Hessenliga er det femte nivået i den tyske fotballpyramiden, og det øverste nivået på delstatsnivå. Kampen skulle ikke spilles på gresset på selve Herrenwaldstadion, dessverre vil kanskje noen si, mens jeg sier heldigvis ettersom snøværet da nok ville satt den i fare for avlysning. Det var altså en av de to kunstgressbanene på samme anlegg som skulle tas i bruk, og jeg fikk ruslet rundt og sett meg litt rundt inn mot kampstart.
Da kampen startet hadde det kommet en del tilskuere, men jeg mistenkte at kombinasjonen av en snøfylt formiddag og kunstgresskamp hadde gjort sitt til at det ikke var fler enn omlag 150 som var på plass for å se kampen. Jeg hadde observert noen i typisk tyske dongerivester fylt med tøymerker, og en i signert spillertrøye som kom drassende på en tromme, så jeg håpet at det kanskje likevel kunne bli litt liv fra tilskuerplass.
Hjemmefansen fikk innledningsvis nok å glede seg over, da det var de grønnkledde som kom klart best i gang, men dessverre uten at de fikk noen uttelling for overtaket. Som man så ofte ser når et innledende overtak ikke utnyttes kommer motstanderen og overtar etter en stund, og denne gangen slapp de å gjøre så mye innsats for det. Etter åtte minutters spill ble en av blåtrøyene felt i sekstenmeteren, og det ble dømt en straffe som var så klar at omtrent ingen protesterte. Straffesparket ble satt i mål, og gjestene ledet 0-1.
TSV fortsatte å kjøre kampen, men fortsatt ble det ikke produsert noe særlig. Det eneste nevneverdige som skjedde før pause var at en av hjemmelagets menn fikk gult kort for filming i en situasjon som jeg ikke umiddelbart var enig med dommer i at kvalifiserte til noe kort. Det sto derfor uansett fortsatt 0-1 da lagene tok pause, og jeg stimet mot kioskteltet for å skaffe meg en bratwurst med så mye sennep på at jeg var redd jeg skulle bli stoppa i tollen på vei hjem mistenkt for å forsøke å smugle sennep i barten.
Da andre omgang startet hadde været endret seg til det bedre. Sola var i ferd med å bryte gjennom skyene, og alt lå til rette for finfin høstfotball. Hjemmelaget fortsatte å dominere spillet, og etter vel fem minutter av omgangen fikk de lokale endelig noe å juble for da ballen ble hamret i mål til 1-1.
Ikke lenge etterpå leverte Eintracht (Jeg så for øvrig flere tilskuere på kampen med Eintracht Frankfurt-effekter på seg) et skudd som etter å ha truffet stolpen trillet på tvers av målet uten å gå inn. Skulle de klare å snu kampen, slik også hjemmelaget hadde gjort i gårdagens kamp?
Jeg kom litt etter utligningen i prat med en eldre herre, som virket veldig imponert over at jeg hadde tatt turen til Stadtallendorf for å se fotball. Jeg lovet ham å legge lenke til bildene mine på facebooken til klubben, og litt senere dukket han igjen opp og overrakte meg et klubbskjerf! Deilig å ha enda mer å varme seg med i den kalde novemberdagen.
Hjemmelagets supportere hadde så langt ikke gjort noe særlig av seg, men nå kom det endelig et par sanger fra dem, og med syngende supportere og meg i skjerf lå vel alt til rette for suksess for hjemmelaget?
Spoiler alert: Det gjorde det ikke. I det 74. minutt kom 1-2, og nå tok gjestene også mer over ute på banen. I Griesheim-forsvaret ble det feiret som om det var Buffon og Chiellini i Juventus' storhetstid når baller ble klarert, og i det 85. minutt kom spikeren i kista da et frispark ble ekspedert i mål.
Etter noen minutters overtid blåste dommeren av kampen med 1-3 i boka, og jeg hastet tilbake til bilen for å komme meg videre til dagens andre og turens siste kamp.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar