Sandefjord 2 - Råde (2-1)

Jeg hadde lenge tenkt å få med meg minst en av kvalikkampene mellom fjerdedivisjonsmesterne fra Østfold og Vestfold, og da det første oppgjøret ble flyttet fra «Gamle stadion» i Sandefjord til «Release arena» ble ikke lysten noe mindre. Jeg satte derfor i et forferdelig regnvær og en enda verre trafikk kursen vestover ut av Oslo etter jobb, og mens regnet ble verre og verre nærmet jeg meg Sandefjord hvor det var klart for første del av opprykksduellen mellom Sandefjord 2 og Råde.

Etter ankomst var på mirakuløst vis den første jeg traff hun som hadde lovet meg foto-adgang, og jeg fikk forklart hvor jeg skulle finne fotovesten. Oppe i kontorene møtte jeg daglig leder Espen Bugge Pettersen, og etter å ha konkludert med at noen andre måtte ha tatt vesten jeg skulle ha fant han en annen fyr som tok meg med til et rom hvor jeg fikk låne en vest med eliteserie-logo på.

Jeg tok meg en runde på tribuna hvor det krydde av tilreisende østfoldinger. Bortelaget hadde klart å fylle fire busser med tilskuere, og i tillegg var det nok også noen som hadde krysset fjorden på egenhånd. Blant de fremmøtte fant jeg også et par larvikinger som nok innerst inne håpet på en liten fiasko for Sandefjords-rekruttene, og like før avspark dukket også Lippert opp.

Jeg hadde i anledning det ufyselige været ikledd meg regnjakke, så dermed sluttet det naturligvis å regne da kampen ble blåst i gang. Det var likevel en tidvis ganske voldsom vind, så det var egentlig greit å ha et skikkelig vindtett ytterstelag i bekledningen siden jeg hadde tenkt å oppholde meg nede ved banekanten og ikke oppe på de overbygde tribunene.

Tross støtten fra tribuneplass var Råde litt vaklende innledningsvis, og det ble veldig mye Sandefjord 2 ute på den våte gressmatta. Rødtrøyene slet med å utnytte at de hadde medvind, mens vertskapet stadig satte forsvaret på prøve i motsatt ende av banen. Lenge ble det likevel ikke noe utbytte, men i det 22. minutt kunne endelig hjemmefansen juble, da et hjørnespark etter litt fram og tilbake endte med scoring og 1-0.

Knapt tre minutter senere kom det på ny en strøm av mishagsytringer fra bortesupporterne, som etter en hendelse i feltet måtte se at dommeren ikke bare ga gult kort til en av spillerne deres, men også pekte på straffemerket. Straffen ble omgjort til scoring, og det sto 2-0.

Råde kom etterhvert litt mer inn i det, og leverte like før pause en stor mulighet på et hjørnespark som nesten ble skrudd rett i mål ved hjelp av den før nevnte vinden. Nesten river som kjent ingen mann av hesten, og det sto dermed fortsatt 2-0 da lagene tok pause. Jeg trakk sammen med Lippert mot kiosken, hvor det var så lang kø at jeg slo fra meg å kjøpe noe og heller ble stående og diskutere Sandefjords fæle eliteseriesesong med Kjetil som var blant de fremmøtte hjemmesupporterne.

Da kampen igjen tok i gang ble det raskt klart at Råde hadde bestemt seg for at de ikke skulle gi opp opprykket uten kamp, og før det var spilt ti minutter kom de med et flott angrep som endte med et nydelig skudd og 2-1.

Scoringen virket å gi nye krefter til både spillere og supportere, og det var tidvis et massivt trykk fra de tilreisende både på banen og på tribunen. 

Hadde første omgang handlet om hjemmelaget, så var det i denne andreomgangen definitivt bortelaget som førte an, og de klarte da også å få ballen i nettet en gang til uten at det førte til annet enn et gult kort for å sparke bort ballen, siden det var blåst offside mot han som var kommet gjennom alene mot keeper.

Avslutningsvis ble det ganske tydelig at ingen av lagene var veldig komfortable med den sleipe gressmatta, og vi så stadig spillere som skled i relativt upressa situasjoner. Dette var nok litt medvirkende til at det ikke kom flere scoringer, så da dommeren blåste av sto det 2-1, og slik jeg ser det er det vidåpent foran returoppgjøret neste uke.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.