Eiger - Hinna 3-0

I et anfall av «enda galere enn vanlig» hadde jeg innsett at jeg kunne ta meg en fredagskveldstur til Rogaland for å se fotball nå i starten av november. Etter å ha tigget litt på internett hadde jeg fått ordnet meg skyss fra Sola til Egersund, så etter en liten flytur og en påfølgende biltur var jeg i «Okka by» for å se fjerdedivisjonsoppgjøret mellom Eiger og Hinna.

Dette var ikke noe helt vanlig oppgjør. Det var siste serierunde i Rogaland, og mens Madla allerede hadde sikra opprykket i den andre avdelinga var det nettopp de to klubbene Eiger og Hinna som kunne havne øverst i avdeling 1. Tabellsituasjonen var den at hjemmelaget ledet med ett poeng før denne kampen, og de ville dermed rykke opp hvis det ble uavgjort eller hjemmeseier, mens gjestene var helt avhengige av å vinne.

Da jeg kom til stadion var jeg innom og hilste på sportslig leder, og fikk en svært god mottakelse. Ikke bare fikk jeg litt pizza, jeg fikk også utlevert en haug med Eiger-effekter! Da det var litt under en time igjen forlot jeg klubbhuset og vandret over de to kunstgressbanene som hadde frikveld før jeg kom til den banen hvor ting skulle skje i kveld. Her hadde man en tribune som strakk seg langs nesten hele langsiden, og til min store overraskelse var det iallfall 200 mennesker på denne allerede over 50 minutter før avspark!

Det hadde regnet kraftig i Rogaland hele dagen, men nå inn mot avspark hadde det faktisk letnet litt, så jeg øynet håp om å holde meg sånn nogenlunde tørr. Det skulle dessverre vise seg å bli med håpet. Omtrent samtidig som bortelagets supporterbuss kom til stadion begynte det igjen å regne, og mens spillere og dommere marsjerte inn på banen akkompagnert av fyrverkeri, bluss og en vuvuzela åpnet himmelens sluser seg igjen for fullt.

Ut fra start ble det raskt klart at det var gjestene som var avhengige av å score mål, og innledningsvis virket vertskapet kanskje noe nølende. Heldigvis for flertallet av de frammøtte tilskuerne jobbet Eiger-spillerne seg etterhvert mer med i kampen, og spesielt leverte de utover i første omgang noen ganske så skumle cornere.

Omgangens store snakkis kom likevel etter omlag en halvtimes spill. En av Hinnas forsvarsspillere trodde han headet ballen bakover mot egen keeper, men det han ikke så var at keeper hadde rykket ut, og ballen gikk derfor i en fin bue mot et tomt mål. En annen av de for anledningen hvitkledde løp som en gal mot streken og omtrent i det ballen passerte mållinja sparket han den vekk. Fra min posisjon var det umulig å se 100% sikkert, men det så veldig ut som om den faktisk var over før den ble klarert. Det ble uansett ikke dømt mål, og det var heller ikke tid til å klage så veldig for Hinna dro umiddelbart i gang et angrep i motsatt retning.

Nærmere scoring enn dette kom vi uansett ikke før hvilen, og det sto fortsatt 0-0 da dommeren sendte lagene i garderoben. Jeg slo av en prat med noen av de tilreisende supporterne, før jeg ble kjapt intervjuet av Aftenbladets nett-sending fra kampen.

Etter pause fortsatte Eiger den gode trenden de hadde hatt i andre del av første omgang, og etter et kvarter løsnet det endelig for hjemmelaget. 1-0, og enorme jubelscener.

Ikke lenge etter holdt Hinna på å gi bort et mål på nytt, men de slapp unna med skrekken denne gangen. Det gikk likevel ikke lenger enn et kvarter før det sto 2-0 etter at en Eiger-spiller så at keeper sto langt ute og på frekt vis sendte ballen i en lang bue over ham. Hadde ikke veien til opprykk sett lang nok ut for Hinna fra før, så fremsto den nå nærmest uendelig.

I det 84. minutt kom så spikeren i kista, og med 3-0 kunne man ikke annet enn å slutte seg til han som fra tilskuerplass ropte «Hinna, no slite dokke!» Hjemmelaget følte seg etterhvert så sikre på at dette gikk veien at de gjorde en haug med bytter, og tilogmed keeperen fikk avløsning.

På overtid fikk vi en siste runde med jubel fra hjemmefansen, men denne gangen fikk den en brå slutt da scoringen ble avvinket for offside.

Da dommeren endelig blåste av var det duket for vill jubel, og igjen ble det sendt opp ganske heftige mengder fyrverkeri. Eiger FK var klar for tredjedivisjon i 2023!

Jeg fikk ordna meg skyss ned til Egersund sentrum, hvor jeg skulle slå ihjel noen timer og få i meg noe mat mens jeg ventet på buss for tog tilbake mot hovedstaden.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.