SpVgg Leusel - TSV Bicken 4-1

Etter en liten halvtimes kjøretur fra dagens første kamp hadde jeg krysset over fra Rhinens nedbørsfelt og passert vannskillet mot Weser-bassenget. Her kom jeg til småbyen Alsfeld, og fant fram til fotballbanen som lå litt sør for det historiske sentrum med 1500-tallsrådhuset. Her skulle det spilles kamp på nivå 7, gruppenliga, mellom Leusel og Bicken.

Bak et noe slitent bygg, lå en flott kunstgressbane med tilhørende friidrettsfasiliteter. Leusel spiller egentlig på gress i landsbyen med samme navn litt utenfor byen, men det var nok tryggest med kunstgress nå. Da jeg kom ble en aldersbestemt kamp spilt, men denne ble ferdig i god tid før avspark skulle vært klokka fem. «Skulle vært», skriver jeg, for er det noe jeg har lært av denne Tysklands-utflukten er at den tyske presisjonen umulig kan være noe annet enn en myte. Samtlige av de tre kampene jeg så startet noen minutter for sent, og når sant skal sies passet det meg svært dårlig akkurat nå, ettersom jeg etter kampen hadde et ganske stramt program for å få levert tilbake leiebilen, og kommet meg gjennom sikkerhetskontrollen på flyplassen.

Jeg hadde på kampen i Stadtallendorf lagt merke til at innmarsjen ble foretatt på en litt spesiell måte (Faktisk ga den meg assosiasjoner til det jeg så første gang jeg så kamp i Latvia), og den samme varianten ble brukt også her.

Etter dette ble kampen satt i gang, og gjestene satte umiddelbart vertskapet under press. Det aller meste foregikk foran Leusel-keeperen, fram til vi rett før det var spilt åtte minutter fikk kveldens første scoring i motsatt ende av banen. 1-0 og stor jubel.

Spillet jevnet seg etter dette noe ut, men fortsatt var gjestene et lite hakk skarpere, så da de i det nittende minutt fikk en utligning etter et frispark som aldri ble skikkelig klarert var det ikke ufortjent.

Hjemmelaget hadde likevel ikke tenkt å gi fra seg noe gratis i dag, og litt etter at halvtimen var spilt tok de igjen ledelsen. Gjestene ropte etter offside, men fikk ikke medhold hos de sortkledde. Vondt kunne fort gått til verre like etterpå da Bicken-keeperen måtte grave helt nederst i verktøykassa etter en svært god redning. Denne gangen var det grønntrøyenes tur å rope til dommeren, men teamet gjorde nok en riktig vurdering ved å mene at ballen aldri var over streken.

Det sto dermed 2-1 da lagene gikk i garderoben. Jeg så engstelig på klokka, og konkluderte med at jeg neppe rakk å se hele kampen ferdig før jeg måtte sette kursen mot landets travleste flyplass. Da andre omgang ble sparket i gang var jeg 6 minutter etter mitt opprinnelig planlagte skjema, og jeg anså det som sannsynlig at jeg måtte rømme rundt 75 minutter ut i kampen.

Jeg fikk heldigvis se flere scoringer før tiden var inne for å rømme. 11 minutter etter pausen fikk Leusel frispark, og dette ble langt mer effektivt enn utligningen i første omgang hadde vært ekspedert i mål til 3-1.

I en stadig kaldere novemberkveld ble det stadig enklere å forholde seg til at jeg skulle gjøre noe av det verste jeg vet og dra før kampen var over. Om det var kulden som fikk spillerne til å øke intensiteten vet jeg ikke, men det kom stadig villere taklinger, heldigvis uten at noen ble kvestet. I det 74. minutt kom så  4-1, og dermed konkluderte jeg med at jeg kunne gjøre som André og dra tidlig.

Som tenkt, så gjort. Jeg gikk opp til bilen, og satte kursen tilbake mot den europeiske finanshovedstaden. Da jeg kom til flyplassen gikk det overraskende greit å få levert tilbake leiebilen, og da jeg kom til køen til sikkerhetskontrollen innså jeg at det nok var helt greit at jeg hadde forlatt kampen da jeg gjorde. (Kampen endte forøvrig 4-1, så jeg gikk ikke glipp av noen scoringer)

Etter knappe to timer sovende i lufta ankom jeg igjen Gardermoen, hvor det var så mye kø i taxfree-en at det var totalt kaos i bagasjehåndteringsanlegget, men jeg kom meg etterhvert ut derfra og hjem til sofaen og et par episoder MasterChef Australia før leggetid. En flott tur med tre kamper på to dager!

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.