Skärhamn - Svenshögen 6-2

Etter ei fotballfri uke satte jeg igjen kursen mot Sverige, etter å ha funnet ut at det skulle spilles en treningskamp på øya Tjörn utenfor Stenungsund. Etter en liten pitstop på Systembolaget kjørte jeg på en liten sightseeingrunde i det idylliske lille stedet Skärhamn før jeg parkerte ved Tjørns Sparbank Arena, hvor det var klart for kamp mellom Skärhamns IK og Svenshögens SK.

Ved den høyst ordinære kunstgressbanen var det en høyst ekstraordinær tribune. Jeg priset meg lykkelig over muligheten for tak over hodet hvis det skulle komme nedbør, men etter å ha kjørt fra Oslo i et forferdelig vær var det uansett svært fint å se at det nå faktisk var flekker med blå himmel over meg!

Inn mot kampstart hadde det kommet rundt tjue tilskuere, og det vi innledningsvis fikk se var et dominerende hjemmelag. Faktisk var kampen tidvis så enveiskjørt at assistentdommeren på motsatt banehalvdel lot til å ha store problemer med å holde varmen i den sure høstvinden. De store sjansene lot tross overtaket vente på seg, og lite tydet på at dette skulle bli et målrikt oppgjør.

Mens jeg tuslet rundt banen begynte det å regne, men ikke nok til at jeg gadd å flykte under taket på tribunen på motsatt side. Heldigvis eskalerte det ikke, og jeg holdt meg akseptabelt tørr. Det hadde faktisk fortsatt å sige til litt publikum, og en god halvtime ut i kampen hadde nok antallet fordoblet seg fra da kampen startet.

I det 35. minutt så det et kort øyeblikk ut som om vertskapet skulle få noe å juble for. Etter en rekke hjørnespark endte ballen til slutt i nettet, men det ble raskt klart at dommeren korrekt hadde blåst av for angrep på keeper.

Gjestene fikk ikke lenge etter en enorm sjanse da et kanonskudd såvidt ble slått i stolpen av keeper, men nesten river som kjent ingen mann av hesten. Det var dermed fortsatt målløst, men halvanna minutt før pause så det ut som om gjestenes forsvar hadde gått tidlig i garderoben. Hjemmelaget takket og bukket, og hamret inn 1-0, en stilling som sto seg til pause.

Etter et kort opphold tok kampen til igjen, og jeg noterte meg at jeg ikke hadde sett feil da jeg syntes det så ut som begge målvaktene varmet opp sammen før kampen startet. I pausen byttet de lag, så det virket som om begge egentlig spilte for Skärhamn, og at Svenshögen ikke hadde med seg keeper i dag så for å få gjennomførte kampen ble det gjort på denne måten.

Bortelaget virket ut fra startblokkene i andre omgang veldig mye friskere enn de hadde vært før hvilen, så det var nok derfor et hardt slag for dem da det var hjemmelaget som økte ledelsen til 2-0 i det 52. minutt.

Etter dette tok de hvite og blå igjen mer over, men flere scoringer fikk vi ikke før keeperen i hjemmelagets mål forvillet seg ut på en liten bærtur, og Svenshögen reduserte til 2-1 like etter at timen var spilt.

Spenningen varte i knapt ti minutter, til hjemmelaget økte til 3-1 på en måte som fikk en av de orangekledtes stoppere til å komme med en massiv slakt av egen prestasjon.

Dommerne gjorde stort sett en grei jobb, og det var morsomt å stå bak der AD2 føk opp og ned langs sidelinja og høre hvordan hun kommuniserte med de andre gjennom intercomen. Det slutter virkelig ikke å overraske meg at dommere bruker intercom på så lavt nivå som en treningskamp mellom lag på nivå seks og sju i vårt naboland.

I det 83. minutt fikk vi på ny økt spenningen da fastlandsbeboerne igjen reduserte, men bare et drøyt minutt fikk vi så dagens lekreste mål da hjemmelaget igjen økte til tomålsledelse. Etter 4-2 så vertskapet seg aldri tilbake, og før dommeren blåste av fikk vi både 5-2 og 6-2.

Da kampen ble blåst av stormet jeg tilbake til bilen og satte kursen nordover igjen, denne gang over øya Orust, og etter å ha passert et skilt som advarte mot frosker kom jeg tilbake på fastlandet. Etter å ha stoppet på Nordby og tømt bagasjerommet for over 350 tomme vaniljecolabokser kjøpte jeg noen nye (fulle sådan), og fortsatt tilbake til tigerstaden.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.