget for at da det ble pause sto det fortsatt 1-0.
Jeg ble i pausen etter å ha snakket litt også med lokalavisa invitert inn i VVILs sjarmerende garderobe. Der fikk jeg gjennom et tykt lag av dugg på brillene se og høre trenerens planer for å beholde ledelsen gjennom nye 45 minutter. Etterhvert kom dommeren og sa at pausen var over, så da var det bare å traske ut i regnet, som i mellomtiden var blitt enda heftigere, igjen.
Elnesvågen hadde tydeligvis også brukt pausen til å legge planer, og etter drøye åtte minutter kunne rødtrøyene juble for utligning til 1-1.
Etter dette begynte jeg å lure på om begge lag prøvde å drøye inn ett poeng, og tidvis var det mest interessante å se på hvor mye regn det faktisk ble. Det var heldigvis satt opp et lite telt foran klubbhuset hvor noen av oss kunne få litt tak over hodet, men en imponerende stor andel av de godt over 50 frammøtte holdt også stand på hovedtribuna.
Med sju-åtte minutter igjen av ordinær tid tok så kampen helt fyr! Vestnes Varfjell var i ferd med å sette opp en farlig kontring da de plutselig noe overraskende ble avblåst. Det viste seg at en av deres forsvarsspillere hadde blitt utsatt for noe ulovlig, og etter en rask prat med assistentdommeren fikk en av gjestenes spillere tildelt et rødt kort! Var dette det som skulle til for at hjemmelaget skulle få med seg alle tre poengene?
Dette ga iallfall ny energi til vertskapet og deres fans, men samtidig skapte også fræningene fortsatt ett og annet, så dette oppgjøret var på ingen måte avgjort. Jeg kikket nervøst på klokka, og innså at om jeg skulle være til kampen var over ville jeg måtte vente tre kvarter på neste ferge, noe som ikke fristet så veldig. Jeg snek meg derfor avgårde mot bilen, kjørte et par minutter på overtid mot utgangen av parkeringa, og til slutt turte jeg ikke å vente mer og suste avgårde mot fergekaia. Jeg ble siste bil som ble sluppet ombord, og etter å ha dratt til parkeringsbremsen sjekket jeg
fotball.no.
Jammen hadde ikke vestnesingene klart det! Godt inn i overtiden hadde det kommet et vinnermål, og jeg hadde gått glipp av sannsynligvis ville gledesscener. Jeg følte likevel at det å komme seg til hotellet 45 minutter tidligere etter en svært fuktig breddekamp var verdt de minuttene jeg mista av kampen. 2-1 var iallfall sluttresultatet på en stort sett ganske underholdende kamp, selv om det var litt dødt deler av andre omgang.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar